Photoshoot er alltid gøy, selv om det bare er med meg. Selv om det er ganske så selvsentrert å poste alle disse bildene av meg selv, og kanskje har ingen av dere interesse av å se så mange bilder av meg heller. Likevel poster jeg dem, rett og slett for at jeg syns de ble ganske kule. (Det må vel være lov å si, uten å høre oppblåst ut?)
Utrolig morsomt å lage reklamer. I dag var det den nye parfymen min som fikk gjennomgå. Utrolig god parfyme, forresten, det må sies. Kjøpte den på taxfree, og ja; jeg vet at den er gammel. Jeg har hatt den flere ganger før, men jeg blir rett og slett ikke lei av den. Den lukter så…så meg.

Jeg må bare få klage litt på blogg.no også. Utrolig irriterende at det tok hele to timer før jeg kunne laste opp bildene. Vel, nå er de her, og nå skal jeg legge meg. Natta.

>

>

Først vil jeg bare innrømme at det ikke er internett som har ødelagt bildekvaliteten på dette bildet; det klarte jeg fint selv. Du skjønner, med nytt kamera og greier var jeg så oppspilt at jeg glemte å stille ned ISO-innstillinga før jeg tok bilder ute – og jeg oppdaga det selvfølgelig nå. Nå som jeg har lagt inn bildene og ligger henslengt på sofaen. Typisk. Vel, jeg gleder meg til det vokser mange fine, fargerike blomster ute. Da skal jeg ta nye bilder, og da skal jeg huske å stille inn kameraet helt rett. Det lover jeg meg selv.

Så, over til mottoet «Ut på tur, aldri sur». Jeg og Kaj klarte den biten fint. Det var verre med Sala, som her på bildet sikler etter en katt. Jeg vet ikke helt om sur er det rette ordet akkurat, men hun var nok litt…ivrig? Litt…bøllete? Litt…irritert? Jeg vet ikke. Sala er en luring.
Apropos luring. Nå må jeg bare fortelle en liten hundehistorie, og jeg lover at det er det siste jeg skal skrive om dyr på lenge. Sala er litt typisk blond og dum, egentlig. Litt lik meg får jeg høre, men jeg skjønner virkelig ikke hvorfor. Tilbake til historien: jeg og Sala var ute og jogget en dag for lenge siden, og vi jogget forbi bussplassen. Der sitter det et par mennesker og venter på bussen. Nysgjerrig som Sala er følger hun menneskene med blikket samtidig som hun løper videre. Det betyr at hun ikke ser helt hvor hun løper, så plutselig: PANG! Sala krasjet hodet inn i en stolpe. Hun satte seg på rompa og ristet forskrekket på hodet, før hun tok seg igjen og tasset videre. Jeg kunne ikke la være å legge merke til to fnisende tilskuere fra bussplassen.

Nok dyreprat. Forresten, når jeg tenker meg om; nok prat, rett og slett.
Skal bare (jeg heter Albert Åberg) fortelle litt om hvorfor jeg liker tentamener så godt som jeg faktisk gjør. Jeg liker tentamener på grunn av at tentamener = veldig korte dager. To-timersdager, for å være nøyaktig. Er det noe å ikke like? Hvilken levende, oppegående og smart person sier nei takk til en to-timersdag? Ikke jeg. Jeg sier hurra! Jeg sier jippi! (har tenkt mye over ordet «jippi» siden jeg skreiv det i forrige innlegg, og konklusjonen er at det er et utrolig rart ord. Jippi? Jeg syns det er litt rart.) Finnes det ingen politiker der ute som vil innføre tentamener hver dag? Om det gjør det så får du min stemme. Lett.>

>

Da er altså musikalen ferdig. Helt ferdig. Det er faktisk litt trist, selv om jeg fra nå av ikke har lange onsdager på skolen lenger. Nå slutter jeg tidlig på onsdager, og godt skal vel det bli. Likevel er det trist. Jeg vil opptre mer! Det var morsomt. Trodde ikke jeg var av typen «jeg-syns-det-er-morsomt-å-stå-på-en-scene», men det er jeg altså. Se, jeg har til og med lært noe om meg selv! Ikke ille.

