Det er sol, uflaksen har faktisk snudd, ting går min vei og jeg gleder meg til mye fremover! Spennende ting skjer (som jeg selvfølgelig skal utdype litt mer så straks jeg kan. Og btw; jippi, jeg kan endelig skrive noe sånt og være viktig og hemmelighetsfull rosablogger uten å lyve!), dagene går bra og jeg smiler en hel masse. Og jeg tar bilder. Og jeg sover godt. Følelsen av at ting faktisk går min vei, etter noe som virker som en evighet hvor ting bare har gått i motsatt retning enn ønsket, er faktisk ganske så priceless. Nå dukker fine muligheter opp, sånn helt plutselig, og jeg er supertaknemlig for det. Jada, jada, jeg vet jeg begynner å høres litt vel gladkristen ut nå, men å få muligheter man virkelig ønsker å bare hive seg over med iver og glede med en eneste gang, er absolutt ikke feil. Håper dere ble litt nysgjerrige nå… Haha! Jeg gleder meg!
But first, let me take a selfie
Har du egentlig tenkt over hvor slitsomt det er å være rosablogger? Hvor mye ekstra krefter det krever, i motsetning til å kun være et helt vanlig menneske? Ikke det? Vel, nå skal du jammen få høre. Her er en standard rosablogger-dag:
I dag skal jeg virkelig slappe av. I dag skal jeg nyte hvert eneste minutt, uten å stresse med noe som helst! Jeg starter dagen med å sminke trynet mitt. Femten minutter. Så er det tid for å sende god morgen-snap til hele verden. Jeg hiver av meg klærne (jeg nettopp tok på), slenger meg i senga og under dyna, og snur mobilen mot meg selv og knipser noen bilder i Snapchat. «TrøttfjesDrea ønsker deg en fiiiin dag!» Lite vet de om at jeg allerede har vært våken i en halvtime og brukt tjue av de minuttene foran speilet på badet…
Så er det tid for jobb. Bør vel kanskje hive ut et outfitbilde på bloggen i dag, så jeg får velge ut klær litt mer nøye enn jeg hadde orket klokka seks om morgenen om jeg ikke tenkte å gjøre det. Femten minutter på å finne klær, fem minutter på å få de på. Så tar jeg noen bilder av meg selv. Setter fra meg kameraet og knipser i vei med selvutløseren. Sånn. Nå må det da vel være noe jeg kan bruke her. På tide å fyke til jobb! Vel fremme på jobb er det tid for ny #selfie. Må jo vise verden at jeg faktisk jobber, jeg og. Selv om jeg er superviktig og har et fantatsisk spennende liv, så jobber jeg altså. Rosa headset og iMac må vi få med på bildet, så ser de i alle fall at jeg er litt rosablogger også på jobb.
Etter jobb er det tid for trening! Det verste med trening er egentlig å stramme alle musklene mellom settene, da jeg tar bilder av meg selv fra alle mulige vinkler i speilet. Stramme, stramme, stramme. Det er så slitsomt! Og når jeg har tatt noen bilder, er jo pausen mellom settene ferdig, så da er det jo bare å kjøre på med treninga igjen. Ah, så slitsomt.
Så er det middagstid. Middagen må snappes. Eller instagrammes. Gjerne fra alle mulige vinkler, så man er sikker på at det blir bra nok. Og så må det jo postes også. Vips, nye femten minutter, og maten er høyst sannsynlig blitt småkald allerede.
Middagen er spist, og det er tid for tv-tid. Sitte i sofaen en fin, tidlig tirsdagskveld og se en film, uten å stresse med noe annet. Det må jo også blogges! På med joggebuksa, den fineste jeg har… Hvor faen er den da? Hvor la jeg den sist? Jeg blir gaaaaal, finner den ikke. Ti minutter. Tretten minutter. Åh, der var den. På med buksa. På med tøflene. Sette seg godt til rette i sofaen og… Faen. Bordet er ikke rydda. Får vel fjerne alt som er her da. Sånn. Slenger føttene på bordet, tøflene vises godt og knips! Bilder av føttene med tøflene på og tv-en med filmen på i bakgrunnen. Faen igjen! Glemte å sette frem fruktskåla på bordet før jeg tok bildene. Får løpe og hente den, da. Og ta nye bilder. Kanskje jeg skal skjære opp frukta så det ser bedre ut? Ja, jeg gjør det jeg. Sånn. Ferdig. Da kan jeg ta bilde. Knips, knips, knips. Tjue bilder får holde. Ett av dem må vel duge. Kanskje jeg burde ta et bilde av trynet mitt også? Smilende med en eplebit i hånda? Vel, da må jeg vel sminke meg litt først da. Tjuefem minutter. Ferdig. Knips. Sånn. Flott. Og av tekoppen også, kanskje? Men den er jo ikke så fin… En helt vanlig termokopp er ikke særlig fotogen. Jeg får bruke denne fine koppen istedet, så ser det bedre ut. Der. Perfekt. Knips!
