Først og fremst må jeg fortelle om hva som vekte meg fra min dype søvn i tretida i natt. Naboen (vi* bor i tomannsbolig, så naboen er vegg i vegg med oss.) hadde fest i gårkveld. En fest som skulle vise seg å vare til klokka halv elleve denne morgenen. Det gjør faktisk ingenting for meg; jeg sover like godt uansett hvor jeg er og hva som skjer. Nesten, i hvertfall. Våkna som sagt i tretida. Da var det et kjærestepar som krangla rett utenfor soveromsvinduet vårt. De ropte og hylte på den måten bare trøndere kan. Bannordene fløy frem og tilbake. Dette skulle vise seg å gi meg latterkrampe. Jeg vet hvem paret er; jeg har hørt de krangle før for å si det sånn. Det hender tydeligvis ikke sjelden.
Uansett; dette paret var virkelig sinte. Fulle og sinte. Fulle og sinte mennesker sier utrolig mye rart som lett kan misoppfattes til noe helt annet enn det er. Som f.eks. dette. Mr.X (de må da vel få være anonyme, på tross av at omtrent hele nabolaget garantert hørte hvert ord av det som ble ropt) ropte plutselig, unnskyld språket, «langt oppi rævhullet!» (rompehullet, om du ikke forstod det). Dette ropte han et par ganger mens kjæresten skreik, gråt og ropte at det gjorde vondt. Hvordan skal man tolke dette…? Jeg fikk virkelig mine egne tanker om hva som foregikk ute på gårdsplassen da Mr.Xs kjæreste skreik og gråt for at det var kaldt. Veldig, veldig kaldt var det. Hun frøys. Underlig, underlig.
Ikke lenge etter alt dette ropte Mr.X til den skrikende dama si: «Du tror jeg er rasist du, men jeg har faktisk fadderbarn!» Hysterisk morsomt for meg som var aldeles overtrøtt, og aldeles edru. Spesielt siden jeg vet at dette mennesket har banket opp innvandrere på grunn av hudfargen deres.
*Vi er meg, kjæresten min, Kaj,. og hunden vår Sala. En superduperfin golden retriever.
Over til noe helt annet.
Jeg vet at jeg lovte outfitbilder, men desverre så rakk jeg ikke ta bilder på fredagen, og jeg gidder ikke ta på meg alle klærne jeg hadde på bare for å ta bilder. Det orker jeg rett og slett ikke, spesielt ikke i dag. Har vært på dansing i dag også, og har gjort like lite som dagen før, bortsett fra at i dag styrte jeg musikken i stedet for å filme dansinga. That's it. Det var alt jeg gjorde. Skremmende lite, og ikke minst deprimerende lite. Jeg har så veldig, veldig lyst til å danse!
Nå har jeg atlså kommet meg hjem. Har nettopp spist en hjemmelaget kyllingsalat. Hjemmelaget = ikke kjøpt i salatbar på butikken. Godis, godis.
Nå skal jeg snart se film med brosjan, så hejdå.
Klem
>
