Da har vi pyntet litt til jul. Det vil si at vi har hengt opp litt julelys i vinduene. Det er alt som trengs for at jeg skal få julestemning. Lys, klementiner og pepperkaker. Men det er fremdeles ei stund til jul, så derfor dropper jeg pepperkakene i dag, og har bestemt meg for å bake brownies i stedet. Jeg føler jeg fortjener noe godt i kveld. Jeg har nesten ikke klart å rørt på meg i hele dag på grunn av bekkenløsning. Æsj, nå syter jeg fælt altså, men dere får bare holde ut. Gravide klager skjønner du. Det er bare sånn det er. Det er nå jeg virkelig har lov til å klage litt. (Har jeg hørt…)

Nå skal jeg komme meg opp av sofaen og bake brownies. Namnamnamnam.

>

«Hvordan er det egentlig å være gravid?» spør mange meg. «Var det planlagt?» «Hvorfor vil du få barn så tidlig?» «Er du ikke litt ung?» «Hvorfor kaste bort ungdomstida di?»

Jeg får mange spørsmål, og det er vel egentlig ikke så rart. Jeg er ung. Nitten år og sitter her med hus, hund, katt, stasjonsvogn, mann (ikke «mann» som i gift, men «mann» som i kjæreste) og snart barn. Jeg er jo nesten blitt ei kjerring, og det før jeg er fylt tjue. Det blir spesielt, som hu dama i den reklamen ville ha sagt. Så, hvordan er det egentlig å være gravid? For å være helt ærlig så er det alt. Det er både gøy og kjedelig på samme tid. Det er selvfølgelig mest gøy, men å si at bekkenløsning og ryggsmerter er gøy er vel kanskje å overdrive. (Jeg har forresten blitt sykmeldt til permisjonen begynner nå.) Men resten er fantastisk. Sparkene, bevegelsene, responsen vi får når vi snakker til magen. Hikkingen. (Ja, jeg kjenner faktisk at babyen hikker. Hvor gøy er ikke det?) Og selvfølgelig; den voksende magen. For meg er dette å leve. Noen foretrekker festing til langt på natt, minimalt med ansvar og annet gøy. Det er selvfølgelig ikke noe galt med det, men jeg foretrekker noe annet.  Jeg foretrekker familieliv, jeg. Sært? Tja, kanskje.

Hvorfor vil jeg bli ei ung mor? Vel, jeg ser faktisk mange fordeler med det. Tenk hvor mye jeg får oppleve av barnets liv, og kanskje til og med av barnebarns liv. Jeg vet det er langt frem i tid, og jeg har ikke tenkt mer enn overfladisk over det, men tenk hvor mye jeg får med meg da, dere! Jeg skal bare leve en gang, for jeg tror verken på himmelen eller et liv etter døden, og da føler jeg det er viktig å gå for det man vil. Det er viktig å gjøre det man føler for å gjøre, og heller satse på at det er et riktig valg. Blir det feil på noen måte, ja, da er det bare å gjøre det beste ut av det også. Så feil kan det da ikke bli.

Som jeg tidligere skrev; for meg er dette å leve. Mange har sine betenkeligheter, og sier «Men hva om det blir slutt mellom deg og Kaj? Dere har jo ikke vært sammen så lenge…» Skal man begrense seg til alt som er safe kommer man til å få et kjedelig liv, og jeg er ikke villig til å kaste bort livet mitt på å hele tiden tenke på hva som kan skje. Man kan aldri være sikker på at man skal kunne holde sammen med samme person i et helt liv. Mennesker osm har vært sammen i førti år går også fra hverandre. Også de splittes, så om man skal tenke slik kan man i prinsippet aldri få barn. Det er kanskje litt vanskelig å skjønne hva jeg mener nå, men jeg får ikke formulert det på noen bedre måte. Man vet aldri hva som kan komme til å skje, og derfor bør man leve livet sitt slik man vil i dag.>

Mine tre favoritter.

Da er konkurransen om speilreflekskameraet mitt over! Jeg fikk inn elleve av tolv finalebidrag (to av bidragene kom visstnok litt i det seneste laget, og ble dermed ikke regnet med), men det gjorde antagelig hele greia mye lettere for meg. Ikke at det ble lett likevel, for jeg hadde tre favoritter det stod mellom. (Du kan se bildene deres på bildet ovenfor). Da var det altså bare å velge en av disse som vinner. Huff, det var ikke lett. Jeg vil gjerne gi alle disse tre et kamera, for de har gitt meg veldig gode bilder. Men en vinner måtte jeg jo velge, og vinneren bleee…. *trommevirvel*….

>