Sånn, da har jeg prøvd mitt beste for å hjelpe med layoutgreier. Jeg skal selvfølgelig prøve å svare på de siste spørsmålene jeg har fått også, men det gjør jeg etterpå. Håper jeg har vært til hjelp for noen av dere. Jeg er ikke så flink på fjernguiding når det gjelder slike datagreier.

I gårkveld var jeg hos Nora. Vi spilte spill, drakk kakao, pratet, så sex and the City og pratet enda mer. Det var utrolig hyggelig. Jeg har kjent Nora siden jeg var fem, og selv om vi ikke har vært så mye sammen i det siste, var det akurat som før. Er det en venn jeg alltid kommer til å ha, så er det henne. Det er jeg glad for. Det er godt med slike venner. Venner som aldri forsvinner. Virkelig godt også.
Om du lurer på hvorfor Nora er sminket halvt i hjel på bildet; dette var på festen etter fjorårets musical. Altså; teatersminke. Jeg var ikke med, så jeg ser rimelig normal ut. (Nææt.) Glemte selvfølgelig kameraet hjemme i går, så det ble ingen sexy bilder av oss i dag. Det får bli senere.

Nå har forresten objektivet mitt kommet til Oslo. Det kan selvfølgelig hende at det blir der ei stund, men jeg håper virkelig det kommer til meg så raskt som mulig. Gleder meg, gleder meg! Da skal jeg til og med huske å ta med kamera rundt uansett hvor jeg er, så dere får se litt mer av hverdagen min. Jeg har vært dårlig på det i det siste. Jeg har vært litt lat. Men, det skal forandre seg. Fra nå (snart) av skal dere få se bilder av alt! Jentekveld med Nora, spillkveld med Kaj og Jørgenbror, meg som gjør alt det uinteressant jeg gjøre i hverdagen min og, ja; av alt. >

Jeg får utrolig mange spørsmål om html, design og layout, og jeg syns det er like vanskelig å svare hver gang. Jeg vet liksom ikke helt hvordan jeg skal forklare ting, og jeg vet ikke hvilket utgangspunkt jeg skal begynne i. For det første; jeg er absolutt ikke flink til å forklare. Hver gang jeg prøver å forklare en veibeskrivelse ender menneskene opp omtrent fire mil unna der de skulle ha endt opp. Altså: dere kommer sikkert ikke til å skjønne halvparten av jeg mener i denne lille «guiden». («Guiden» er antagelig ganske villedende.) Men, siden jeg prøver å være et godt menneske så skal jeg prøve. For deres skyld. (Ikke for at dere har stygge layouter, altså, men for at dere ber om det, selvfølgelig.)

Vel, først og fremst er det viktig å vite hvilken mal dere bruker for å redigere layouten på bloggen deres. Selv bruker jeg det gamle stilsettet. For å få i bruk det må du først trykke på design, deretter rediger og gamle stilsettet (linken du kan se at jeg har ringet rundt på bildet.)

Når du trykker der kommer det masse koder opp i boksen under, og det er der hele cluet ligger. Disse kodene er HTML-kodene som du må redigere for å få bloggen til å se ut akkurat som du vil. Det er her det blir vanskelig. Jeg brukte lang tid på å finne ut hva alt var, men til slutt klarte jeg det faktisk. Det handler altså om å prøve, ikke gi seg, ikke gi seg og prøve litt mer. Men, for dere som ikke gidder det; hva trenger du hjelp til? Spør i kommentarfeltet, så skal jeg oppdatere innlegget med svar på de spørsmålene jeg får. Nå har dere sjansen. Jeg har ikke tid hele tiden, men nå har jeg tid.

Likevel kan jeg svare på et av de mest stilte spørsmålene jeg har fått hittil.

