I dag sovna jeg av. Skulle på skolen til fem over åtte, men klokka ringte ikke. Det var vel kanskje ikke så rart, for jeg hadde ikke slått den på. Jeg våkna tidlig av måseskrik en eller annen gang i dag. Sola hadde sneket seg forbi gardinene og inn på soveromsveggen. Likevel lukka jeg øynene, snudde litt på meg og sovnet på nytt. Jeg burde vel forstå at klokka hadde passert tiden-jeg-skal-opp-på, men nei. Det gjorde jeg ikke. Kanskje forstod jeg det sånn helt egentlig, men lot være å våkne. Kanskje underbevisstheten min mente jeg fortjente å sove litt ekstra i dag. Kanskje var det underbevisstheten som i utganspunktet glemte å slå på alarmen.
Det er sol i dag også. Jeg tror nesten værguden har hørt bønnen min, og det er nesten for godt til å være sant. Sommeren gjør meg glad. Gladere enn vanlig. Jeg blir til og med mer forelska, selv om jeg er utrolig forelska fra før. Æsj, så… uorginalt av meg, men det er sant. Eller jeg kan skylde på solstikk. (?)
Jeg har tidligere skrevet om at ordet «hat» blir misbrukt, og det blir vel ordet «elske» også. Likevel kan jeg med hånden på hjertet si at jeg elsker sommer. Jeg elsker sol. Jeg elsker Sala som er både utrolig tøff og søt med solbriller. Jeg elsker lyden av små fugler som kvitrer mens de lager reir inni hustaket mitt. Jeg elsker blomster som setter preg på våren. Jeg elsker ferie. Jeg elsker blå himmel. Jeg elsker å le. Jeg elsker vann. Jeg elsker syden. Jeg elsker is. Jeg elsker stranda. Jeg elsker å trene. Jeg elsker å elske. Jeg elsker Kaizers Orchestra, og sist, men absolutt ikke minst; Jeg elsker Kaj.
Hva elsker du? >
