Småbildene: 1. Henrik. 2. Utsikt fra verandaen. 3. Kajsnupp. 4. Meg og Kaj.
Da har vi kommet oss hjem fra middag med mamma og kjæresten hennes. De er også her, nemlig. Og foreldrene til Kaj. Og søstra, kjæresten hennes og Henrik, sønnen deres. Henrik må være den søteste ungen jeg vet av. Han er supersøt, men babyen vår kommer selvfølgelig til å bli enda søtere. I hvertfall minst like søt. Apropos babyen. Jeg er sikker på at han/hun har AD/HD. Det sparkes ofte, og av og til så hardt at jeg skvetter til. Det er selvfølgelig bare godt. Nå kan det vises på magen også, og den som legger hånda si på magen min kan lett kjenne et spark om timinga er rett. Nå er det ikke bare jeg som kan kjenne at jeg er gravid. Nå er det ikke bare vi som vet det som kan se det heller. Nå er jeg virkelig gravid. Helt på ordentlig!
Nå skal jeg legge meg. Klokka er halv tolv her, og jeg er altfor sliten til å skrive godt. Må selvfølgelig også lade opp batteriene før en ny dag med sol, tjueni varmegrader og bading. Greit å komme seg ganske tidlig i seng, for jeg er ikke den som ligger på hotellrommet hele morgenen. Jeg er den som våkner klokka ti over åtte for å være først på stranda, selv om at det selvfølgelig aldri skjer. Jeg våkner ti over åtte, men sovner like lett igjen. Dermed skal jeg legge meg nå, så jeg slipper å sove bort halve morgendagen. Men, først må jeg komme med et råd. Aldri, aldri, aldri, ALDRI glem å smøre vristen med solkrem. Jeg har fått pølseføtter av dimensjoner. Og det gjør vondt. Natta!
>
