Bilder fra i går.>

fest 004
fest 001fest 011fest 012dreeeeeeea
De små bildene er selvfølgelig klikkbare.

Her er litt bilder fra i går, og som dere så åpenlyst kan se så var noen fullere enn andre. Med andre ord; alle ble fulle, bortsett fra meg. Likevel er det jeg som ser mest gal ut på bilder. Hvor urettferdig er ikke det? På bilde nummer en ser det virkelig ut til at jeg vil drepe noen. Jeg vil drepe noen med smilet mitt. Bare vent og se.

Alt i alt en gøy kveld, selv om det er spesielt å være på fest uten å innta alkohyler. Fulle mennesker blir lett litt…intime. Kanskje uten at de vet det også. Det virker som at de er nødt til å stå maks fire centimeter unna deg for å høre hva du sier, og for en edru sjel kan dette lett bli for nært mange ganger. Alle andre forandrer seg når de drikker, og jeg forandrer meg i forhold til dem når jeg ikke drikker. Vi kan kalle det en ond sirkel. Alkoholens onde sirkel. Skal man være edru på fest bør man finne seg en fest hvor…ehm…folk…ehm… ikke drikker. Og omvendt.

Senere i dag skal jeg kanskje gjøre noe så sjeldent som å lage videoblogg. Jeg føler for å snakke til dere. Drite meg litt ut. Se teit ut, og la dere se hvor lite sjarmerende jeg egentlig er. Kanskje også røpe at jeg ikke er morsom når jeg virkelig prøver å være det. Tja, bare vise dere litt mer av hvem jeg er, kanskje.

>

Bilde nummer to, og masse studieprat.>

Enda et bilde med rosa parykk. Jeg syns bildene ble kule, jeg, og den rosa parykken er stilig. Basta. Men, jeg skal ikke prate i det uendelige om den rosa parykken. Derfor vil jeg heller prate litt om utdanning. Jeg har vært innom utallige blogger som prater om første skoledag, men her sitter jeg og gjør ingenting – for øyeblikket. Men, ikke tro at jeg ikke har planer. Det har jeg. Neste helg drar jeg til Oslo for å delta på oppstartssamling på studiet jeg skal begynne med. Årsstudium journalistikk. Jeg gleder meg utrolig mye til å begynne å gjøre noe igjen, men på samme måte er alt ganske så skummelt. Jeg har plutselig fått studielån og hele pakka, og jeg aner selvfølgelig ikke om journalistikk er den rette veien for meg. Jeg ble kanskje mer i tvil da jeg i dag oppdaget at det ikke heter «desverre», men dessverre. Her sitter jeg og tror at jeg er rimelig god på rettskriving, men så har jeg alltid skrevet dette ordet feil. Skuffende. Vel, jeg bør kanskje ikke ta det så hardt. Jeg har tross alt sett overskrifter på en av Norges største aviser som inneholder ordfeil som «værre». Det må sies å være verre (høhø).

Tilbake til studiepratet. Jeg har bestilt skolebøker til tre tusen kroner i dag. Surt at det er så dyrt, men på samme måte gleder jeg meg ufattelig mye til jeg kan bla gjennom bøkene og endelig føle meg litt viktig igjen. Denne sommeren har vært altfor lite innholdsrik. Jeg har vært i det daffeste laget, og gleder meg (faktisk) til det er over. Jeg gleder meg til å begynne med skolearbeid igjen, og det kan jeg ikke huske å gjort siden barneskolen. Det må være et godt tegn. Det er egentlig nå det hele begynner. På ordentlig. Derfor må jeg nok skjerpe meg betydelig fra videregående. Nå har jeg ingen lærere som maser på meg, og tro det eller ei; det kommer jeg til å savne. Av og til var det akkurat maset fra lærerne som fikk meg til å prøve litt ekstra. Nå er det bare opp til meg selv. Skummelt!

Hvilken utdanning har du begynt med, eller kommer du til å begynne med, etter videregående?

>

Første bilde.>

God morgen / dag! Sånn kan det altså gå når man kjeder seg, og har et kamera i nærheten. Jeg ser kanskje dummere ut enn Linni Meister, men til mitt forsvar; jeg har rosa hår. Da er det begrenset hvor intelligent man kan se ut. (No offense til alle med rosa hår der ute. Jeg sier ikke at dere er dumme, jeg sier bare at dere ser litt dumme ut.) Dessuten er rosa hår utrolig kult. Rosa parykk er gøy! Nå skal jeg finne meg litt frokost, og deretter skal jeg se om jeg får redigert litt fler av bildene. Ha det fint så lenge!>

Make me beautiful.>

Photobucket

I dag kjøpte jeg en vannmelon. Nå bør den smake vannmelon igjen, og ikke…ekkelt som den har gjort de siste (mange) ukene. Jeg krysser fingrene for at den holder mål, eller rettere sagt at smaksløkene mine har blitt noenlunde normale igjen. Nå skal jeg og Kaj se et eller annet på tv, og kose oss resten av fredagskvelden. Det er godt med helg. Det er alltid godt med helg. Ha en fin kveld!

