Jeg fikk plutselig en trang til å skrive litt om andre bloggere, jeg. Det som er så gøy med blogging er at man kan se hvor mange fantastiske mennesker det er der ute, og hvor mange sterke mennesker som åpent forteller hva de sliter med. Ja, for sterke mennesker kan også slite. Det er vel kanskje slik at de som sliter litt blir sterkest? Det forundrer meg av og til hvor… jeg vet ikke helt hvordan jeg skal ordlegge meg. Hvor… fantastiske og utrolige unge mennesker kan være. Hvor inspirerende de kan være. Ta Sofsen som et eksempel. Ei herlig jente som forteller åpent om hvordan det er å leve med diagnosene ADHD og tourettes, og dessuten det å ha to mammaer. (Selv om det er viktig å understreke at hun også har en far, hihi.) Ei sterk jente som forteller og deler, slik at vi kanskje kan komme oss forbi alle fordommer og meninger vi måtte ha i utgangspunktet.

Eller ta Regine Stokke som et nytt eksempel. Ei sterk og inspirerende jente som må ta opp kampen om liv og død altfor tidlig. Syttenåringen som kjemper mot sykdom. Det er sterkt.

Som nevnt over; det finnes så mange fantastiske mennesker som inspirerer, og det forundrer meg litt hvor utrolig mye sjalusien brer seg, også i bloggverden, når noen utmerker seg. At Regine Stokke har blitt kalt «ei jævla PR-kåt krefthore» sier mer enn nok om den saken. Jeg forstår det ikke. Jeg forstår ikke at det er mulig. Jeg syns vi er for dårlige til å skryte av de vi beundrer. Vi er for dårlige til å innrømme at noen fortjener mer oppmerksomhet enn oss selv eller er flinkere enn oss selv. Eller føler vi kanskje at vi er best i alt, og ikke får den oppmerksomheten vi fortjener? «Hvorfor fokuserer media så mye på den jævla PR-kåta krefthora, når jeg sliter så mye med hva jeg skal ha på meg i dag?» Satt på spissen, but still. Føler mange av oss oversett? Legger vi ikke merke til hvor små problemene våre er, i den store sammenhengen? Hvorfor skal alt alltid handle om oss selv?

Jeg kunne nevnt flerfoldige bloggere her, men nå har jeg faktisk ikke tid til å skrive mer (Vilja krever oppmerksomhet), og dessuten hadde det nok blitt litt i det lengste laget om jeg skulle ha fortsatt nå. Jeg er likevel interessert i å høre om hvilke bloggere som inspirerer deg? Og hvorfor?>

>

I samarbeid med Wella har jeg fått lov til å gi dere en invitasjon til presselanseringen av de helt nye Sebastianproduktene. Dette er vårens mest inspirerende presselansering! Befinner du deg i Oslo 28. mai klokken 13.30-14.30 har du altså nå sjansen til å få med deg at designer og stylist Kjell Nordstrøm gir innblikk i filosofien om «Fierce Styling» og «Fearless Hair Fashion». Alt du trenger å gjøre er å sende en mail til Nora Aspengren (nas@Geelmuyden-Kiese.no) hvor du skriver navnet ditt og adressen til bloggen din. Deretter møter du bare opp på Grims Grenka, Kongens gate 5, 0153 Oslo klokken 13.30 på torsdag 28.mai. Greit å gjenta seg selv litt, så du ikke drar dit på feil dag. Jeg skulle også gjerne ha vært der, men det får bli en annen gang. Uansett; enjoy!

>

Da har jeg fått to bilder til portfolien min, men portfolien var for liten så nå har jeg bestilt en ny. En som er litt større, slik at jeg faktisk får plass til bildene i den. Det er jo en fordel. Jeg burde kanskje bestilt en enda større en, og bestille større bilder også, men jeg lar det bare være. Bildene er tjue ganger tredve, og det får holde. Jeg skal jo ikke bruke dem til så altfor mye enda. Det er jo mest for gøy. Mest for min egen del.

I natt har jeg og Vilja nesten ikke sovet. Hun var snørrete og sutrete, og ville verken sove i sin egen seng eller ved siden av meg. Det er jo litt problematisk, for sove må man jo. Så nå skal vi prøve å sove litt på sofaen begge to. Det trengs, jeg er ruin nå. Senere skal jeg se om jeg orker å kle på meg andre klær enn joggebuksen jeg nå har på, og få med Kaj ut for å ta bilder i regnværet. Om vi orker, selvfølgelig. Vi får se. So long!

>

Wohoo! Nå har jeg endelig kjøpt meg ny mobil, og jeg er superfornøyd! Nokia 6555 er utrolig stilig altså. Jeg liker den. Og ikke minst; jeg trenger ikke lenger bli irritert over at knappene på mobilen min ikke hører etter meg, men heller skriver ord som ingen vet hva betyr. Nå kan jeg skrive meldinger uten å bruke fem minutter på å skrive «Hei!», og det er da virkelig en fordel. Nytt nummer også, så til dere som kjenner meg, men ikke har fått med dere nummeret; det står på facebook. Alt står jo på facebook.

På fredag fikk vi mangemangemange bilder i posten, så nå (når Vilja sover) skal jeg sette meg ned og begynne med albummet hennes. Jeg har enda ikke begynt, men i dag skal jeg virkelig gjøre det. Denne gangen mener jeg det. Helt på ordentlig. Kan vel kanskje begynne med å velge ut bildene som skal brukes, for jeg kan jo ikke bruke alle. Da er jo albummet fullt, og det før hun er fylt fire måneder. Det blir jo litt…ensformig. Well, better start, for nå ser jeg to armer i full bevegelse i vugga. Vi får se hva jeg rekker. Ciao!

>