(Overskrifta er på grunn av en Kaizersplakat som hang på Vega.)
Da har vi kommet oss hjem fra Køben. Jeg er trøtt, utmattet og sulten, så hvordan jeg skal klare å lage et godt innlegg nå aner jeg ikke. Jeg prøver likevel, for jeg er sikker på at om jeg utsetter det kommer det nok til å bli utsatt helt til i morgen – og det vil jeg ikke. At jeg er trøtt, utmattet og sulten er vel kanskje ikke det største problemet heller, faktisk. Det største problemet er hvordan jeg skal angripe dette innlegget. Det er virkelig vanskelig å skrive om en slik helg. Ikke for at den har vært så kjedelig at det ikke er noe å skrive om, men tvert i mot. Jeg er sikker på at innlegget kunne blitt så langt at bare jeg selv hadde gidda å lest hele, men jeg skal prøve å beherske det siden jeg gjerne ønsker andre besøkende enn meg selv.
Først må det sies at jeg har hatt min første vårdag. Været i Køben var fantastisk. Jeg gikk faktisk i t-skjorte hele dagen. Sol, varme og shopping er ikke akkurat så veldig ille, selv om føttene mine tidlig sa i fra om at de ikke ville være med på noen lang og hektisk dag. Føttene hadde selvsagt ikke noe de skulle ha sagt, og det ble en lang dag med mye gåing. Bilder av mine kjøp kommer i morgen.
På min første vårdag sier det seg (nesten) selv at soft-is er et must. Jeg og Kaj sto derfor i ei enormt lang kø for å få de etterlengta soft-isene våre. Vi var tydeligvis ikke de eneste som forbinder sol med soft-is. Legg spesielt merke til at jeg spiser soft-is med hele ansiktet. (Se nesen.)
Etter en lang dag med shopping ble det altså Kaizerskonsert. Jeg skal ikke skrive langt om dette, for det er faktisk umulig å beskrive Kaizerskonserter. Det var fantastisk bra, som alltid, og jeg må bare få sagt at Geoff Berner er utrolig bra som oppvarming. Morsom mann med morsom musikk. Så, over til Kaizers: det er faktisk rart at jeg har stemme igjen etter en slik konsert, men det har jeg altså. De åpna med Maskineri og avslutta med Die Polizei, og jeg tror jeg snakker helt sant om jeg sier at jeg sang nok for alle Kaizersfans som ikke var på konserten. Jeg gjorde i allefall mitt beste.
Bildene sier ikke nok om hvor fantastisk denne konsertopplevelsen var, men jeg filma heldigvis litt også. Lyden ble overraskende bra, noe som fikk meg til å irritere meg over at jeg ikke filma mer. Har planer om en liten, kort videoblogg, men da må jeg først få snudd filmen. Jeg filma nemlig feil vei. Noen som vet noe om dette?
Til så lenge kan dere misunne meg ved synet av disse bildene jeg tok med det nye kameraet mitt. Gud, hvor jeg savna speilreflekskameraet mitt, men bildene ble for all del ikke så verst. Mange av de ble faktisk ganske kule. Jeg skulle ønske jeg hadde pressekort. Jeg skulle ønske det var meg som løp både foran og bak scenen og trykket febrilsk på et speilreflekskamera. Jeg vil, jeg vil!
Til så lenge kan dere misunne meg ved synet av disse bildene jeg tok med det nye kameraet mitt. Gud, hvor jeg savna speilreflekskameraet mitt, men bildene ble for all del ikke så verst. Mange av de ble faktisk ganske kule. Jeg skulle ønske jeg hadde pressekort. Jeg skulle ønske det var meg som løp både foran og bak scenen og trykket febrilsk på et speilreflekskamera. Jeg vil, jeg vil!
UPDATE: Jeg fant ut hvordan jeg roterer filmer. Jippi!
>
