Kaffe og PacManKake. Farlig fælt og farlig godt. Dette er to av mine fiender. Gulkaken (her i PacMan-form) er min fiende på grunn av den utrolig gode smaken. Når det kommer til denne kaka er jeg kakemonster. Skikkelig kakemonster. Kaffe derimot. Jeg er absolutt ikke noe kaffemonster. Jeg hater kaffe. Jeg blir aldri voksen nok til å like kaffe, selv om jeg febrilsk prøvde å presse i meg en kopp da jeg var fjorten, bare for å virke voksen. Utrolig dumt gjort. Tror jeg var kvalm i flere timer etterpå. Jeg hater kaffe. Jeg hater iskaffe. Jeg skal aldri lære meg å drikke kaffe, og jeg skal aldri presse i meg en kopp bare for å virke voksen igjen. Aldri.
Hva av mat liker du kjempegodt? Hva liker du absolutt ikke?
Forresten. Jeg bil bruke dette ellers så fine blogginnlegget, med bilde av kake og greier, til å ytre noen meninger. Siden jeg er så godt i gang med å fortelle at jeg ikke liker kaffe har jeg bestemt meg for å fortelle om fler ting jeg ikke liker. Ting som irriterer meg smått. (jeg irriterer meg aldri stort over småting, men jeg kan irritere meg smått over dem. Det er da lov?)
For det første: jeg liker ikke å få kommentarer som ikke har noe med bloggen min eller innlegget å gjøre. Om du skal skrive «takk for kommentaren» eller noe lignende kan du for guds skyld skrive det i din egen blogg (da får du fler kommentarer også, tenk på det.) Slike kommentarer blir slettet på min blogg. Om du ikke finner noe du syns er bra nok til å kommentere på bloggen min skal du få slippe. Ingen kommenteringstvang her. (Føler meg litt slem nå, så jeg må nesten si unnskyld i parentes. Unnskyld. Det er ikke meningen å virke kvass.)
Jeg svarer altså på spørsmål jeg får i mitt eget kommentarfelt, for det ønsker jeg at andre skal gjøre. Da må dere dessuten komme tilbake til bloggen min for å få svar. Det er vel ikke så dumt. Markedsføring, dere. Markedsføring.
For det andre. Jeg liker ikke overlegne bloggere. Jeg liker ikke bloggere som forventer å få kommentarer når de ikke kommenterer på noen blogger selv. Svelg stoltheten deres, vær så snill. Du blir ikke mindre stjerne av å gi en kommentar eller to. Det tar det to sekunder å skrive en liten kommentar, og kanskje to til for å poste den. Det har du vel tid til?
For det tredje. Ikke overdriv videoblogginga. Videoblogger trekker selvfølgelig fler lesere, men om du poster fem hver dag mister du nok den virkningen. Man skal ha noe å glede seg til, ikke sant?
For det første: jeg liker ikke å få kommentarer som ikke har noe med bloggen min eller innlegget å gjøre. Om du skal skrive «takk for kommentaren» eller noe lignende kan du for guds skyld skrive det i din egen blogg (da får du fler kommentarer også, tenk på det.) Slike kommentarer blir slettet på min blogg. Om du ikke finner noe du syns er bra nok til å kommentere på bloggen min skal du få slippe. Ingen kommenteringstvang her. (Føler meg litt slem nå, så jeg må nesten si unnskyld i parentes. Unnskyld. Det er ikke meningen å virke kvass.)
Jeg svarer altså på spørsmål jeg får i mitt eget kommentarfelt, for det ønsker jeg at andre skal gjøre. Da må dere dessuten komme tilbake til bloggen min for å få svar. Det er vel ikke så dumt. Markedsføring, dere. Markedsføring.
For det andre. Jeg liker ikke overlegne bloggere. Jeg liker ikke bloggere som forventer å få kommentarer når de ikke kommenterer på noen blogger selv. Svelg stoltheten deres, vær så snill. Du blir ikke mindre stjerne av å gi en kommentar eller to. Det tar det to sekunder å skrive en liten kommentar, og kanskje to til for å poste den. Det har du vel tid til?
For det tredje. Ikke overdriv videoblogginga. Videoblogger trekker selvfølgelig fler lesere, men om du poster fem hver dag mister du nok den virkningen. Man skal ha noe å glede seg til, ikke sant?
>
