Når til og med JEG blir rørt…

Jeg er ikke en person som blir særlig rørt veldig ofte. Jeg har generell ikke særlig stor tro på menneskeheten, og mener i bunn og grunn at de aller fleste av oss er ganske så selvopptatte og kjipe mennesker. Men, en gang i blant får jeg meg en positiv overraskelse som gir meg litt ny tro på at det faktisk finnes mennesker der ute som… Vel. Er gode mennesker. Det kan være store ting, det kan være små. I går var det denne boken som plutselig lå i postkassa mi. Jeg skjønte ingenting først, for jeg kunne ikke huske å kjøpt noen bok i det siste. Men så fant jeg en lappe inni boken. Og da, dere… Ble jeg faktisk ganske rørt.

At noen har tatt seg tid til å sende meg en bok og et brev i posten, at noen mener jeg fortjener en liten gave sånn helt uten videre… Vel, jeg ble ganske så sjokkert. Og glad. Og rørt. Og varm. Er ikke det utrolig snillt gjort!? Det gjorde i alle fall dagen min mye bedre, og jeg fikk dessuten litt lyst til å være litt mer sånn som denne Mats selv. Gi noe. Takk, Mats. (Jeg skal prøve å finne deg på facebook, så jeg får takka deg ordentlig!) Vel, jeg måtte bare dele dette, for… Ja. Takk! ♥ Made my day.

«Sisters function as safety nets in a chaotic world simply by being there for each other»

«Sisters function as safety nets in a chaotic world simply by being there for each other.» – Carole Saline.

Tre bilder jeg av en eller annen merkelig grunn ikke publiserte da de ble tatt i desember, så da kommer de i dag istedet! Meg og søstersen på shopping og Starbucks. Jeg må bare si hvor glad jeg er for at Gina, my big siss, flyttet tilbake til Trøndelag etter flere år i Sverige, langt, laaangt vekke! Det er godt å ha søstera si i nærheten igjen. Nå driver vi faktisk og planlegger søster-tatoveringer også! Håper vi får tatt dem snart, jeg har skikkelig tattis-abstinenser… Men, nå skal jeg skrive! Hugs.

Wherever you go, there you are

Det er så utrolig merkelig, den følelsen når man plutselig – sånn på sekundet – føler seg veldig, veldig mye bedre. Når lysten til å kicke ass plutselig er tilbake. Når man begynner å planlegge prosjekter igjen, når man smiler og tenker «faen, jeg skal få til noe!». I gårkveld skjedde det for meg. Jeg følte meg med ett mye lettere. Jeg tenkte plutselig positive tanker om meg selv. (Og ingenting av «jeg er håpløs, jeg er dritt, jeg kan ingenting, jeg kommer aldri til å få til noe som helst.) Jeg kjente plutselig glede over ting jeg ikke trodde jeg kunne glede meg over lenger! Vips, så er jeg liksom tilbake! … Så satser jeg på at jeg ikke jinxer det nå da, og at det holder seg. S-M-I-L-E! Og at ikke prestasjonsangsten tar meg. Det er rart med det, men når man er i gang med noe igjen, eller er i ferd med å bli det, er fallhøyden så mye større enn når man ikke gjør en dritt. Men hei, det skal gå fint, sant? (Hilsen plutselig positiv og kickass-Drea.)

Tattoo girl

Åh, som jeg ønsker meg fler tatoveringer! Jeg vil ha på halsen, hele armene, under puppene, overalt! Bare synd jeg ikke er rik. Det er liksom der det stopper seg. Og haha, det er jammen ikke særlig lett å ta fine bilder av seg selv i leiligheten her, spesielt ikke nå på vinteren. Det er mørkt, jeg har kanskje litt for lite lys, og det er såpass trangt at det er rotete uansett hvilken vinkel jeg velger. Derfor ble løsninga å ta bildene i senga, og bruke lommelykta på iPhone-en som lyskilde. Man tar hva man har!

