Nesten hver morgen har jeg det samme problemet. Jeg våkner av mobilalarmen klokka syv nesten hver morgen. Nick Caves vakre stemme er aldeles ikke det verste å våkne til, men alikevel. Jeg liker ikke å våkne tidlig om morgenen. Jeg er ikke sur eller noe, det er ikke det som er problemet. Problemet er at jeg hver morgen våkner opp til «Fashion Emergency.» Jeg ser på klærne mine som ligger rundt omkring i tre forskjellige rom (alle i hver sin haug, omtrent..) og lurer: hva faen skal jeg ha på meg i dag?
Jeg finner omsider ett plagg jeg vil ha på meg. Nå mangler bare resten. Jeg ser det for meg; jeg ser hele antrekket for meg nå. Jeg vet hva jeg vil ha. Nå kommer problem nummer to (eller tre? Har like lite oversikt over hvor mange problem jeg nå har nevnt som jeg har over klærne som ligger i skapet mitt). Hvor finner jeg den hvite toppen som passer så fint til vesten og akkurat den buksa der? Hvor har jeg lagt den?
Jeg finner den altså ikke. Slik er det alltid. Det er alltid et eneste lite plagg som ødelegger hele greiene. Jeg må da finne et nytt outfit, og i alt dette stresset rekker jeg å tenke at jeg har alt for lite klær, og alt for dårlig orden.
Så, slik er morgenen. Deretter kommer sminkinga. Jeg er svært dårlig på å sminke meg under press. Det er noe jeg må øve mer på, tror jeg. Hvordan overlever vi kvinner? En slik start på morgenen er absolutt ikke et godt utgangspunkt for resten av dagen…
>
