I just can’t help myself…>


I just can't help myself. Jeg MÅ poste fler bilder av Vilja.

To bilder av Vilja i sin fine solhatt. Hun koste seg ute i solen i går, og det var deilig å se henne le uten stopp. Det ble selvfølgelig filmet, og vi skal ikke se bort i fra at det kommer en film med diverse klipp av Vilja i nærmeste fremtid. Jeg tror seriøst det ikke finnes noe bedre enn å høre babyen sin le altså. Ingenting er så nydelig som det. Det er skikkelig klisjè, og jeg hater egentlig klisjeer (for hvem vil vel være som alle andre, hvem vil vel si noe tusentalls har sagt før?), men det bare er sånn. Det er sant. Gleden sprer seg med ett rundt omkring i hele kroppen, og jeg føler på meg at jeg har verdens største tannkjøttglis. Det er ikke mulig å la være. Men nå er det badetid. Hejdå!

>

Mingelbilder fra i går.>


Meg. (Med nye silikonlepper!)

Eirik og June.

Tina.

Første Carlsbergen på lenge.

Åge og Nora.

Litt bilder fra i går. Jeg hadde det kjempegøy på vorspiel hos Andrea og Richard (som dessverre ikke er avbildet ovenfor), og kjente virkning etter en halv halvliter. Det sier kanskje litt om hvor lenge det er siden jeg har rørt alkohol. Vel, uansett. Hadde det som sagt utrolig koselig, og fikk snakket masse med venner jeg ikke har sett på en stund. Vi dro derfra i tolvtiden, og jeg var hjemme klokka ett. Det var med andre ord ikke særlig gøy «ute på byen». Jeg dro hjem til Kaj og Vilja, og i veska hadde jeg tre øl. Det ble bare tre halvlitere og en halv drink på meg, og glad er jeg for det. Nå er formen finfin, Vilja har fått mat på den ordentlige måten og jeg har energi nok til å være mamma i dag også. ♥

>

Another brick in the wall.>


Jeans fra Gina Tricot, svart singlet fra H&M, hvit topp fra Bik Bok, sko fra Skopunkten. Foto: Kaj.

Dagens, selv om jeansen ble byttet ut med ei oppbretta joggebukse etterhvert. Men nå skal jeg bytte klær igjen, for vet dere hva? Jeg skal på fest i kveld! Det blir nok verken senkveld eller store mengder alkohol på meg, men allikevel. Jeg skal ut. Jeg grugleder meg. Det skal bli godt å ta noen øl med venner, men det blir fælt å ikke være hos Vilja når hun skal legge seg for natten. Men Kaj skal jo være hjemme, så jeg vet jo at hun har det veldig bra. Ingenting å bekymre seg for.

Nå må jeg rote rundt i klesskapet mitt for å se om jeg finner noe jeg kan ha på meg i kveld. Alltid like lett… Hvorfor blir man aldri fornøyd med klærne sine når man skal på fest? Og på en skala fra en til ti; hvor irriterende er det ikke at posten stengte klokka ett i stedet for to i dag, noe som resulterte i at pakken min fra Forever21 fremdeles ligger der? Kremt. Too bad for me. Ciao.

>

Strawberry girl.>

I dag er det tjueto grader i skyggen, lett bris og stekende sol. Det er også jordbær, vannmelon, solkrem, grillmat og trilletur. For en herlig lørdag, dere! Vilja var også med ut på verandaen en liten tur i dag, før hun ble trøtt og sint og lei. Nå ligger hun og slapper av i armene mine, og jeg benytter sjansen til å blogge et av mange planlagte innlegg for dagen. For ja, jeg har mer. Jeg tror bloggemotivasjonen kom sammen med det fine været, jeg! Og det er herlig. Av og til kan jo blogging bli mer stress enn gøy, men nå er det virkelig gøy igjen. Hurra for det, hurra for fint vær og hurra for Viljanusk som er så god. Og Kaj selvfølgelig, som er så flink til å bygge platting. Later!

>

Et innlegg om inspirerende bloggere.>

Jeg fikk plutselig en trang til å skrive litt om andre bloggere, jeg. Det som er så gøy med blogging er at man kan se hvor mange fantastiske mennesker det er der ute, og hvor mange sterke mennesker som åpent forteller hva de sliter med. Ja, for sterke mennesker kan også slite. Det er vel kanskje slik at de som sliter litt blir sterkest? Det forundrer meg av og til hvor… jeg vet ikke helt hvordan jeg skal ordlegge meg. Hvor… fantastiske og utrolige unge mennesker kan være. Hvor inspirerende de kan være. Ta Sofsen som et eksempel. Ei herlig jente som forteller åpent om hvordan det er å leve med diagnosene ADHD og tourettes, og dessuten det å ha to mammaer. (Selv om det er viktig å understreke at hun også har en far, hihi.) Ei sterk jente som forteller og deler, slik at vi kanskje kan komme oss forbi alle fordommer og meninger vi måtte ha i utgangspunktet.

Eller ta Regine Stokke som et nytt eksempel. Ei sterk og inspirerende jente som må ta opp kampen om liv og død altfor tidlig. Syttenåringen som kjemper mot sykdom. Det er sterkt.

