One night last year

rausraus2raus3raus4Vær så god! Maks god kvalitet, mobilkamera i mørket og greier.

Jeg var jo så ekstremt dårlig til å blogge i høst, så derfor kommer det litt «ettersleng» nå i år. (Hæhæ, uvant å snakke om 2015 som i fjor. 2016 er her! Iiiik! Im getting old…) Jeg, Jeanette og Elin (Elin kan dere se på bildet over her) dro på komishowet «Absolutt julebord» med Terje Sporsem, Ørjan Burøe, Dag Sørås og Stig Frode Henriksen og lo oss omtrent forderva, før vi dro videre til Raus. Showet var virkelig bra spør du meg, selv om kritikeren i Adresseavisen var hakket mer kritisk. Det var i alle fall en veldig gøy kveld fra start til slutt! Du vet, en av de kveldene hvor du sitter hjemme i sofaen uten noen som helst planer, og plutselig så befinner man seg på show med en øl i hånda. Impulsivt. Det er alltid da det blir gøyest!

Three

nysanne

ny111

flippedthree

Fotograf: Drea Karlsen // Drea Photography
Modell: Sanne B. // Trend Models
Make up & Styling: Karoline Aasbø
Assistent: Daniel Johansen

I det siste har det kommet så mange bilder av meg selv, og så mange lange tekster, så nå kommer det tre bilder jeg har tatt nå i høst. Enkelt og greit. Hugs.

Utblåsning

peaceout

Peace out

Jeg er så jævla lei! Sånn dønn ærlig – jeg er så lei at jeg ikke lenger har lyst til å diskutere, men krangle. Kjefte! Jeg mener ikke jeg alltid har rett i alle diskusjoner, men det er allikevel noe som plager vettet av meg. Og det er at man i dagens samfunn skal være så jævla overbeskyttende. Eksempler: Deltar man på den der 100 dager uten (unødvendig) sukker-challengen på Facebook, så er man med å øke andel spiseforstyrrelser blant ungdom. Øke press om å se bra og slank ut. Skriver man et humoristisk blogginnlegg om folks adferd på trikken, så skaper man sosial angst hos folk. Skyter man opp raketter på nyttårsaften, gir man barn dårlige verdier i livet. Tar man bilder av seg selv og poster i sosiale medier, så skryter man av sine perfekte liv – som igjen er med på å skade andre mennesker på et psykologisk plan. Sophie Elise er skyld i en hel masse. Jeg er skyld i en hel masse. Enkeltpersoner er skyld i alt vondt. Mine og dine valg påvirker alle andres valg. De har ingen egen fri vilje. De styres av andres valg. Andres tabber. Andres feile valg. Andres meninger. Andres måter å leve livene sine på. Hva skal man kunne gjøre i dag, uten å få vekten av hele psykiatrien på skuldrene?

Jeg har både slitt med angst og depresjoner, og jeg skylder ikke på noen andre. Det er ingen andres feil. Det er ikke min feil heller, det bare er sånn. Det er livet. Sånn ble det bare. Kanskje har samfunnet påvirket det til en viss grad, men det har da ingenting med Sophie Elise å gjøre! Ikke andre jenter heller. Ikke mennesker som blogger humoristisk om folk på trikken. Jeg leter ikke etter noen å skylde på. Noen å peke på, og si at de ikke skjønner hva de gjør og hvordan de påvirker. At de ikke skjønner hva de er skyld i. I stedet anerkjenner jeg mine problemer. Mine usikkerheter – for ja, selvfølgelig er jeg usikker på meg selv i blant! Ja, selvfølgelig er jeg misunnelig på en hel bråte av jenter som jeg til tider skulle jeg ønske var som. Penere jenter, flinkere jenter, mer suksessfulle jenter. Men det er da for faen ikke deres feil. Det er mine problemer, og om jeg ikke klarer å takle det på egenhånd, så bør jeg søke hjelp for å kunne bli så frisk fra mine problemer at jeg fungerer normalt i samfunnet.

Joda, jeg forstår jo jeg også at det finnes en hel masse press og dårlig innflytelse. Det finnes en hel masse som påvirker alle av oss. Det er ikke lett å vokse opp i dag. Jeg tenker mye på det med tanke på Vilja. Jeg gruer meg til alle problemene jeg vet kommer. Selvbilde, selvtillit, faren for å utvikle spiseforstyrrelser, føle at man ikke strekker til og alt annet som gjør det vanskelig å være ung i dag. Men poenget mitt er at man kan ikke skylde på enkeltmennesker eller enkelthendelser. Jeg liker ikke at enkeltpersoner skal bli skyteskiva for en hel generasjon. Det er et samfunnsproblem – ikke et problem som er der på grunn av Sophie Elise. Eller meg. Eller deg. Eller blogginnlegg om mennesker på trikken. Kan vi ikke heller begynne å prate om hvor problemene egentlig ligger?