>

Dark and edgy.>

Photobucket

Sånn ser jeg ut nå. Helt  greit, men jeg angrer meg virkelig for at jeg valgte å klippe luggen kort. Jeg kler det ikke. Jeg ser ut som en bolle. Så, fra nå av skal håret vokse. Luggen også. Og fargen skal forhåpentligvis bli litt lysere. Den ble i det mørkeste laget, men det var min feil det også. Ikke frisørens. Dog, jeg ser ikke på det som noe problem. Håret mitt mister farge like raskt som Solberg kjører bil. Med andre ord; om to uker har jeg sikkert den fargen jeg vil ha. Omtrent. Luggen er forresten ikke så ujevn som den ser ut til. Det er min feil det òg. Jeg prøvde nemlig å legge luggen på sida, men det gikk dårlig.

Pakken min kom forresten i går, men den ligger på postkontoret nå. Jeg var selvfølgelig ikke hjemme i går, og kunne ikke hente den. Men, i morgen blir det pakke på meg. Jippi! Må forresten også nevne at jeg begynner å kjenne/se forskjell på magen min nå. Jeg kan se en liiten kul nå, som ikke har vært der før, og som kommer til å vokse mye i de kommende ukene. På tide å begynne å ta magebilder, antagelig. Kan bli morsomt å ha senere. Gravidmager er utrolig fint å se på, så håper jeg blir pen-gravid. Ikke stygg-gravid. Det vil jeg ikke. Men, det er vel ikke akkurat opp til meg, desverre. Jeg håper på det beste.

>

Musikk er virkelighetens tidsmaskin.>

Photobucket

Photobucket

Mine trofaste rosa skullcandy som jeg er så glad i.

Rommet fylles av «When you say nothing at all» av Ronan Keating. Jeg går plutselig i femte klasse, og venninna mi beveger seg som avtalt mot gutten i åttende. Den kjekke gutten. Gutten som snart får spørsmålet. Jeg gjemmer meg bak et hjørne, men spionerer nysgjerrig forbi kanten. Han må ikke se meg. Jeg ser venninna mi ler. Hun kaster på håret, ser ned på føttene sine og smiler pent, nesten flørtende. Gutten ser rimelig utilpass ut, men likevel lytter han til hva hun har å si. De ser mot hjørnet mitt, og jeg er rask med å gjemme meg bak veggen. Det tar minst tjue sekunder før jeg tørr å se igjen, og da kan jeg se venninna mi komme glisende mot meg med raske, bestemte skritt. Glade skritt. Nå har jeg fått meg kjæreste, tenker jeg optimistisk. Han sa ja. «Sa han ja?» spør jeg entusiastisk, selvsikkert, nesten fryktløs. Jeg spør for å få det bekreftet. Pulsen stiger. Raskt. Gliset hennes falmer litt. «Nei, desverre…» Gliset er med ett tilbake. «men, han spurte om jeg ville være kjæresten hans! Er det ikke fantastisk?» Selvsikkerheten min er borte. Jeg er absolutt ikke fryktløs lenger. Gutten kommer mot oss, peker på meg og sier: «Jeg liker ikke deg!» Han gjør en grimase som er vanskelig å fordøye. Jeg snur hodet mitt mot venninna mi, men hun står ikke lenger ved siden av meg. Jeg ser opp. Der er hun. Hun flyr. >

Shocking News.>

bringebr2

Det er sol, vi har gått tur, vi har badet, vi har spist bringebær, vi har svettet. Med andre ord; vi har kost oss skikkelig på en vakker sommerdag. Jeg skal ikke prøve å forklare hvor deilig det er, for det har sikkert mange andre prøvd å gjort før meg. Det er ikke mulig å beskrive følelsen og gleden man får av godt sommervær, bringebær på strå, mengder med iskaldt vann og vannmelon. Og det beste av alt; at man deler det med kjæresten. Det er ikke mulig.

Fra det ene til det andre. Jeg lovte å komme med et interessant innlegg tidligere i dag. Dette innlegget skal nå bli ganske så interessant. I have big news. Shocking news. For noen av dere, i hvertfall. Noen av dere vet det jeg snart skal fortelle allerede, men flesteparten av dere har vel egentlig ikke peiling. Jeg har fundert mye på hvordan jeg skulle si dette på. Måter som var morsomme, interessante, koselige, hintende. Jeg har til og med laget en videoblogg som sier det som må bli sagt. Likevel dropper jeg alle fine, overdrevne ord og fancy videoblogger, og sier det rett som det er; jeg er gravid. Det har jeg vært i litt over tolv uker nå, og følelsen er helt utrolig. Nå kan jeg nesten ikke vente til alt som kommer, selv om ting tar tid. Vi gleder oss.