Forresten. (Forresten #2: Jeg må seriøst slutte å skrive «forresten».) Jeg trenger fler blogger å lese. Jeg trenger inspirasjon! Så… Hvilke blogger bør man titte innom? Og hvorfor? Tell me, tell me! Jeg har forresten aldri vært på Vixen Blog Awards… Tenk det! Det fantes jo ikke sånne greier da jeg var på topplista, haha. (Som er typ en mannsalder siden, nesten.) Uglid at jeg ikke endte opp som bloggkjendis da, men i stedet er en ganske så ukjent bloggdinosaur. Vel, kanskje jeg burde ta turen neste år. Hadde sikkert vært gøy! Kisskiss.

Lollipop

Haha, ja, jeg vet. Litt overkill. Litt over the top. A bit too much. Men hei, fargene gjør meg litt glad! Føler meg nesten som en enhjørning! Har jeg nevnt at jeg elsker enhjørninger? Anyways. Jeg sitter hjemme i sofaen, og har ikke gjort en dritt i hele dag, annet enn at jeg til slutt sovnet og fikk et par timer med søvn midt på dagen i stedet for på natta. Ahhrrg, jeg har så lyst til å gjøre noe! Noe med mening, noe som kan gjøre meg godt, noe som kan gjøre meg glad, men jeg aner ikke hva, og jeg er dessuten så trøtt at jeg føler meg fysisk kvalm av det. Haha, jeg merker at jeg har veldig lyst til å hoppe rett til suksess, og ikke gjennomgå selve prosessen i seg selv. Jeg vil ha en ferdig utgitt bok, jeg vil være like sprek og fit som jeg var her, jeg vil være ferdigutdannet og jobbe med noe jeg trives med, men jeg kommer verken i gang med skriveprosessen eller treninga. Og en utdanning kommer heller ikke av seg selv på et blunk, akkurat. Jeg vil ha en quick fix, en snarvei og umiddelbar mestrings-og lykkefølelse. Så jækla lamt.

Ja, ja. Jeg får sminke trynet litt, ta på en annen parykk og ta enda litt fler bilder av meg selv (for jeg fant faktisk selvutløserknappen!) – så har jeg i alle fall noe å gjøre ikveld, og får fler selvopptatte bilder til å poste på bloggen. Og om det skulle være noe du har lyst til at jeg skal skrive om, så fortell meg det gjerne! Kanskje det til og med setter i gang skrivefingrene litt… Ciao!

Sleep, baby, sleep

«Sleep, baby, sleep, what are you waiting for?» synger Broods (link). Shit pomfritt. Klokka har blitt 05:00! Hvor glad er jeg i å ligge i senga og prøve å sove, uten å få det til? På en skala fra én til ti? Cirka null. Det er ikke mye jeg hater, men å vri meg fra side til side i sengen i timesvis uten å sovne… Det er faktisk på hat-lista. Til slutt føles puta rar, armene er bare i veien og alt gjør vondt. Bleeh… Meeeen, on the bright side: Det er bedre enn å sove og ha fryktelige mareritt! Win!

Natt til i går (altså, sist jeg faktisk sov) hadde jeg derimot ikke mareritt, men en ganske merkelig drøm. Jeg drømte at bilen min ble stjælt. Først trodde jeg at jeg bare hadde parkert den og glemt hvor, noe som ikke hadde vært særlig usannsynlig (det har jo hendt i virkeligheten…). Men så innså jeg at den var stjælt. Da tikket det inn en tekstmelding fra Erna Solberg, som lurte på om det gikk bra med meg, og om hun kunne gjøre noe. Hah! Erna bryr seg, dere. Erna bryr seg! Fnis. Har du hatt noen merkelig drømmer i det siste? (Fortell gjerne om det i kommentarfeltet, drømmer er gøy!) Vel, jeg får vel fortsette å prøve og vinne kampen mot våkenheten, jeg… God natt, god morn, sov godt eller hva man enn sier på denne tiden av døgnet.