Her kommer bilder fra festen. Jeg var der visstnok ikke så veldig lenge, men lenge nok til å ta mange, mange bilder. Og, om du skulle være interessert i å se deler av musikalen kan du bare trykke her. Jeg er med på alle scenene.Først kan du se meg ganske langt til venstre. Så kan du se meg danse litt bak der, og du kan også se meg stå helt til høyre på slutten. Jeg har på dongeriskjørt, svart gensergreie, converse og svart caps. Feel free til å kommentere dansinga mi! Jeg er flink.

>

Hadde ikke planlagt sein onsdagsblogging, men det var før denne lille krabaten dukka opp på stuegulvet. Ja, jeg er klar over at det er litt drastisk å ty til en hammer for å drepe en edderkopp, men jeg er sikkert ikke den eneste som hater å skvise en svær edderkopp mellom fingrene i et dopapir. Den lille «plopp»-lyden av knust edderkopp er mer enn hva jeg kan tåle. Det må sies at denne edderkoppen var større enn den ser ut på bildet.

Hva forventer du? Den var stygg.>

Da har jeg vært til frisøren. Altså, jeg har selvfølgelig ikke vært der helt til nå, jeg hadde jo time klokka tre. Nei, det jeg mente var at jeg ikke har satt meg ned foran dataen før nå. Nå er jeg endelig her. Endelig får dere bilder! (?) Jeg er kjempefornøyd selv! Jeg er skikkelig fornøyd. Hva syns du om håret? Hadde testen jeg tok rett? (Testen kan du forøvrig finne ved å trykke her.) Kler jeg det? Det er desverre ikke helt rent i dag, så det ser ikke HELT topp ut. Blir bedre imorra. Jeg ser også litt fjern ut på bildene, men det får bare være. Det er håret som er viktig.

Det er virkelig uvant å ha så kort hår. Kortere hår har jeg bare hatt èn gang før, og det var den gangen jeg begynte å gråte (les: hulket) i samme øyeblikk som jeg gikk ut døra fra frisørsalongen. Da var jeg vel kanskje tolv år. Jeg var flatbrysta, hyper og spilte fotball på guttelag. Jeg var i tillegg god i fotball også. Og veldig, veldig korthåra. I ettertid synes jeg kanskje ikke det er så rart at både fotballtrenerne og spillerne på motstanderlaget ropte «takle den gutten der!» om meg, men på den tida var det krise. Den gangen ble jeg forbanna. Jeg var da ingen gutt, og jeg skjønte overhodet ikke hvordan noen kunne ta meg for å være en gutt! Jeg var kanskje korthåra, flatbrysta og minst like god som de fleste guttene til å spille fotball, men det fikk da være måte på! Gutt!? Vel, nå skjønner jeg. Derimot tviler jeg på at noen kommer til å ta meg for å være en gutt denne gangen. Heldigvis.

>

Det jeg skal si nå er noe alle bare må vite om meg, til og med du. Det har ingen betydning om du kjenner meg fra før eller ikke. Jeg kødder ikke. Om noen hadde gitt meg en svær, rød og saftig vannmelon i bursdagsgave hadde jeg helt oppriktig blitt kjempeglad. Hver gang jeg er på butikken løper jeg optimistisk mot fruktavdelingen for å finne vannmelon. Hver gang håper jeg på at èn liten bit ligger der og venter på meg. Bare meg. Det hadde selvfølgelig vært best om det hadde vært fler vannmeloner der også, gjerne kjempestore og saftige, men synet av èn tørr, liten vannmelonbit er nok til å få meg ekstaseglad. Ekstaseglad.

I dag lå det faktisk fire-fem stykker der. De var sånn passe store og sånn passe saftige. Jeg kjøpte to. Tenk deg hvor glad jeg ble av det synet, når synet av en eneste bit gjør meg ekstaseglad. Nå er jeg beyond glad. Jeg er lykkelig. Jeg lever på vannmelonrus. Jeg har to vannmelonbiter! Skulle ønske den var evig. Både rusen og vannmelonen. Desverre kan jeg banne på at det er tomt for vannmelon på butikken neste gang jeg er der. Butikken er teit. Eller kanskje det ikke bare er jeg som elsker vannmelon?

