Nyfarget hår. Og hurra, håret er langt nok til å sette det opp!
>
>
God dag! Endelig fredag. Kjærestekos, Viljakos, norske talenter og safarikjeks skal prege fredagskvelden min. Små ting som norske talenter og safarikjeks får meg faktisk til å smile. Jeg elsker slike program, det er så…så typisk fredag. Safarikjeks trenger jeg ikke si mer om, for alle vet jo at det smaker namnam. Jeg gleder meg alltid til fredager. Det er så kos. I helgen kommer farmor og tante på besøk. De har ikke sett Vilja enda, så det blir skikkelig koselig. Jeg gleder meg til å vise henne frem. Men nå er det tid for lunsj. Hugs!
>
Nå har Vilja nettopp vært skikkelig sinna, for det blir hun alltid rett før hun sovner. Hun liker tydeligvis ikke å være trøtt. Nå sover hun så søtt og stille at jeg har vanskeligheter for å tro at det var hun som lagde alle ulydene nå nettopp. Det er utrolig hvor mye lyd det kan komme ut av et så lite menneske. At en liten baby kan rape og fise som en voksen mann (eller kvinne for den del, her skal vi ikke diskriminere) er helt utrolig, og hver gang blir jeg like sjokkert over at det faktisk er lille Vilja lydene kommer fra.
Nå er det kveld, og jeg skal se Glamourjentene etterfulgt av Ungkaren. (Haha, isn't it ironic… Nå ser jeg for meg Ungkaren løpe etter Glamourjentene.) Jeg bør vel bli litt flau nå, men jeg blir ikke det heller. Det er litt underholdning i slike drittserier. Det er det.
>
>
I dag er det første april, og jeg skal absolutt ikke komme med en spøk om at jeg slutter å blogge eller noe i den duren. Sånt er jo ikke morsomt. Sjansen for at noen kaster seg ut fra ei bro eller finner frem pistolen på grunn av en slik nyhet fra meg er ganske så stor, så jeg tørr rett og slett ikke. Mine hender skal forbli rene for blod. Jeg er ingen morder.
Utrolig nok har ingen prøvd å lure meg enda heller. Bortsett fra Kaj da, som bare lurte meg på liksom. Han sa at han skulle jobbe tolv timer overtid, men akkurat det var så usannsynlig at han ikke prøvde å lure meg på ordentlig engang. Aprilsnarr er oppskrytt. Det skal i alle fall veldig mye til for at jeg syns en aprilspøk er morsom, og det er ikke på grunn av min mangel på humor. For jeg mangler ikke humor, fortenk. Jeg har humor. I blant i alle fall. Kanskje ikke akkurat nå, for nå er jeg så sulten at jeg kunne ha spist en hel elg. MÅ. HA. MAT. Heldigvis står Kaj på kjøkkenet og lager pitapizza i dette øyeblikk, som den flinke og snille kjæresten han er. Jeg sitter på stua med Vilja i armene, og tørr i grunn ikke reise meg i frykt for å besvime. Jeg har ikke spist nok mat i dag. Fy skamme seg. Men nå klarer jeg ikke skrive et ord til før jeg har spist, alt går bare i surr. Hugs.>
Utdrag fra babyalbummet mitt.
I dag tok jeg forresten masse bilder av Vilja når hun smilte. Hun smiler jo så mye nå, og det er så deilig å se på! Hun blir bare nydeligere og nydeligere for hver dag som går, hun. På onsdag er hun to måneder gammel, og jeg kan nesten ikke slutte å tenke på hvor mye vi har å se frem til i tiden som kommer. Vi er så heldige. ♥
>
>
>
>
>