Bloggdesign and shit

Jeg fikler litt med designet på bloggen ikveld, men blir vel aldri helt fornøyd. Jeg prøver å få den der menylinja til å vises hele tiden, slik at den ligger over headeren, men jeg finner f*** ikke ut av det. Det hadde jo også vært greit om headerbildet var klikkbart, slik at man kom til forsiden om man trykker på det. Hjelp? Anyone? Om noen har en løsning på de to tingene der, så er det bare å rope ut i kommentarfeltet, så skal du få en is! Eller en kake. Eller hva du enn vil ha, haha. Og for å gjøre bloggen enda litt mer rosa:

Ohwell. Jeg får fikle litt videre, så kanskje jeg finner ut av det. Så skal jeg prøve å komme meg i seng i normal tid ikveld, for i morgen har jeg en treningsdate med Fitness-Nora, og da kan man ikke møte opp trøtt og lat, altså… Det går ikke! Hugs.

Three more

Litt fler bilder av meg selv med rosa parykk. Jeg har sovet i alt for mange timer, men er allikevel stuptrøtt, så dagen i dag kommer nok ikke til å bli veldig produktiv. Jeg har mottatt journalen min fra to av tre steder, så da har jeg i alle fall litt lesestoff for helgen. Jeg har allerede lest gjennom mye, og har heldigvis ikke blitt særlig skremt av det. Jeg kjenner igjen det som står. Få overraskelser med andre ord, og da er det vel egentlig ikke særlig mye å frykte. Nå derimot, skal jeg spise frokost (!) og se en episode av Californication. Hug!

Alene i universet sammen

Jeg har (nok en gang) rotet bort selvutløserknappen til kameraet mitt, så da jeg i dag bestemte meg for å ta litt bilder av meg selv med parykk og svære, snåle solbriller, satte logistikken sine begrensninger. Jeg har nemlig bare to armer, og når den ene må holde kameraet og den andre må holde mobilen (som jeg for anledningen brukte som lyskilde), blir det ikke særlig store forandringer i poseringer og sånne ting. Jævla upraktisk. Men hei, parykk er gøy, så det får gå. Her er i alle fall ett av bildene, så får vi se om jeg poster litt fler i løpet av kvelden. Og forresten. Takk så veldig masse for responsen på forrige innlegg. Jeg hadde jo nesten ikke lyst til å publisere det, men ohoi, det er jeg glad jeg gjorde. Mulig jeg føler meg alene i universet, men nå ser jeg at vi kan føle oss alene i universet sammen.

Og enda en forresten. Det spilles en gratisturnering i poker kun for jenter i dag, og den spilles hos Unibet klokken 20.00. Om du har lyst til å være med, kan du lage deg en konto på Unibet via denne linken (om du ikke har konto fra før). Så søker du opp Fionas Pokerjenter i turneringslobbyen, og legger deg til i gruppa «Pokerjenter» på Facebook for å få passord for å registrere deg i turneringen. HUSK! Kun for jenter.♥ Fiona skal også ha sending på Twitch (direktelink her), og jeg skal være gjest og prate litt! Sendinga starter også klokken 20.00, og om du ikke vil spille, kan du jo bare høre/se på streamen om du vil. Det blir kos! Hugs.

Et åpent vindu

Jeg prøver å skrive igjen. Jeg setter meg ned i sofaen, musikken på, macen i fanget, og så skriver jeg. Jeg har jo et helt manus liggende, litt uferdig sådan, men med en start og en slutt. Jeg begynte å skrive på det for over tre år siden, og nå – når det nærmer seg ferdig – syns jeg ikke det er bra nok. Så vil jeg begynne på nytt. Men hvordan kan man forkaste så mange sider med ord, for så å starte helt på scratch? Motivasjonen til det tror jeg ikke at jeg finner.

Kanskje jeg burde begynne å skrive på noe helt annet, noe som ikke har med meg selv å gjøre i det hele tatt. Men… Hva annet har jeg å komme med? Hva annet kan jeg få til?  flink er jeg ikke. At tekstene mine om psykisk helse er interessante for noen å lese, er nok ikke på grunn av et fantastisk skrivetalent. Det har vel mer med relevansen å gjøre.

Ja, ja. Jeg får sette meg ned og bare skrive. Noe. Samme hva. Kanskje blir det noe, høyst sannsynlig ikke, men hva annet skal jeg bruke tiden min på? Jeg har alt for mye tid, selv om den går altfor fort og altfor sakte på samme tid. Rart det der.