New Years Eve

dreamakeupnyyyyybwnewyearnew

Her kommer noen bilder av meg fra i går. Nyttårsaften ble feiret sammen med Vilja hos mamma på Frøya, og Vilja holdt seg – med hjelp fra den jevngamle gutten til tante – våken helt til klokka tolv! Derfor ble det altså raketter og stjerneskudd på oss alle sammen. Men tror du hun sover lenge om hun legger seg klokka ett da? Nei, stemmer. Det gjør hun ikke. Gjeeeeesp! Anyways, godt nyttår alle! I 2016 skal både jeg og bloggen opp og frem! Og ja! Ny header ble det forresten også. Jeg var så utrolig lei den forrige. Den begynte jo å bli noen måneder gammel nå, lissom… Hugs.

Året 2015, del 3

I september dro jeg, Vilja, mamma og Brynjulf på bobiltur til Namskogan, hvor vi besøkte familieparken!viljadiner-2 sun

Jeg tok svarthvitt-bilder i parken. Veldig interessant, I know, men… Jeg liker bildet, jeg.birds

I oktober fortsatte jeg med svarthvitt, og tok bilder av blant annet Hold Fast på Familien.

holdfast

Så begynte jeg å ta så mange fashionshoots som jeg fikk tid til. Det startet med Caroline som går på make up-linjen på skolen, og deretter Unni fra Trend Models. Min første modellshoot!

vgmaz ntynynyny

November var ikke måneden for blogging, for jeg var så opptatt med alt annet! Jeg var kanskje litt forhøyet i stemningsleiet, så alt gikk litt på turbo. Søvn? No need…

I desember fortsatte jeg med fashionshoots, og tok testbilder av Oda for Trend Models.

dobbbbeelelelel

Jeg ble også veldig provosert av Anki Gerhardsens kronikk om Sophie Elise, og kom med et tilsvar. Det kan du lese her.

Jeg tok selfies, og skreiv et innlegg om livet etter nesten-døden.

fixxx

Jeg tok de fire første bildene i serien min Generation Lost.

1

Og det var egentlig året som har gått! Opp og ned og hit og dit, men allikevel har det kommet masse bra ut av det. Jeg er klar for 2016, og i stedet for å love nyttårsforsett i hytt og pine, så skal jeg bruke det nye året på å holde meg frisk. 2016 skal bli det året hvor alt det verste ikke lenger eksisterer. Jeg har tro på ny behandling, jeg har tro på ny DPS og jeg har også tro på at jeg selv skal klare å gjøre det som er best for meg. Godt nyttår!

Menn som tenker med pikken

fniiiiis

Jeg har jo vært singel en god stund nå, og for å være helt ærlig, så har det ikke vært så mye som en liten flørt på meg på evig lenge. For å være enda mer ærlig, så har det jo nesten vært sånn at det har grodd igjen på alle slags mulige måter der nede! Neida. Joda. Neida. Uansett: Jeg har blitt sær. Jeg vet jeg er kresen. Eller… Jeg er vel kanskje ikke kresen heller. Jeg setter ingen krav. Jeg har ingen mal på hvordan en mann bør og skal være. Jeg bare liker ikke folk så lett. Nei, huff, det hørtes helt feil ut det og. Poenget mitt er bare at det skal så utrolig mye til før jeg liker noen. Jeg blir som regel dritlei av hele opplegget før det i det hele tatt har blitt et opplegg å bli lei av! Skjønner? Jeg tiltrekkes ikke lenger så lett av noen, og om jeg en sjelden gang faktisk blir det, så er han enten godt gift eller bosatt i Karasjok. Dealbreakers med andre ord.

Det er jo ikke det at jeg ikke får oppmerksomhet fra den mannlige befolkningen heller. Tvert i mot. Det gjør jeg jo. Kanskje er det akkurat det som er problemet, for det finnes da så utrolig mange tåpelige måter å sjekke opp oss jenter på at jeg ikke en gang vet hvor jeg skal begynne. Jeg mener… Det er greit nok at menn skal få lov til å tenke litt med kuken i blant, men… Når de skal sjekke opp damer, så kan det lønne seg å la den tenkinga vente til det faktisk passer seg. Si «hallo» på den vanlige måten, og ikke «hallååååå», etterfulgt av et skeivt og sleipt blinkefjes. Se hyggelig på meg, og ikke med soveromsblikket. Too soon.

