Litt trist og lei.

Photobucket
Litt trist og lei. Det er ikke alltid like lett å være liten, altså! Men det er noe med grinebilder som bare fenger meg. Det er nydelig! Bare se på søteste Sofia. Vakker! Hugs.

Mormor.

PhotobucketPhotobucket
Mormor og Vilja. Er det ikke herlig? Disse bildene er fra forrige helg, men nå er jeg og Vilja plutselig tilbake på Frøya igjen. Veldig godt å komme frem, for det var en laaaaaang tur. For det første; for å rekke båten halv fem måtte jeg ta bussen til barnehagen halv to. Så ventet vi i nesten en time på buss fra barnehagen og ned til sentrum, så gikk vi til piren. Der måtte vi vente i tre kvarter på båten, og så er det selve reisen. Tre timer. Og tre timer bruker da å gå ganske så fort, men i dag satt det en tonedøv dame ikke så langt unna meg. Grunnen til at jeg med sikkerhet kan si at hun er tonedøv er rett og slett for at hun snakket falskt. Er det mulig, liksom? Å snakke falskt? Det ante jeg virkelig ikke, men hun hørtes helt seriøst verre ut enn en oppspilt fjortistass midt i stemmeskifte. Og da kan man jo lure på hvor selvinnsikten har blitt av, for tror du ikke denne damen nynnet og småsang også? Jeg tror det var på Michael Jackson, men hvem vet. Kanskje var det Røyksopp. Eller Knutsen og Ludvigsen. Eller Tina Turner.

Men joda, vi er kommet oss til Frøya i (relativt) god behold, og jeg er klar for en del jobbing (hurra!) og masse kos og lek. Å være på Frøya har nesten blitt som å være på hytta nå etter at vi flyttet. Frøya er der man bare kan slappe av, gå på blades og kose seg! Herlig, herlig. Jeg får den derre hytteroen. Den etterlengtede hytteroen. Og apropos blades; jeg utnytter alle muligheter til en tur, så nå stikker jeg. Jeg gjentar meg selv (nok en gang); herlig!