Det er iskladt ute. Det pøser ned, men likevel er vinden sterk nok til at regnet flyr sidelengs. Det er ikke mulig å sette foten utenfor døra uten å se ut som et offer fra andre verdenskrig. Åh, gud. Jeg må slutte å overdrive. Det er ikke rettferdig å sammenligne regnvær og vind med andre verdenskrig. Men, dere skjønner antagelig hva jeg mener. Alt flyr hvorsomhelst. Håret står til tider rett opp, andre ganger rett til venstre, andre ganger til høyre. Alt er selvfølgelig vått etter tre sekunder. Jeg liker regn. Det er vind jeg har problemer med. Det er umulig å holde styr på både kamera, paraply og stativ når det blåser som nå. Med andre ord; vanskelig å ta brukbare bilder. Jeg vil ha masse regn, og null vind. Kanskje i morgen?
Nå skal jeg lage meg en kopp kakao, krype under pleddet og se Sex and the city på dvd. Jeg skal kose meg med episoder jeg har sett tusen ganger fra før. La vita è bella!>