Dark and edgy.>

Photobucket

Sånn ser jeg ut nå. Helt  greit, men jeg angrer meg virkelig for at jeg valgte å klippe luggen kort. Jeg kler det ikke. Jeg ser ut som en bolle. Så, fra nå av skal håret vokse. Luggen også. Og fargen skal forhåpentligvis bli litt lysere. Den ble i det mørkeste laget, men det var min feil det også. Ikke frisørens. Dog, jeg ser ikke på det som noe problem. Håret mitt mister farge like raskt som Solberg kjører bil. Med andre ord; om to uker har jeg sikkert den fargen jeg vil ha. Omtrent. Luggen er forresten ikke så ujevn som den ser ut til. Det er min feil det òg. Jeg prøvde nemlig å legge luggen på sida, men det gikk dårlig.

Pakken min kom forresten i går, men den ligger på postkontoret nå. Jeg var selvfølgelig ikke hjemme i går, og kunne ikke hente den. Men, i morgen blir det pakke på meg. Jippi! Må forresten også nevne at jeg begynner å kjenne/se forskjell på magen min nå. Jeg kan se en liiten kul nå, som ikke har vært der før, og som kommer til å vokse mye i de kommende ukene. På tide å begynne å ta magebilder, antagelig. Kan bli morsomt å ha senere. Gravidmager er utrolig fint å se på, så håper jeg blir pen-gravid. Ikke stygg-gravid. Det vil jeg ikke. Men, det er vel ikke akkurat opp til meg, desverre. Jeg håper på det beste.

>

Frustrasjon.>

Nå skal jeg skrive om noe som gjør meg forbannet. Jeg blir ikke forbannet så veldig lett, men det jeg nå skal fortelle gjør meg mer forbannet enn… jeg har ikke ord. ille er det. Fyllekjøring. Desverre er dette noe jeg ofte hører om her hvor jeg bor. Fyllekjøring er nesten daglig. Tirsdag, torsdag, fredag, lørdag. Dag spiller ingen rolle. Jeg hører historier hvor mennesker jeg kjenner eller vet om har kjørt i godt over hundre kilometer i timen, til og med nærmere to hundre, i beruset tilstand, og jeg kan ikke la være å lure på hvordan noen kan få seg til å gjøre noe sånt. Sette sitt eget, men viktigere; andres liv i fare. Ditt liv. Mitt liv. Deres liv. Det skal ikke mye til. At mennesker ikke skjønner dette gjør meg forbannet. Hvordan noen får noe sånt til å være morsomt og spennende…jeg blir kvalm. Idioter. Hjerneløse padder. Det er absolutt ikke rart jeg er redd for å ta førerkortet. Det er absolutt ikke rart at jeg er redd for å kjøre bil.

Forresten. I morgen drar jeg på dagstur til Trondheim. Når jeg kommer hjem er jeg ny og fresh, og dermed med ny bloggenergi. Jippi!>

Totally lost.>

Photobucket

I dag trodde jeg virkelig pakken min fra Ebay skulle komme i posten, men neida. Ikke i dag heller! Så irriterende. Jeg hadde jo planlagt å blogge om den pakken i dag, siden både fantasi og inspirasjon tydeligvis har tatt ferie for øyeblikket. Jeg har ingenting interessant å komme med, og det er nesten litt ekkelt. Vel, det får bare være. Vi får satse på at pakken kommer i morgen, eller at fantasien og inspirasjonen kommer tilbake uttover kvelden. Eller i verste fall i morgen. Frem til da kan dere svare meg på dette spørsmålet; hva er den absolutt verste sjekkereplikken som finnes?>

God fantasi eller utrolig paranoid?>

Hva er forskjellen på å være paranoid og ha god fanasi? Enten så hadde jeg enormt god fantasi i går kveld, eller så var jeg rimelig paranoid. Det begynte med en uskyldig lyd utenfra. Naboen åpnet ytterdøra si, og av og til kan det høres ut som at det er vår dør som åpnes. I går kveld ble jeg overbevist om at det var vår dør, og så for meg de verste scenarioene man kan tenke seg. Det begynte rimelig uskyldig. Jeg tenkte det var brosjan som ville låne litt drikke fra oss (han var nemlig på fest i går. Rare greier.) Derfra utviklet hele greia seg til det ekstreme. Etter litt mer tenking var det nok ikke bror som hadde brutt seg inn hos oss, men en eller annen slemming som ville drepe Sala og Rufus. For å gjøre en lang historie kort; alt utviklet seg, og ble verre og verre. Til slutt var jeg så redd at jeg faktisk trodde det lå et monster under senga også. Jeg kødder ikke. Jeg ble skikkelig, skikkelig redd.

