Vi sitter på bussen. To bønder i Trondheim. Meg og Kaj. Mennesker stiger på, og jeg legger merke til ei jente. Hun er pen, og jeg tenker med ett at hun er kul. Hun er slank og velkledd, og har all grunn til å være selvsikker. Jeg tenker ikke mer på jenta eller førsteinntrykket jeg fikk av henne, men to sekunder senere kommer samme jenta fram i bussen igjen. «Denne går til sentrum, sant?» spør hun bussjåføren usikkert. Ja, det gjør den, tenker jeg. Det står SENTRUM med store bokstaver på den, gjør det ikke? Med ett har førsteinntrykket mitt av jenta forandret seg. Nå er hun ikke lenger den selvsikre, pene jenta. Hun er den usikre, den som andre kan se ned på, den som unnskylder sin eksistens. Nå er hun den jeg ler litt av. Hun er den ensomme, den depressive.

Det er da jeg begynner å tenke på hva jeg nettopp har gjort. Jeg har skapt historier jeg ikke vet om er sanne. Jeg har skapt et helt liv for et ukjent menneske, just like that. Det er sånt jeg gjør. Ser på mennesker, og tror jeg kan lese hele livshistorien deres ut av ingenting. Jeg skaper usannheter og løgner om mennesker jeg overhodet ikke kjenner. Heldigvis vet de ikke hva jeg tenker. Heldigvis vet jeg ikke hva andre tenker når de ser meg. For ja, den tanken har slått meg. Det kan da umulig bare være jeg som gjør sånt. Noen på den bussen tenkte garantert tanker om meg også. Ut av førsteinntrykk. Ut av utseendet. Ut av ingenting. Hjelp. Kanskje jeg bare skal slutte med det? Eller kanskje jeg skal kalle meg ei spåkone, skape fremtidshistorier i stedet for fortidshistorier, og heller ta penger for det?>

Åh, jeg stresser sånn. Det er bare fire dager til vi drar til Kreta, og jeg bør gjøre ferdig to innsendingsoppgaver før den tid. Nå har jeg nettopp vært på jobb også. Så er det den berømte pakkinga. Jeg er så dårlig på å pakke. Jeg får aldri med meg det jeg vil, og jeg tar alltid med for mye. Nå skal vi faktisk være borte i to uker, så nå trenger jeg antagelig mer enn jeg får plass til i kofferten. I morgen tidlig drar vi til Trondheim for å shoppe noe av det som trengs. En bikini for eksempel. Puppene mine har forlengst blitt for store for den gamle (woho!), og magen begynner å presse på bikinibuksa også. Det med at magen har begynt å vokse er egentlig ganske spennende, og at puppene har vokst enormt er absolutt ikke noe jeg klager over. Hihi.

Nå skal vi spise middag, for det har vi ikke rukket før i dag. Gleder meg til shopping i morgen! Men, først vil jeg komme med et tips. Jeg vil anbefale absolutt alle til å se Black Books. Black Books er en fantastisk morsom tv-serie med fantastiske skuespillere. Du kan se et klipp her. Det er helt fantastisk. Seriøst. Trust me! Jeg har likt den utrolig lenge, men det var ikke før i dag jeg kom på å nevne den her.SE DEN! So long.>

Nam! Og ja; jeg søler med melis. Det er kult.

Forresten. I går fikk jeg en gladmelding på kommentar. Jeg fikk nemlig høre at jeg hadde fått en bloggpris borte hos Esquil. Jammen var ikke det rett. Bloggen min ble kåret til Trøndelags beste blogg! Må si jeg ble litt stolt av det også. Utrolig morsomt! :) Ta en titt innom Esquil. Så! Nå skal jeg spise boller og se tv. Hejdå!>

Tenkte bare jeg skulle nevne at jeg er 21 uker på vei i dag. Hurra! Rart hvor mye hver uke betyr for tiden. Hver uke er et stort steg mot noe jeg gleder meg utrolig til. Noe jeg virkelig vil. Hver uke er en milepæl, og jeg er like glad hver torsdag. Ikke for at Torsdagskvelden er tilbake, for det driter jeg egentlig i, men for at jeg er en uke nærmere noe stort. Snart er det bare fire måneder igjen til jeg ligger på et eller annet sykehus og roper høyt. Vel, om jeg kommer til å rope høyt vet jeg vel ikke. Time will show! Spennende er det uansett.

Uansett. Det var utrolig gøy å se hvilke navn dere liker, og hvilke navn dere ikke liker så veldig godt. Jeg vet i alle fall hvilke navn jeg liker, og heldigvis er mitt favorittnavn nummer èn nevnt svært lite. Vi velger å unngå de mest populære navnene, selv om mange av dem er nydelige. Må være kjedelig å være Emma nummer fem i klassen. Dessverre vil jeg ikke røpe hvilket navn det er jeg liker så godt. Kanskje litt teit, men jeg føler jeg vil holde det for meg selv. (Nesten, i hvertfall. Noen venner og litt familie vet selvfølgelig om det.) Bare i tilfelle vi faktisk kommer til å bruke det. Man vet aldri. Kanskje passer det perfekt, kanskje passer det ikke i det hele tatt. Navnet jeg tenker på er et jentenavn, så det blir litt teit å bruke det om det skulle vise seg å være en gutt inni magen min for eksempel. Hihi.

Nå skal jeg faktisk snart legge meg. Jeg er trøtt ikveld, og dessuten røyk jeg ut av pokerturneringa etter omtrent fem minutter. Man må satse for å vinne, men i dag vant jeg dessverre ikke. Vel, vel. Sånt som skjer. Dessuten er det ingenting gøy på tv i kveld, og jeg føler ikke for å se Sex and the City for hundrede gang heller. Så da sier jeg bare nattinatt. >

Etter at jeg ble gravid har jeg ofte tenkt på navn. Det finnes så utrolig mange navn å velge i, og det er helt fantastisk å tenke på at jeg skal være med på å bestemme hva et menneske skal hete. Det er snakk om å bestemme et navn som skal bæres i et helt liv, dere! Det er opp til meg og Kaj. Bare oss. Vi får bestemme! Det er utrolig spennende. Selv syns jeg det er veldig vanskelig å finne navn jeg liker så godt at jeg vil kalle barnet mitt det. Dermed trenger jeg hjelp. Ikke hjelp til å bestemme, men jeg vil gjerne høre hva dere mener er fine navn, og hva dere mener er stygge navn.

Dermed spør jeg: hvilke navn er fine, og hvilke navn er mindre fine? Både gutte-og jentenavn! Vi vet jo ikke hvilket kjønn det er enda, så det kan være interessant å høre synspunkt på begge deler. Kjør!

>