Nå er det tid for spa med bestevennen! Total avslapning skal bli! Jeg stiller meg foran jacuzzien og venninna mi tar noen bilder av meg. Så tar jeg av henne. Så ser vi på bildene. Næh, vi må ta nye. Hennes tur. Min tur. Hennes tur. Min tur. Kanskje vi skal ta noen oppe i jacuzzien også? Ja, det gjør vi. Min tur! Hennes tur. Min tur. Hennes tur. Min tur. Hennes tur. Sånn. Perfekt. Da har vi til bloggen. Da kan vi legge fra oss speilreflekskameraene (ja, i flertall), og hoppe oppi! Frem med mobilen. Nå skal det snappes! Og instagrammes. Og kanskje slenge ut et raskt bilde på Facebook også, så vi slipper å vente helt til vi har lastet inn bildene fra kameraene. Jepp! Oi. Kroppen har allerede begynt å ligne på en sliten sviske… Kanskje det er på tide å stå opp..?
Ah, det var digg da. Så er det rett inn på datamaskina for å legge inn bildene som ble tatt. Pøser de ut på bloggen og skriver noen ord om den fantastiske, avslappende dagen jeg har hatt. Herlig det er å slappe av, dere! Rart jeg plutselig ble så veldig trøtt… Gjeeeeesp. Er helt utslitt, jeg! Tar på å slappe av, visst… Merkelig! Tror jeg tar kvelden. God natt! *Nattasnap*
Paradise
Av og til er Frøya virkelig et paradis. Sol, fin temperatur og vårfølelse over hele linja. Og jeg har, som du kanskje har oppdaget om du er pittelitt observant, fått ny hårfarge også. Mørkebrunt ble det plutselig, og jeg er veldig, veldig fornøyd! Jeg syns jeg kler denne fargen mye bedre enn den jeg hadde før jeg farget det. Hva syns du om den? Ble det greit? Tommel opp? Tommel ned? Men ja, tilbake til paradiset. I helga ble jeg faktisk rødlett i kinnene og… solsliten. Du vet, følelsen du får i kroppen når du kommer deg inn etter å ha vært ei god stund ute i sola. Godslapp. Småsliten og klar på en positiv måte. Den følelsen har altså dukket opp i det siste. Hvem hadde trodd det, etter snøstormen i forrige uke? HERLIG! Mer sånn vær, takk!
Preview: Inspired by Burton
Jeg har lekt meg med vidvinkel i dag, og selvfølgelig også litt photoshop. Egentlig var tanken å vise frem den neongule genseren min, men vips! så ble bildet i svarthvitt, gitt. Så da får den neongule genseren bare vente med å vise sin knallkule farge. Her er i alle fall ett av bildene fra i dag. Redigeringa er faktisk inspirert av en av mine favorittregissører, Tim Burton. Men nå skal jeg gjøre litt fornuftige saker, før jeg kan sette meg ned med photoshop og en kopp te litt senere i dag. Eller i morgen. Eller en annen dag. Vi får se. Fler bilder blir det i alle fall. Jeg skulle jo vise den neongule genseren… Hugs.
Sand
I dag hadde jeg så god tid at jeg fikk dårlig tid. Jeg våkna av klokka kvart over seks, som jeg bruker, men siden jeg var litt ekstra trøtt i dag, så trykka jeg bare på slumreknappen på mobilen. Førtifem minutter senere våkna jeg på nytt. En halvtime er egentlig god nok tid til å gjøre seg klar på, spise frokost og komme seg ut døra, men når man legger fra seg mobilen gudvethvor hver gang man blir stresset, er det ikke like lett. For å ikke snakke om bilnøklene. Telefonen lå oppå dopapiret på do, bilnøklene hadde falt under skohylla. Merkelig det der. Jeg legger fra meg ting på veldig merkelige steder. Bilnøklene har jeg tidlgiere funnet i kjøleskapet etter en times leting. No joke. Jada, jeg er håpløs…
Jeg har forresten begynt å endre litt på layouten her igjen. Jeg blir liksom ikke helt fornøyd, kjenner jeg! Så da må det endres. Skal fortsette litt i ettermiddag, så håper jeg at jeg snart blir fornøyd. Rop ut om det er noe dere syns er fint/stygt. Feedback er aldri feil. Er jo tross alt ikke bare jeg som skal sitte og glane på bloggen i ny og ne, forhåpentligvis… (Tragisk!) Hugs!
I like mondays
Tjohei! Da er det plutselig blitt ettermiddag, og jeg har fått unna både jobb, trening og en finfin gåtur med Gizmo i det fine vårværet. For ja, været fortsatte akkurat det der slapp i går – med sol og fin temperatur. Det er dessuten mandag og ny uke, og jeg teller stadig ned dager til jeg reiser til Dublin! Nå er det bare 11 dager til avreise! (Tror jeg…? Jeg telte på fingrene, og er visst ikke så god på det…) Jeg reiser i alle fall neste fredag, og da blir jeg i Dublin i 10 dager for å få med meg alt av poker-NM! Men det har jeg vel allerede nevnt cirka tjue ganger allerede. Sa jeg at jeg gleder meg…?