1. Hvordan få headeren større?
For å redigere headeren må du finne #header i stilsettet. Det lureste er om du trykker CTRL og F, og skriver inn #header der. Da kommer du automatisk dit. For å redigere størrelsen på headeren må du endre målene.
Eksempel:
height: 362px;
width: 400px;

Du må passe på at disse tallene stemmer med størrelsen på bildet som du skal ha der. Hjalp dette? Vel, som sagt. Jeg er dårlig på å forklare.

Lurer du på mer? Nå har du, som sagt, sjansen. : ) Spør i kommentarfeltet.

Svar på spørsmålene.

Elin lurte på hvordan man får lagt inn videoer fra Youtube på bloggen. For å gjøre det må du hente html-koden som ligger til høyre for filmen på You Tube-siden, og deretter trykker du på HTML-knappen som er ved siden av knappen du trykker på for å legge inn bilder. Vips, filmen er på plass i innlegget!

Martine Gisele lurte på hvordan man får headeren og innholdet midtplassert på bloggen. For å svare på det første først; for å få headeren på midten må du redigere de kodene som jeg nevnte tidligere. Let opp #header, og rediger litt der. Min kode ser sånn ut:

#header {
background: url(http://i185.photobucket.com/albums/x84/Kaizerdrea/thisistheone-1.jpg) no-repeat
center;
header-position: center;
padding-left: 0px;
padding-bottom:0px;
padding-top:px;
margin: 0px 0px 0px;
height: 362px;
}

Der ser du at det står header-position: center;. Det bestemmer hvordan headeren er plassert.

Så, over til hele innholdet. For å endre størrelsen på det må du redigere under BODY. Der endrer du width:700px;
For å endre størrelsen, endrer du tallet som står der. Altså, 700 kan gjøres om til 600. Da blir alt smalere.

Henrikke lurte på hvordan jeg får den svarte rammen rundt hele innholdet. For å få rammen må du bare sette inn en html-kode som ikke er der i utgangspunktet. Jeg stjal koden for rammer rundt bildene, og satte derfor inn denne koden: border: 13px solid #000000; inn under BODY. 000000 gjør rammen svart, FFFFFF gjør rammen hvit. Det finnes selvfølgelig også mange andre fargekoder. Disse kan du lett søke opp på google. 13px angir hvor tykk rammen skal være.

WAL lurte på hvordan man får bakgrunnsbildet til å «stå fast» hele tiden. Om du setter inn denne koden øverst i stilsettet vil bakgrunnen bli slik som du vil.
BODY {
background-image: url(«her skal URL'en til bildet stå«);
background-attachment: fixed;
background-position: right bottom;
background-repeat: repeat;
}

Marlene Angell og Tonje lurte på hvordan man får overskriftene større. Da må man først lete opp /** Entry headers **/ i stilsettet. Under der står det f.ek.s font-size: 20px; For å få den større må dere bare skrive inn et større tall enn 20. For å få mindre, mindre tall en 20.

Tonje lurte også på hvordan man endrer fargen i rammen rundt bloggen. Det har jeg nevnt før også, og det du må gjøre er bare å endre tallene i koden. Omtrent slik ser den ut: color: #d13a37. Fargekoder kan du bare søke opp på google. Der har de fargekart med html-koder.

May Lene lurte på hvordan man endrer fargene på linkene. Da må du lete opp .nav a { color: #000000; }
.nav a:hover { color: #d13a37; } dette i stilsettet. For å endre fargene må du endre tallene. Søk opp html-farger på google, og velg koden derfra. : )

Line Susanne lurte på hvordan man finner url'en til bildene man skal bruke. Nå regner jeg med at du mener bildene du har lagret på pc'n din? Det som er greit er å laste opp bildene på et eget nettsted. Jeg bruker photobucket.com, og det fungerer kjempegreit. Der laster du bare opp bildene dine, og deretter trykker du der det står URL. Da kopieres koden automatisk.

