«Penger er ikke viktig for meg» sa i alle fall ikke den som noen gang har slitt økonomisk

For en stund siden kom jeg over denne meningen hos Adressa, og da begynte jeg å tenke på dette med økonomi. I kommentarfeltene under linken som ble postet på Facebook, var det mange som skrev at de støttet svaret skolen ga. At alle kan klare å bidra med noen hundrelapper på skoleeventer. At de som sier de ikke har det, feilprioriterer pengene sine. I skolens svar sier de at de kan videresende de foreldrene dette gjelder til NAV for å få hjelp. Støtteordninger. Lære å bli flinkere. Jeg kjenner jeg blir sint. Det er faktisk ikke alle som er håpløse på økonomi selv om de ikke har god råd. For noen er det rett og slett sånn at regnestykket ikke går opp. At utgiftene er større enn inntektene. For alle er det ikke sånn at det bare er å dra til NAV å be om mer penger, heller. Kanskje har man allerede vært der og fått avslag – som for meg var tilfelle på grunn av leasingbilen jeg begynte å lease da jeg var student og mottok mye mer penger i måneden enn jeg nå gjør av arbeidsavklaringspenger. Ikke kunne jeg bare avslutte leasingavtalen, og ikke så NAV på bilen som en nødvendig utgift jeg trengte å ha. Dermed ble jeg sittende der da, med utgiftene jeg ikke lenger hadde nok penger til å dekke.

Men uansett. Poenget var ikke å gå inn på min egen økonomi så veldig her. (Og bilen er jeg jo endelig kvitt, så nå blir det bedre fremover!) Poenget var at økonomi er forskjellig for folk, og jeg har inntrykk av at mennesker som ikke sliter med det, sier «jeg bryr meg ikke om penger, det er ikke viktig for meg». Det er viktig for de som sliter med det, det er i alle fall helt sikkert. Å ha nok penger er viktig! Derfor vil jeg nå komme med noen gode tips til hvordan man kan spare penger.

1. Finn verdens kjekkeste mann, bli forelska og flytt sammen asap. Det blir billigere å bo, det blir billigere å spise, og du trenger ikke bruke masse strøm for å varme opp leiligheten. (Les: du bare stjæler kroppsvarmen hans ved å snuggle under et pledd.)

2. Drit i å ta buss. LØP! Ikke bare sparer du penger, du blir jækla sprek også.

3. Om du trenger å ta opp lån, så kan du bruke tjenensten Sambla for å sammenligne bankene. På den måten får du de beste lånetilbudene.

4. Kjøp hvitost (altså, Norvegia) når den er på tilbud!

5. Ta gratisbussen til Sverige for å kjøpe billig energidrikk i stedet for å bruke 20 kroner per boks med Burn… (Okei, den her er myntet mest på meg selv, haha!)

Det var fem gode tips, det! Så kan vi kanskje bli enige om at penger faktisk er viktig, spesielt om man sliter med å få endene til å møtes – som det så fint heter?

Illsutrasjon: Sverre Bjørstad Graff // Absurdgalleriet

Innlegget inneholder reklame

Hiet

Jeg har hatt enda en sånn innedag, hvor jeg ikke har beveget meg utenfor døra overhodet. Hiet. Sofakroken med pledd, te og poker på TV. I morgen er det jo kurs, og jeg tror jeg både gleder og gruer meg litt. Eller, kanskje ikke gruer meg akkurat, men jeg er spent, og kanskje litt redd for hvordan det skal gå om det ikke går bra. Jeg prøver ikke å tenke så mye på det altså, men det er jo litt skummelt. Og spennende. Og gøy. Alt på en gang. I morgen er jeg liksom i gang med noe igjen. Et nytt forsøk på å gjøre noe. Bli noe, haha. Det høres litt teit ut, men det er jo sant. Anyways: lykke til til meg! Nå skal jeg spille ferdig en pokerturnering på nett, så skal jeg faktisk legge meg tidlig i dag, så jeg er klar for morgendagen. Hugs. 

Tåke

Jeg har bladd gjennom bildemappene på den eksterne harddisken igjen, og det resulterer – som alltid – i et par gamle bilder her på bloggen. Disse to er fra en tåkete dag i januar i år. Fineste Vilja. ♥

Bling studio

I dag var jeg hos Marte på Bling Studio og fikk fiksa vipper og bryn! Jeg føler meg skikkelig ufresh for tiden, så da gjør det ekstra godt med sånne dager. Jeg driver jo og får håret mitt lysere, så nå er det midt i prosessen. Det er mye lysere i etterveksten, og resten av håret har en dritkjedelig farge. Haha! Huff. Føler meg ikke særlig fin, men håper det kan bli bra til slutt. Hvis ikke får jeg bare heise det hvite flagget og farge det mørkt igjen. Mørkebrunt vet jeg jo at jeg liker. Men anyways! Vippene og brynene er i alle fall fine nå, og det er digg! Nå skal jeg se litt mer på poker-NM fra Gardermoen (som jeg egentlig skulle på selv, men som jeg måtte avlyse på grunn av vekterkurset i helga) og redigere litt bilder som jeg må få gjort unna. Hugs!

