Nå har jeg nettopp spist muffins og sett Unge Mødre på tv. Jeg vet ikke helt hvorfor jeg gidder å se det, for nesten alle der irriterer meg. Jeg har nesten ingenting til felles med noen av dem, bortsett fra at jeg også skal bli en ung mamma. Der stopper likheten med de fleste av dem. Jeg ser på jenter som føler de går glipp av ungdomstiden sin på grunn av den lille menneskeklumpen de plutselig fikk kastet i hendene sine. Jeg ser på jenter som ble sjokkerte over graviditeten, men som helt ærlig svarer «nei, det brukte jeg nok ikke» når spørsmålet om prevensjon dukker opp. Jeg ser på jenter som fremdeles lever i sin egen lille boble, på tross av det store steget de har valgt å tatt. På tross av den lille menneskeklumpen de holder i hendene sine. På tross av omstendighetene.
Det er ikke meg. Det er så absolutt ikke meg. Heldigvis.
>