STOPPET! Nå svarer jeg dessverre ikke på mer. >

Nå er sola borte igjen. Typisk. Den har vært her i to dager. Men, nå skal ikke jeg klage på været. Det er ikke noe gøy å klage på været. Det er helg, og selv om jeg har fri hele uka er det ekstra godt med helg. Det er sikkert for at Kaj også har helg. Han har ikke fri på ukedagene, så helg blir ferie. Vel, denne lørdagskvelden skal vi bruke på å spille spill. Haha, det høres litt rart ut, men jeg elsker spillkvelder, selv om det bare er oss to. Spill er gøy! Så, i dag skal jeg nok ikke gjøre stort mer enn å rulle terninger, drepe Kaj i Risk eller bli multimillionær. (Legg merke til at jeg skal vinne i alt. Konkurranseinstinktet mitt er på.)

Jeg har forresten handlet på ebay igjen. Nå ligger den i Tyskland, så den er på vei. Jeg har bestilt meg et nytt objektiv til kameraet mitt, og objektivet skal visst være utrolig bra. Canon EF-S 17-55 f/2.8 IS USM. Veldig dyrt i Norge, litt dyrt på Ebay. Uansett, jeg håper det er verdt pengene og jeg gleder meg så utrolig mye til det kommer i posten! Da skal dere få se ordentlige bilder, da. Da blir det andre boller.
Har dere blitt bitt av Ebay-basillen, eller har du vært en av de heldige? >

Nå har jeg fått utallige mailer fra det britiske lotteriet om at jeg har vunnet masse, masse penger, jeg har hørt musikk i snart to timer uten å bli trøtt, jeg har sett masse idiotiske tv-program som jeg heller skulle vært foruten, jeg har herjet og kost med Rufus så mye at han nå ligger urørlig i et hjørne (kanskje jeg skal sjekke om at han lever?) og jeg har drukket mengder med vann. Konklusjon: jeg er ikke trøtt, og jeg gjør den absolutte feilen med å kjedeblogge et innlegg jeg aldri kommer til å publisere for at det er totalt verdiløst. Ikke bare for dere, men for meg også. Hvorfor gidder jeg? Jeg vet at jeg aldri poster slike innlegg. De blir lagt i arkivet, og antagelig slettet i morgen. Hvorfor bruke tid og krefter (det er vel kanskje å ta i) på noe jeg absolutt ikke vil at noen skal se?

Vel, jeg skal prøve å poste dette likevel. Da må jeg komme opp med noe interessant å skrive, og det kjapt. Tja, jeg kan kanskje fortelle om en av mine verste barndomsminner. Hvorfor jeg skal gjøre det, vet jeg ikke. Antagelig finner ingen det interessant, morsomt eller tankevekkende, for let's face it; det er ikke det. Det er skummelt. Vel, here we go.

Mitt verste barndomsminne (som jeg husker med det første) er en drøm. Eller, rettere sagt to drømmer som handler om det samme. Jeg skal ta den verste først. Det blir kanskje feil å kalle den «verst», men det var grusomt. Jeg lover. Jeg har traumer den dag i dag. Jeg drømte nemlig at jeg kom hjem fra skolen, og da jeg åpnet postkassa hadde jeg ingen anelser om at det ikke var post som var i postkassa. Jeg hadde forventet å finne reklame, regninger og annet som vanligvis ligger i ei postkasse, men det gjorde jeg så absolutt ikke. Det som lå i postkassa gjorde meg rimelig sjokkert. Det var ingen post der. Ingen brev, ingen regninger, ingen reklame. Opp fra postkassa stirret mamma på meg. Noen hadde pakket mamma ned i postkassa vår, og nå ba hun om hjelp. Min hjelp. Hun hadde vondt. Hun gråt og ba meg om hjelp. For en syv-åtteåring (eller hva jeg nå var, jeg husker ikke helt hvor gammel jeg var. Gammel var jeg i alle fall ikke) som er ufattelig glad i og beskyttende ovenfor mammaen sin var dette hard kost. Jeg syns det er hard kost for meg nå også, i en alder av snart nitten. Grusomt var det. Så sårbar hadde jeg aldri sett mammaen min.

