Hidden.>

Puh. Det er når jeg blir sliten av å ta bilder av meg selv at jeg skjønner at jeg bør fikse utløserknappen til kameraet. Jeg får ikke til å ta bilder av meg selv uten den, det er jo ingen av bildene som blir bra, og det suger. Da er det waste of time, og jeg kunne heller brukt tiden på å sove. Noe jeg ikke gjorde i natt. Omtrent. Som sagt; puh. Aaanyways.

I dag har jeg holdt meg inne, og det trenger jeg vel ikke skjemmes over med tanke på været. Ingenting minner om sommer, og det er jo litt trist. Det er jo snart juli. Juli. Vi kan telle varme, sommerlige solskinnsdager som har vært på ei hånd.

I dag ringte det på døra, og jeg trodde det var Gina som skulle si ha det før hun dro til Trondheim, så jeg tuslet ned i nattkjolen med en trøtt og sinna Vilja i armene og åpnet døra. Til min store overraskelse var det ikke Gina som stod der, men en postmann som ville gi meg en pakke. Det var jo i og for seg helt greit, jeg hadde jo på meg jeans under nattkjolen, så jeg hadde jo ingenting å være flau over. Mannen merket sikkert ikke at det var en nattkjole engang heller, for menn tenker ikke over sånt. Da jeg i ettertid så meg i speilet oppdaget jeg derimot at jeg ikke hadde brydd meg om å trekke opp kjolen over puppene etter amming, så postmannen hadde antagelig sett både bh og ammeinnlegg, stakkars. Da følte jeg meg fresh du. Og smart. Og overhodet ikke bittelitt flau. Jeje.

I dag har jeg vært for trøtt til å gjøre noe, og jeg er egentlig for trøtt til å blogge også. (Dermed avslutter jeg sånn helt plutselig akkurat nå.)