Jeg har sovet dårlig i hele natt. For det første sovnet jeg aldri. Det tok evigheter. Jeg sovnet og våknet vekselsvis hele natta. Jeg falt på en måte aldri helt i søvn. Klokka fem var jeg så våken at jeg ikke fikk sove igjen, og det resulterte i at jeg stod opp i halvsjutida. Nå har jeg nettopp spist stekte tomater med ost på, og det var akkurat like glamorøst og godt som jeg hadde forestilt meg. Hvordan? Skjær tomater i skiver, legg i ildfast form, salt og pepper, deretter ost og det hele skal i ovnen på minst tohundreogtjuefem grader i ca fem minutter, og VIPS! Snacks fra himmelen. Skal si det hjelper med stekte tomater etter en søvnløs natt. Nå skal jeg bare sitte å vente på at trøttheten kommer over meg, så jeg kan sove ordentlig.

Forresten. I dag er jeg fjorten uker på vei! :)
>

En ny, gammeldags ring.>

Photobucket

Enda en ting jeg fikk i pakken fra Betties Galleria. En kjempefin, gammeldags ring.

Alt som mangler på dette bildet er en frosk med krone på. En frosk som kan bli til en prins om jeg kysser den. Alt ser så… prinsesse i sumpen-aktig ut. Heldigvis trenger jeg ingen frosk som kan bli til en prins. Jeg har allerede en prins, jeg. Jeg er heldig. Ikke bare for at jeg har en prins, men også for at jeg slipper å kysse hundrevis av stygge frosker for å finne en som faktisk har prinsepotensiale. Det må sies å være heldig for meg. Veldig, veldig heldig. Til dere som fremdeles kysser frosker; håper dere finner en prins snart dere også.

Nå skal jeg dra meg ut av min lille verden som er fylt av dårlige metaforer, og heller bruke tiden på noe mer fornuftig. Ehm… eller på noe annet ufornuftig. Både jeg og Kaj har meldt oss på en pokerturnering på nett som begynner om omtrent femten minutter. Om poker er fornuftig eller ufornuftig skal jeg ikke uttale meg om, men gøy er det i alle fall. Dessuten kan man vinne penger. Man kan, men det er absolutt ikke bare-bare. Det er faktisk ikke så lett å vinne mot syv tusen andre pokerentusiaster. Det er heldigvis lov å prøve – igjen. Og igjen. Og igjen. Og igjen… og…igjen…

>

En solskinnsdag.>

Photobucket
Jakke fra Oasis, tee fra byttekveld, belte fra Glitter, skjørt fra Indiska, sko kjøpt brukt.

I dag er det sommer igjen. Akkurat i det jeg ga opp hele tanken om sol, varme og jordbærspising på verandaen, dukker den opp. På nytt. En behagelig overraskelse kan man vel si. Spørs om det bare er for en dag. Uansett. Jeg gleder meg til lørdag. Da skal jeg og Kaj til Trondheim, og jeg skal til frisør. Håret skal klippes, panneluggen skal bli pannelugg igjen, og jeg skal få hårfargen til Lindsay Lohan. Nå ser jeg mer ut som en ungdomsrepresentant fra KrF, og det er ikke ment som et kompliment til meg selv. Tvert imot. Nå ser jeg kjedeligere ut enn et tretimers opptak av hybelkaniner som formerer seg. Med andre ord; det er ille. I need to be fixed.

>

Mandagsoutfit.>

Photobucket

Blazer fra Oasis
Genser fra Voice of Europe
Bukse fra Cubus
Pumps fra Bianco

I dag blåser det, og håret mitt har lysnet litt for mye. Ikke at de to henger sammen i det hele tatt, men jeg bare følte for å nevne det i samme slengen. Håret har som sagt lysnet litt for mye, så jeg må farge det – igjen. Egentlig har jeg skikkelig lyst til å ha litt liknende hårfarge som Lindsay Lohan. Altså, dama skifter hårfarge oftere enn meg, så det kan være vanskelig å vite hvilken hårfarge jeg mener. Jeg mener den oransjefargen. Den hun blant annet har i «Mean Girls». Jeg vil ha lys blondoransj. Ehm. Finnes det noe slikt? Jeg ser det for meg. Spørsmålet er bare om det faktisk finnes på ordentlig også. Om det ikke gjør det, da skal jeg lage det. Nemlig.