Dressing for christmas

Det nærmer seg jul og nyttår, og derfor har jeg vindusshoppa hos Nelly idag. For øyeblikket er kontoen min ganske så tom, så det ble bare med tittinga, men her seks kjoler som står på ønskelista til jul-og nyttår! ♥

1. Link 2. Link 3. Link 

(Reklamelenker)

1. Link 2. Link 3.Link

(Reklamelenker)

 

Høst

Er det rart jeg liker høst? Høsten er vakker. Jeg har hatt et fint døgn med Vilja, men nå er hun hjemme hos pappaen igjen, og jeg sitter hjemme i sofaen og vurderer om jeg skal legge meg allerede nå klokka åtte. Jeg har sovet så dårlig i det siste, så jeg er stuptrøtt. Ulempen er jo om jeg våkner rundt klokka elleve-tolv og er lysvåken, da. Så jeg burde kanskje holde meg våken litt til. Det aller største problemet er ikke at jeg er grisetrøtt (selv om jeg er det og), men at Vegard er på jobb, så jeg er alene hjemme! Haha, jeg har blitt en sånn som ikke liker å være alene lenger, jeg. Er det sånn man blir så fort man blir samboer..? Haha! Jaja, jeg tror jeg går for en god, varm dusj, deretter en kopp te og en bok. Lørdagskvelden sin det. ♥

Berg- og dalbane og fremtidsplaner

Det går opp og ned. Ofte. Jeg kommer meg liksom aldri av berg-og dalbanen, jeg. I et sekund tror jeg at jeg endelig er ferdig med turen, at hodet skal få tid til å roe seg en stund. I det neste tenker jeg at jeg aldri noensinne kommer til å få fred. Igjen tenker jeg at det er dette livet mitt skal bestå av for alltid. Daglige kamper med/mot meg selv, og nesten ingen energi eller overskudd til andre ting, som jobb, trening eller hobbyer. Hvorfor kan det ikke bare være litt enklere? Våkne, stå opp, ha en fin dag, nyte å leve, sove og gjenta neste dag? Hvorfor er det ikke sånn at jeg bare kan velge hvem jeg vil være, og så er det bare sånn? Velge å aldri gjøre dumme valg, velge å aldri være destruktiv, velge å aldri være psyk. Kan ikke alt bare … være enkelt?! Faen, ass. Jeg får lyst til å stenge meg inne, begrave meg under dyna, stenge hele verden ute.

Men jeg gjør det ikke, altså. Tvert i mot. Neste helg skal jeg faktisk begynne på noe helt nytt. Noe … viktig. Jeg skal ta vekterkurs, noe jeg virkelig håper kan føre til at jeg kan komme meg tilbake i arbeid igjen snart! Jeg trenger å gjøre noe. Føle meg litt nyttig. Ha noe å fylle dagene med som kan føles viktig utenfor min egen sfære. Herregud, som jeg krysser fingrene for at det kan fungere godt! At jeg kan klare det. Iiiiik. Jeg er livredd for det og. Livredd for å feile. Det er ikke farlig å feile i seg selv, men om man feiler mange nok ganger, kommer det til slutt til et punkt hvor det spiller en større rolle enn det burde. Det blir alt eller ingenting, for man har liksom prøvd alt. Siste sjanse, liksom, selv om det selvfølgelig ikke egentlig er sånn. Selv om jeg kanskje føler at jeg står fast, og at ting står stille, så går da ting litt fremover allikevel.

Vel. Jeg krysser fingrene for at berg-og dalbanen kanskje kan ta seg en liten ferie så vekterkurs kan bli en suksess. At jobb ikke bare trenger å forbli en drøm, men realitet. Hverdag. Kanskje kan fremtidsplaner og en viktigere og mer betydningsfull hverdag roe ustabiliteten. Kanskje kommer ting til å falle litt mer på plass. Jeg håper, men samtidig tør jeg ikke håpe for mye. Kanskje jeg bare skulle slutte å overtenke alt, og heller ta det som det kommer?

Roads

Oh, can’t anybody see
We’ve got a war to fight
Never found our way
Regardless of what they say

– Portishead –

Når det kjente blir ukjent

«Jeg ser opp. Han er lav, lavere enn meg. Ved siden av ham står en kvinne med blondt, langt hår. Hun er litt kraftig, og har ovale, markerte briller. Hun smiler, hun og. Jeg skjønner at de smiler av høflighet, men jeg syns allikevel smilene deres er … jeg vet ikke. Ukomfortable. Hånende, nesten. Kanskje er det bare det at å smile føles så fjernt for meg nå, som en helt egen verden jeg ikke lenger skjønner meg på. »

Bare fordi det gjør meg glad

Haha, ville bare poste dette søte bildet av meg og Vegard. Bare for at det gjør meg glad. Jeg hadde en bra dag i går, og jeg har en bra dag i dag. Jeg jobber mye med manuset for tiden, og i går var jeg virkelig in the zone. Jeg gjorde om på hele starten i manuset! Jeg oppdaget at det ikke var særlig bra i det hele tatt, haha. Det trengte en oppdatering. Det er kanskje ikke så rart, det er jo faktisk fire år siden jeg skreiv det! Jeg ble i alle fall mye mer fornøyd etter litt jobbing i går, og nå skal jeg sette meg i sofakroken med macen i fanget og kose meg med å skrive. At jeg har fått to avslag fra to forlag påvirker ikke motivasjonen negativt. Heller tvert i mot! Jeg skal vise dem. Det må også nevnes at jeg fikk skryt, da. De mente jeg skreiv godt og den ene av dem skreiv at hun leste manuset med stor interesse, men at markedet for slike bøker er litt vanskelig. Jeg tror jo det finnes et marked der ute for slike bøker. Jeg håper i alle fall det! For bok skal det bli uansett, enten et forlag blir med på laget eller ei. Hugs.