Jeg har forresten begynt å like mandager, jeg. Ny uke, nye krefter, nye treningsøkter. En uke nærmere sommer, en uke nærmere bedre trent kropp, en uke nærmere Dublin, en uke nærmere… Resten av mitt liv. Høhøh, jada, jeg vet det hørtes skikkelig corny ut, og det var meninga og. Det er så ikke-meg å si noe sånt. Men jeg mener det egentlig litt, må jeg pinlig innrømme. Tidligere har jeg brukt så mye tid å tenke på alt jeg ikke vil, at jeg faktisk har glemt å tenke på hva jeg faktisk har lyst til! Nå prøver jeg å snu det litt, og heller se på hva jeg vil fremover. Og mandag gir alltid en ny sjanse til å gjøre akkurat det, om du skjønner hva jeg mener uten å tolke det så pompøst som det høres ut som. Herregud. Jeg gir opp. Jeg får ikke forklart det godt nok. Og ja, jeg har skiftet bloggadresse. Ta turen innom www.gladkristenogpompøs.no, da… Klemz.
Happy sunday
God morgen! Her kommer enda litt fler bilder fra helga. Dette er altså søndagen vår. Vi startet dagen med trening på Maxtrim, og dro direkte dit til hotellfrokosten. Og om du ikke blir sulten av å se på disse matbildene, så er det noe feil med deg. Det var en fantastisk god frokost, kanskje spesielt siden Nora, som jo driver og utdanner seg til å bli personlig trener, pisket meg på gymmet til musklene mine ikke engang klarte å ta en eneste pushup til slutt. Jeg ble så sliten at jeg bare datt rett i bakken, som du kan se på bildet oppe her. Det var klin umulig å komme seg opp igjen altså. Da vet man at det er tomt. Og jeg kan love at det kjenens nå. Men ikke mer enn at jeg har store planer om en tur til Maxtrim også i dag! Men først – jobb. Hugs.
Velfortjent spa
Som de fleste jenter er jeg ikke alltid like fornøyd med kroppen min. Og det har jeg heller ikke vært på ganske lang tid. Men den siste måneden har jeg virkelig stått på, og fått rutine på styrketrening og hele pakka, og har virkelig begynt å jobbe mot spesifikke mål. Jeg har bestemt meg for hvordan jeg vil se ut, og akter å nå målet. Målet er ikke urealistisk og heller ikke usunt, så da er det ingenting i veien for å bare kjøre på. Dessuten har trening og sunn mat gjort dagene mine bedre. Hveradgen er blitt bedre. Og selv om det kun har gått cirka fire uker siden jeg satte i gang med denne målretta jobbinga, så har jeg begynt å merke forskjell på kroppen allerede. Nei, jeg er ingen fitnessbabe (enda), og nei, jeg er ikke superslank eller markert. Men det kommer seg. Og jeg føler meg ikke så aller verst, faktisk. Jeg er på vei i alle fall. «Tenk hvordan du ser ut og føler deg om et halvt år da, Drea!», bruker jeg å si til meg selv. Ja, tenk det. Om et halvt år skal jeg være enda mer fornøyd.
Men anyways. Siden jeg selv syns jeg har vært flink den siste måneden, gjorde det aboslutt ikke vondt med spa med fineste Nora i går kveld. Vi storkoste oss! Og vi fortjente det og. Fantastisk reward for å ha vært disiplinert den siste tiden, syns jeg. Og en god motivator til å fortsette. Hvem vil vel ikke se bra ut i bikini til sommeren, lissom? Jeg vil. Og jeg skal! Hugs.
Jentehelg
Her kommer et lite bilderas fra dagen i dag. Og enda har jeg ikke postet bilder fra spa heller! Og der ble det jo også tatt endel bilder. De får dere se i morgen i stedet. Jeg og Nora har i alle fall hatt en utrolig fin luksuslørdag, med båttur (og se så glade vi ble da vi fikk fisk!), en fantastisk middag og spa. Det har virkelig vært luksus. Rett og slett. Etterlengtet sådan også. Tid med bestevenn Nora var også etterlengtet, og jeg gleder meg til morgendagen. Fler bilderas da, altså… #selfieweekend. Hugs!
Video: Gamle kunster
Jeg tenkte jeg bare skulle vise dere en film av at jeg tar araber flik flak, jeg – 10 år etter at jeg dreiv med dette! Gikk på turning i noen år da jeg var ung og lovende (ikke lovende turner altså, bare lovende generelt), og syns fremdeles det er ekstremt gøy å leke seg litt med det. Turte ikke ta to flik flak-er på den korte tida jeg hadde på airtracken her om dagen, men satser på at jeg tør neste gang! Rart det der… Før turte jeg alt uten å blunke. Nå er jeg bittelitt mer skeptisk… Og jeg ser jo også at teknikken ikke er helt på topp. Beina er ikke strake i araberen en gang, mne så strenge krav kan man vel ikke ha lenger. Hugs!
- Nyere innlegg
- 1
- …
- 107
- 108
- 109
- 110
- 111
- 112
- 113
- …
- 309
- Eldre innlegg