Uansett. I kveld skal jeg altså kose meg med vannmelon. Jeg har fremdeles ikke spist noen av bitene jeg kjøpte i dag, jeg har bare posert med den ene. (Huff, når jeg leser dette hører jeg hvor gal jeg høres ut. «I dag har jeg posert med en vannmelon.») Jeg regner med at Kaj skal se Liverpoolkamp på tvn (jeg trenger vel ikke nevne at United er det eneste engelske laget som er verdt å se på?), så det betyr at jeg får god tid til å slafse i meg vannmelon og snike på mange, mange, mange blogger. Det må vel være en fornuftig greie å bruke tid på, don't you think?

>

Jeg hater første april. Ikke for at jeg blir lurt trill rundt, for det blir jeg faktisk ikke. Veldig sjelden i hvertfall. Nei, problemet med første april er meg selv. Jeg har så store ambisjoner om å lure noen. Jeg vil lure noen. Hvorfor er jeg født uten evne til å lyve? Hvorfor er jeg født uten evne til å være naturlig i unaturlige situasjoner? Det er feigt. Jeg forventer selvfølgelig ikke skuespillerprestasjoner på Oscarnominasjonsnivå, men det får da finnes grenser for hvor dårlig jeg skal være! En tidel av Adam Sandlers «talent» hadde faktisk vært nok (og Adam Sandler er absolutt ingen god skuespiller!). En tidel av Adam Sandlers skuespillerevner og jeg hadde vært fornøyd. Det er vel ikke så mye forlangt? Men, nei. Jeg eier rett og slett ikke skuespillertalent. På grunn av det får jeg veldig lyst til å være skikkelig barnslig, og si at alle som lager gode videoblogger og alle som kommer på supermorsomme aprilspøker er skikkelig teite, selv om det aldeles ikke er sant. Men det ska jeg ikke si. Det skal jeg for all del ikke gjøre.

Oppdatering: Jeg lurte mamma pittelitt. Jeg ringte og spurte om hun hadde penger å låne meg, på tross av at jeg nettopp har hatt mye penger på sparekontoen. De hadde jeg brukt opp. Jeg sa jeg trengte fem tusen. Mamma ble ganske forferdet, kanskje til og med litt forbanna. Jeg filma hele greia, men tviler på at jeg legger det ut. Jeg klarte ikke å holde meg så lenge. Synd. Jeg trenger skuespillertalent NÅ!
Noen som ble lurt i dag? Hvordan?

(BIldet: Her er forresten meg med brunt hår. Jeg syns jeg kler blondt bedre.).>

Her kommer noen bilder fra i går også. Hadde, som jeg har skrevet tidligere, innflyttingsvors/afterski i går. Det ble vel både innflyttingsvors og «afterski». Jeg har absolutt ingen forståelse for hvordan de gadd å sitte ute i kulden å grille. Det var virkelig iskaldt. Jeg holdt meg inne, jeg…
Det ble masse folk, mye drikke og god musikk. Etterhvert dro folket, inkludert meg selv, over til naboen som bor vegg i vegg med oss. Alle samla seg der. Veldig, veldig mye folk. Jeg syns synd på ham som må rydde. Vi har allerede rydda ferdig for lenge siden. Det tok ca. ti minutter. Tror nok han kommer til å bruke mye mer enn det, for å si det sånn.

Dro etterhvert til Skogly. Skogly er en… hva skal man kalle det? En pub her på Frøya. Der brøyt jeg handbak med ei som er Norgesmester i handbak. Vet du hva? Jeg tapte så sinnsykt. Men, det visste jeg før jeg la handa på det utsølte bordet. Jeg har nemlig prøvd før. Det er umulig. Ingen slår Nina i handbak. Morsomt likevel.

Se på den fine kaka formet som et hus, da! Den smakte forresten utrolig godt, og er laget av Nora. Nora er snill. Kake er godt.

>