Nå skal jeg forresten fortelle om en irriterende bivirkning av det å være gravid. Se for deg det du elsker mest av all mat. Det du alltid har vært så utrolig glad i. Se det for deg. Kjenn smaken i munnen. Tenk hvor fryktelig det hadde vært for deg om dette plutselig smakte som bæsj. Ja, jeg mener det. Vannmelon og druer smaker bæsj nå, og det får meg nesten til å grine. Jeg overlever nesten ikke uten druer og vannmelon, men samtidig blir jeg kvalm av tanken på å faktisk spise det. Dermed står det nå en uspist boks med druer i kjøleskapet; bare for at jeg skal se på den. Nå skal jeg lage meg sjokomelk. Bare for at jeg har så lyst på. O'boy!

>

Autumn Cravings.>

hstmote fra ellos

En liten smakebit på hva jeg kommer til å kjøpe meg når høsten kommer. Den rutete jakka er absolutt en favoritt. Håper bare den er like fin som den ser ut til å være. Tror faktisk jeg kan bestille høstklær allerede nå. Sommeren er antagelig over for i år. Nesten før den har begynt. Typisk. Vel, da er det godt å ha en toukers Kretatur å se frem til! Fjerde oktober; hurry, hurry.

>

Reker og medaljong.>

Photobucket

I dag fikk jeg pakke fra Betties Galleria, og i den var blant annet denne utrolig fine medaljongen i vintagestil. Jeg kjøpte mange smykker, armbånd og ringer. Det var nemlig sommersalg der, og 20% rabatt på alt som er. Fantastisk? Ja. Veldig fantastisk. Bilder av andre smykker kommer sikkert senere, for jeg bare vise dem frem. Det er så gøy med pakker! Snart kommer det vel fler pakker i posten også. Jeg har nemlig brukt «litt» penger på Ebay igjen… Det er absolutt ikke lett å la være. Gleder meg til å vise frem hva jeg har bestilt!

Nå skal jeg se om rekene, som jeg egentlig skulle spise til lunsj, har tint. Jeg har ventet, ventet, ventet og ventet i mange timer nå. Nå er jeg sulten på reker, loff og majones. Jeg klarer rett og slett ikke skrive mer nå. Jeg klarer ingenting uten mat. Ciao!

>

Musikk er virkelighetens tidsmaskin.>

Photobucket

Photobucket

Mine trofaste rosa skullcandy som jeg er så glad i.

Rommet fylles av «When you say nothing at all» av Ronan Keating. Jeg går plutselig i femte klasse, og venninna mi beveger seg som avtalt mot gutten i åttende. Den kjekke gutten. Gutten som snart får spørsmålet. Jeg gjemmer meg bak et hjørne, men spionerer nysgjerrig forbi kanten. Han må ikke se meg. Jeg ser venninna mi ler. Hun kaster på håret, ser ned på føttene sine og smiler pent, nesten flørtende. Gutten ser rimelig utilpass ut, men likevel lytter han til hva hun har å si. De ser mot hjørnet mitt, og jeg er rask med å gjemme meg bak veggen. Det tar minst tjue sekunder før jeg tørr å se igjen, og da kan jeg se venninna mi komme glisende mot meg med raske, bestemte skritt. Glade skritt. Nå har jeg fått meg kjæreste, tenker jeg optimistisk. Han sa ja. «Sa han ja?» spør jeg entusiastisk, selvsikkert, nesten fryktløs. Jeg spør for å få det bekreftet. Pulsen stiger. Raskt. Gliset hennes falmer litt. «Nei, desverre…» Gliset er med ett tilbake. «men, han spurte om jeg ville være kjæresten hans! Er det ikke fantastisk?» Selvsikkerheten min er borte. Jeg er absolutt ikke fryktløs lenger. Gutten kommer mot oss, peker på meg og sier: «Jeg liker ikke deg!» Han gjør en grimase som er vanskelig å fordøye. Jeg snur hodet mitt mot venninna mi, men hun står ikke lenger ved siden av meg. Jeg ser opp. Der er hun. Hun flyr. >