Glemte minner bortgjemt i esker.

Når man bestemmer seg for å lete etter en spesifikk ting på loftet blant alle bortgjemte, nedstøvede esker, finner man alltid mye annet enn det man faktisk leter etter. I dag håpte jeg å finne et armbånd som jeg vet ligger blant alt rotet oppe på loftet et sted, men i stedet fant jeg minner. Minner pakket ned og gjemt i en veldig liten kommode. Minner i form av små brev som «skjult» ble sendt rundt i klasserommet, fra elev til elev helt til den kom frem til rett person. Han. Jeg var tydeligvis veldig forelsket, for i brevet jeg hadde skrevet stod det «Jeg elsker deg» med store bokstaver. Utallige hjerter kranset rundt ordene, antagelig bare for å visualisere at jeg visste hva ordet «elsker» betydde, selv om sannheten var at jeg ikke hadde peiling. Jeg var jo bare ti.

Utrolig hva gjemte og glemte saker får en til å huske. Små saker kan ha stor verdi. Det er både humoristisk og hyggelig å tenke tilbake på da vi assosierte klinelåter på ungdomsklubben og kyssing i skolekorridorene med kjærlighet. Ekte kjærlighet som skulle vare for bestandig. Det er både humoristisk og hyggelig å tenke tilbake på overraskelsen vi fikk da dette ikke ble tilfellet, og det ble slutt med den store kjærligheten bare etter få dager. Det er både humoristisk og hyggelig å tenke tilbake på hvor smertefullt det i øyeblikket var, på tross av at det ikke var kjærlighet, og at smerten var borte raskere enn halvparten av tiden forholdet varte. Med andre ord; det tok ikke akkurat lang tid. Og sist, men ikke minst; det er både humoristisk og hyggelig å tenke tilbake på at neste dag dukket den store kjærligheten opp – igjen -, og denne gangen var det helt på ordentlig.>