Nå skal jeg i alle fall prøve å få opp en liten liste over ting som absolutt ikke har fungert på meg den siste tiden.

1. Å være veldig overfladisk fra første bokstav man enten sier eller taster, alt etter hvor man møtes første gang. Om det første noen sier til meg handler om sex, så er det en kjempeturnoff. Hva tar du meg for? Ser jeg billig ut? Jeg er ikke ute etter en one night stand! Og det må jeg få lov til å ytre uten at du skal tro jeg er gifteklar. No need to panic!

2. Mangel på kjemi fra første stund er selvfølgelig ikke et godt tegn, heller ikke i sosiale medier som f.eks. Tinder eller Facebook. (For ja, man blir sjekka opp på FB og!) Men jeg er selvfølgelig villig til å få et andreinntrykk. Om «Vil du møtes eller?» er det neste som sies, så er det over. Var denne starten en god start for deg..? Følte du kjemi? Yikes. No third chances.

3. Nummer tre må faktisk bare få et eget bilde. Dette er et tilfeldig utvalgt eksempel på hvordan man ikke bør tilnærme seg meg om man ønsker å få min oppmerksomhet. Her har altså vedkommende ringt meg flere ganger før nysgjerrigheten min tar overhånd, og jeg sender en melding for å høre hvem som kan skjule seg bak et mobilnummer som ikke gir noen treff på 1881.fixedmobil
4. «Duh hadde vært sjiiiiiitpen om du hadde langt hårhh, lissom! Duh har et njuuudelig ansikt.» Det er ikke bare kommentaren som har dårlig tiltrekningskraft – det har ånden og promillen og.

5. Jeg på Tinder: «Jeg er ikke one night stand-typen.» Han: «Da må vel jeg gjøre noe med det da!» … Eh. Nei. Bare… Nei.

Dette var i alle fall fem pinlige forsøk på å sjekke meg opp. Jeg bare fatter det ikke… Forstår de ikke hvor ufattelig dårlig det er!? Ikke rart de er single! But then again; Det er jo jeg og…

Året 2015, del 2

littlepuppy

juli begynte jeg å poste skriverier fra innleggelsene mine, som jeg valgte å kalle Psykehus. Den første delen finner du her. Om du vil lese resten av dem, så finner du de under kategorien «Psykehus». (Bildet jeg legger ved av Gizmo her er gamlere enn juli i år, men jeg brukte det i det første Psykehus-innlegget.)

Jeg dro også hjem for å være med på klasse-reunion. 10 år siden vi gikk ut fra ungdomsskolen. Tenk det! Jeg holdt meg edru, og kjørte hjem ikke så altfor seint.Untitled-51

Jeg tok også opp kameraet så mye som mulig, og tok bilder av både Frida og meg selv. Det slår meg nå hvor mye jeg faktisk gjorde i løpet av disse månedene, selv om jeg var innlagt og sleit som faen. (Unnskyld språket!) Hadde jeg ikke visst hvordan ting egentlig var, så hadde jeg aldri gjettet det. Der og da føltes det ikke som jeg syns det ser ut i ettertid.

fridacropped2 curls

Jeg meldte meg frivillig som hårmodell for en Ruby Rose-frisyre (hun derre utrolig pene dama fra Orange is the new black, vet du!), og I broke the internet. Jeg mener… Innlegget jeg la ut på Facebook fikk typ 183 kommentarer, hvor hele greia eskalerte i dimensjoner! Jeg fikk blant annet høre at jeg fikk sympatilikes på grunn av min psykiske helse… Haha! Jeg lo. Hardt. Og lenge.

hårmodell3

Jeg laget også en liste over 10 ting du kanskje ikke visste om meg, hvor jeg blant annet skreiv at jeg er bifil. Vel. Det er jeg da altså ikke. Jeg trodde vel det ei stund, men… Næh. Lista finner du uansett her.

Jeg og Vilja var på Frøya og nøt de få sommerdagene vi fikk sammen i år, og badet masse i stampen hjemme hos mamma.viljaihagen

I august begynte hun i første klasse. Skolejente! Og jeg var typ verdens stolteste mamma.

skoooooolevilja

I august begynte formen og humøret mitt å stige! Endelig! Etter fire måneder med innleggelse, kunne jeg endelig smile på ekte igjen. Dagen etter (!!!) at jeg ble skrevet ut begynte jeg dessuten på Norsk Fotofagskole, noe jeg til slutt klarte å glede meg over. Natalie, ei jeg kjenner godt fra pokermiljøet, begynte også i samme klasse! happymsile skolebygg studenter

Jeg ble raskt veldig ivrig på skolen, og kom godt i gang med mange spennende oppgaver! Jeg deler opp denne oppsummeringa i tre deler, så noe av det jeg har jobbet med på skolen i høst kommer i siste innlegg! Hugs.