(Forresten. Jeg skal ikke slutte å blogge, og bloggen kommer aldri til å bli en kjedelig, ubetydelig blogg om babybæsj, gulping, melkespreng eller grining midt på natten. Don't you worry.)

>

Om mennesker var som ballonger.>

shoes2
Sko fra Din Sko.

Tenk å være en ballong. En ballong som lever lenge. Ikke slik som de dårlige ballongene man kjøper på dagligvarebutikken. Ikke slike som dør etter et par dager. Jeg mener ordentlige ballonger. Store og sterke fylt med helium. Om mennesker hadde vært store, sterke ballonger fylt med helium, hadde alle mennesker kommet til himmelen. Noen hadde selvfølgelig tatt turen tidligere enn andre, men slik er det jo nå også. Selv om vi ikke er ballonger, mener jeg. Om vi mennesker hadde vært heliumballonger hadde vi ikke trengt å tenke på om vi har vært snille nok til å komme til himmelen eller ikke. Vi hadde ikke trengt å tenke på hvordan, hvorfor eller om. Om mennesker hadde vært ballonger fylt med helium, hadde alle mennesker kommet til himmelen. Til og med skeptiske agnostikere og oss standhaftige ateister.

>

Golden brown texture like sun.>

Photobucket

dreamedfarger
Et uredigert bilde av hvordan håret ble.

Jeg har farget håret. På grunn av en særdeles dårlig hårdag i går, bestemte jeg meg helt plutselig for å farge det. Impulsivt. Først kjøpte jeg lys askeblond. Jeg vil fremdeles være blond, men bare ikke så platina som jeg har vært tidligere. Det sliter på håret, skjønner dere. Og håret mitt har lidd nok. Uansett. Lys askeblond er akkurat det samme som grått. Grått med litt lilla i. Dermed vil jeg ikke anbefale noen å kjøpe lys askeblond. Det så rett og slett jævlig ut.

På en-to-tre ligna jeg altså på bestemor. Det er ikke ille det, altså, men å ligne på en bestemor som attenåring er vel kanskje ikke helt etter min plan. Dermed måtte jeg selvfølgelig tilbake til butikken (med grått hår. Flaut!), og kjøpe ny hårfarge. Denne gangen ble det gyldenblond. Gyldenblond er en ganske mørk blondfarge, tydeligvis. Fin, men mørk. (selvfølgelig ikke like mørk som på bildet. Bildet er faktisk redigert.) Den ligner litt på lysebrun, faktisk. Det var vel ikke meningen, men who cares. Nå er jeg ny. Det er det viktigste, og det føles like godt som alltid.

Nå skal jeg dra rompa mi ut på platten for å få litt sol. Det er sommer – igjen! Det må jeg selvfølgelig utnytte til det fulle. Dermed blir det meg, Sala og Rufus på platten. Pluss solkrem, tre flasker med vann, plommer og musikk. Deilig, deilig.

>

Djevelpromp.>

Man vet og merker at man er på festival når man har vannblemmer så store som epler på føttene, man har blitt lugget skikkelig av ei full dame i førtiårene, og har stått bak personen som har promplukt fra helvete. Djevelprom som blandes med svettelukt fra hundrevis av fulle, gale mennesker er absolutt et stort nei, og jeg mister nesten lysten til å dra på konsert igjen – for resten av livet. Heldigvis gjør jeg ikke det.

Til tross for at jeg har vannblemmer så store som epler på føttene, at jeg ble lugget skikkelig av ei full dame i førtiårene, og at jeg har stått bak en person som har promplukta fra helvete; jeg har ikke vært på festival. Jeg var på konsert. Jeg fikk bare med meg Kurt Nilsen, så da blir det litt teit å skryte på meg at jeg har vært på festival. Jeg har verken sovet i telt, blitt gjørmete eller vært på mange konserter. Altså, jeg har ikke levd festivallivet noe særlig. Men vannblemmer rakk jeg selvfølgelig å få, og jeg ble selvfølgelig neddunket i øl også. To sikre tegn på at man har vært på festival. Eller konsert.

djeaogkaj
boylove
noja2
nojaogdrea
ge
kurtnilsen

Dette var noen bilder. Ja, jeg veit at jeg ser enorm ut i forhold til Kaj på det første bildet. Det er bare Kaj som er så teit å gjør seg liten. Kaj er høyere enn meg. I alle fall like høy. Sådetså. Anyways. Jeg bør vel kanskje nevne Kurt Nilsen litt også. Han har en fantastisk stemme, men musikksjangeren treffer ikke meg i hjertet akkurat. Det blir fort litt kjedelig, men for all del. Mannen er fantastisk til å synge. Rett etter konserten labbet vi hjem med skoene fulle av øl, egenprodusert svettelukt og godt humør, og avsluttet kvelden med kyllinglår og en episode av Nip/Tuck. Fantastisk. Virkelig fantastisk.

>