Som nevnt over; det finnes så mange fantastiske mennesker som inspirerer, og det forundrer meg litt hvor utrolig mye sjalusien brer seg, også i bloggverden, når noen utmerker seg. At Regine Stokke har blitt kalt «ei jævla PR-kåt krefthore» sier mer enn nok om den saken. Jeg forstår det ikke. Jeg forstår ikke at det er mulig. Jeg syns vi er for dårlige til å skryte av de vi beundrer. Vi er for dårlige til å innrømme at noen fortjener mer oppmerksomhet enn oss selv eller er flinkere enn oss selv. Eller føler vi kanskje at vi er best i alt, og ikke får den oppmerksomheten vi fortjener? «Hvorfor fokuserer media så mye på den jævla PR-kåta krefthora, når jeg sliter så mye med hva jeg skal ha på meg i dag?» Satt på spissen, but still. Føler mange av oss oversett? Legger vi ikke merke til hvor små problemene våre er, i den store sammenhengen? Hvorfor skal alt alltid handle om oss selv?

Jeg kunne nevnt flerfoldige bloggere her, men nå har jeg faktisk ikke tid til å skrive mer (Vilja krever oppmerksomhet), og dessuten hadde det nok blitt litt i det lengste laget om jeg skulle ha fortsatt nå. Jeg er likevel interessert i å høre om hvilke bloggere som inspirerer deg? Og hvorfor?>

Fashion Against Aids 09.>

Disse to plaggene har jeg lyst å sikre meg i årets Fashion Against Aids. Jeg liker dem, spesielt skjorten som Moby har designet. Den var jo kulest av alt der inne. Føler nesten jeg kan kjøpe disse to med god samvittighet, så støtter jeg den gode saken også. Så… tror jeg bestiller disse,  jeg. Jeg har lite t-skjorter, så det trenger jeg uansett. Ro, ro til fiskeskjær… Fant du noe du likte i årets Fashion Against Aids?

>

Thursday 11:04.>


Nusket mitt i sauepysjen sin fra H&M.

God morgen! Eller rettere sagt dag. I dag sov vi lenge, for jeg var for trøtt til å stå opp. Godt å sove litt ekstra en gang i blant. Men nå skal jeg rydde hus, for det er mildt sagt skittent og rotete her. Åh, jeg er så dårlig på sånt. Jeg bestemmer meg for å holde det ryddig, rent og pent, men etter to dager er det like ille igjen. Jeg syns det er så lettvint å hive alt som ligger i veien på spisebordet for eksempel. Eller legge fra meg klærne på badegulvet. Eller sette fatet og glasset mitt på kjøkkenbenken i stedet for i oppvask- maskina. Jeg skjerpe meg, og tar gjerne i mot tips til hvordan jeg kan klare det. Når det ikke kommer naturlig, er man fint nødt til å tvinge det frem. Som sagt; gi meg gjerne tips om du er flink til å rydde, vaske og legge ting på plass. Ciao!

>

I kjøleskapet.>

Endelig har butikkene her også fått inn jordbær (som faktisk smaker jordbær, og ikke… noe annet), og vi måtte selvfølgelig kjøpe litt.  Og siden 24-melka har blitt sporløst forsvunnet, har jeg erstattet den med Q-melk. For melk må man jo ha (litt) av, og jeg velger heller sjokomelk enn vanlig, kjedelig melk. Men hvorfor forsvant 24? Den var absolutt best, og rimelig sunn i tillegg også, om man i det hele tatt kan kalle sjokomelk sunt. Men nå er det tid for Viljakveldsmat, men det blir nok verken jordbær eller sjokolademelk. Hun holder seg til mammamelk enn så lenge. Ciao.

>

731 dager.>


Tatt med selvutløser, oktober 2008.

Slenger bare ut et bilde av meg og Kaj fra i oktober i fjor – da vi var på Kreta. Vi hadde jo toårsdag i går, så da passer det vel godt å legge ut et gammelt favorittbilde. Det er stort sett det jeg rekker å poste nå, for vi skal nemlig til Trondheim en liten tur igjen. Skal dra hjem igjen i dag også da, så det blir bare en liten dagstur. Nå drar vi! Ciao.

>

Black and white.>


Hatt, skjerf og mc-jakke fra H&M, genser fra KappAhl, shorts og strømpebukse fra Gina Tricot, sko fra Ellos. Foto: Kaj

Det ble ingen dupp på sofaen i dag, for Vilja bestemte seg for å sove i ti minutter. Før jeg hadde rukket å sovne, hadde altså hun våknet igjen. Typisk. Så nå er jeg rimelig trøtt, og i frykt for at dere skal legge merke til de svære ringene under øynene mine valgte jeg to bilder hvor jeg ikke ser i kameraet i dag. Neida, det er da ikke ille. Det er rimelig tilfeldig at jeg ikke ser i kameraet på noen av bildene, men det er jo absolutt ikke interessant, så nå skal jeg slutte å mase om det. I dag har jeg og Kaj vært sammen i to fantastiske år, og vi feirer med safarikjeks og løfter om at det skal bli uendelig mange fler. År altå, ikke kjeks, selv om vi antagelig kommer til å kjøpe mye kjeks i årene fremover også. Ciao!

>