Doll face

doll

Modell: Caroline Sivertsen
MUA & Stylist: Eva Høgsteggen

God morn! Jeg ble akutt dritlei av headeren min, men så hadde jeg ingen bilder å bytte den ut med heller. Så da ble det ingen bilder foreløpig, til jeg får tatt noen nye bilder som kan fungere godt der øverst i bloggen. Så imens får det være litt… Kjedelig. Hugs!

Året 2015 – del 1

Det er snart nyttårsaften, og derfor er det på plass med en liten oppsummering av året. Jeg hadde egentlig tenkt å skippe det, men så tenkte jeg at det kanskje kan være bra. Året har jo hatt mye bra å by på og, selv om de dårlige månedene kanskje har satt det gode litt i skyggen. Men, her er i alle fall et lite innblikk i året 2015 – både på godt og vondt.

I februar fortalte jeg at jeg ble voldtatt som syttenåring. Blogginnlegget ble lest og kommentert av veldig mange, og også der kom det en hel masse dritt i kommentarfeltet. Dagbladet repostet innlegget, og jeg ble også intervjuet av Adresseavisen. Innlegget finner du her.

Jeg satte på hair extensions, og gikk fra å ha kjempekort hår til langt, blondt hår! Weird.
eskimo2

Jeg hadde fine helger med fantastiske Vilja.
viljaaa

Så dro jeg plutselig til Hollywood, som ble årets høydepunkt! Jeg jobbet i et managementbyrå i Trondheim, og ble derfor kjent med Hans-Erik Dyvik Husby, og da havnet jeg plutselig i Santa Monica. Der var jeg gjest på Independent Spirit Awards, som er en filmprisutdeling på stranda i Santa Monica. Det var kvelden før Oscar-utdelingen, og omtrent alle de samme filmene var nominert her. En once in a lifetime-opplevelse!

sm

spiritawards1

spiritawards2

celebs

I mars prøvde jeg meg på å være moteblogger igjen…
outfit

Jeg dro også til Dublin og spilte poker-NM, men det er ikke mye å snakke om.

Så ble det april, og vi dro til søstersen for å feire påska i Sverige sammen med Vilja, mamma, Brynjulf, Jørgen, Randi Annette, søstersen og mannen, og selvfølgelig også mine fine tantebarn.
11816093_10152999466535911_2323663780232514649_o

April ble igjen måneden hvor livet ikke akkurat ble så enkelt for meg. Her skriver jeg litt om det. Ikke lenge etter påskeferien ble jeg lagt inn på Orkdal DPS. Allikevel søkte jeg meg inn på Norsk Fotofagskole rett før fristen gikk ut, og kom inn. Ikke at jeg følte noen særlig stor glede av det på dette tidspunktet, akkurat…

newblog

skjørt222MG_4454-as-Smart-Object-15
Mai kom, og jeg ble kjent med Renate på Orkdal. Vi prøvde å trene så mye som mulig, noe vi faktisk klarte med stil! Jeg, Renate og Frida tok dessuten litt fri fra DPS-en, og dro på shopping til Trondheim.
3t4jentene
… Og jeg farget hår – igjen.
hår3
Og årets innleggelse ble visst ikke helt som de tidligere innleggelsene. Forvirring er vel nøkkelordet. Det skreiv jeg en god del om i juni, og det finner du her. Syns vel i ettertid det er ganske så… Rotete. Og pretensiøst. Haha!
Jeg reflekterte også over hvor slitsomt det må være å være pårørende, og det kan du lese her. Jeg er glad for at de holder ut. Og dette var vel nok bilder og oppsummering for del 1. Så kommer del 2 etterhvert! family

A perfect soul, a perfect mind, a perfect face… A perfect life

dreabw

Et bilde av meg selv bare for at jeg er en selvopptatt, falsk og og dum bloggejente som ikke tenker på annet enn når jeg skal fylle på en ny dose med restylane og sette på nye vippeextensions. Et bilde av meg selv bare for at jeg vil vise verden hvor fantastisk pen jeg er, selv om jeg helt sikkert bare er flink til å finne gode vinkler, og egentlig ser helt jævlig ut. Et bilde av meg selv for at jeg ønsker å skape psykiske problemer hos andre jenter. Spiseforstyrrelser, sosial angst og depresjon. Et bilde av meg selv bare for at jeg kun vil vise alt det rosa i livet mitt, så jeg kan holde fasaden om det perfekte liv oppe. Et bilde av meg selv for at jeg faktisk tror jeg er noe.