Nyfarget hår. Og hurra, håret er langt nok til å sette det opp!
I går oppdaget jeg plutselig at håret mitt hadde blitt en anelse grønt, og at jeg hadde så mye ettervekst at jeg nesten ikke kunne kalle det ettervekst lenger. Da var det ikke annet å gjøre enn å farge håret. Jeg har et hat/elsk-forhold til det å farge hår. Jeg elsker forandring, men jeg hater å bli misfornøyd. Heldigvis gikk det greit denne gangen. Jeg fikk piffet opp fargen, ble kvitt både grønt hår og ettervekst, men beholdt likevel samme fargetype. Jeg ble altså ganske fornøyd. Håret mitt har dessuten blitt langt nok til å ha det i strikk! Hurra! Endelig. Men nå er det nok hårprat her. Herregud, så kjedelig jeg er.
>