Okei. Dette hjalp ikke. Nå vil jeg ikke sove engang.
Hadde du noen ekle drømmer da du var yngre?>

Jeg har ikke nevnt forkjølelsen som har kommet krypende i flere dager nå. Det har jeg ikke gjort i et håp om at den skulle slippe taket før jeg rakk å bli lei av den, men nei. Nå er nesa tett, halsen vond og forkjølelsen er et faktum. Da kan den vel også nevnes her, for jeg syns litt synd på meg selv her jeg ligger på sofaen, slapp og tett. Det regner. Været er skiftende, og det er vel kanskje en av grunnene til denne irriterende forkjølelsen. Likevel står grillen i full fyr utenfor. Vi er fast bestemt på å spise grillmat i dag, for det er lenge siden sist. Vi trosser været. Apropos vær; jeg kan ikke fordra når alle sier; «det finnes ikke dårlig vær, bare dårlig klær». Det finnes selvfølgelig dårlig vær! Jeg ser og føler det ofte. Dårlig vær er et faktum her på Frøya. Så slutt å fortell meg at det ikke finnes dårlig vær.

Da skal vi grille. Selv om forkjølelsen ikke forsvinner av det, blir jeg i alle fall god og mett. Deretter skal jeg sove, og så håper jeg at forkjølelsen har forsvunnet til jeg våkner. Sannsynlig? Næh. Men, det er alltid lov å håpe at enten Harry Potter eller kanskje heller Hermine Grang tar turen innom meg mens jeg er i Drømmeland.

>

Nå har jeg nettopp sett en film om voldtekt. En svensk (les: bra) film, og da begynner jeg selvfølgelig å tenke på dette temaet. Voldtekt. Jeg har alltid irritert meg grenseløst over mennesker som sier at voldtektsofferet selv er litt skyld i å bli voldtatt. Nei, det blir feil å si at jeg har irritert meg. Slike mennesker har gjort meg forbannet.

Likevel har jeg nå tenkt på saken på en litt annen måte. For all del, det er ikke noe i hele verden som rettferdiggjør voldtekt, og det er heller aldri offerets feil. Aldri. Aldri. Forstå meg rett nå. Jeg mener likevel at vi jenter bør oppføre oss. Vi bør ta ansvar for vår oppførsel, og til og med den blondeste av oss bør vel skjønne at det å være en skikkelig teaser ikke er det lureste i verden. Det er kanskje ikke det lureste man gjør å gi flørtende signaler til alle rundt seg. Det er kanskje ikke så lurt å drikke seg dritings for så å kline med en hel gjeng på cirka tjue stykker i ført en bh og en kort shorts som viser halve rumpa. (i frykt for å støte noen; dette gjelder selvfølgelig ikke alle voldtekter. Fåtallet, antagelig.) Er det alene skyld i voldtekt? Selvfølgelig ikke. Rettferdiggjør det voldtekt? Nei. Tar det vekk skyld fra voldtekterne? Nei. Er det offerets feil på grunn av dette? Nei. Likevel. Det skader ikke å være smart.

Kanskje det er slik mange av de jeg har forbannet meg over har tenkt? Kanskje har de bare uttalt seg feil, slik at jeg har misforstått? Tja, noen av dem har sikkert det. Ikke alle. De som er innen for «ikke alle» er mennesker som fremdeles gjør meg forbannet. Mennesker som forsvarer voldtekt med å si at offeret selv er skyld i det, har jeg null respekt for. Jeg tåler ikke slike mennesker.

(Filmen heter forresten «Säg att du älsker mig».)>

Jeg liker fredager, og det har jeg alltid gjort. Om det er på grunn av sene familiekvelder med både Stingers (politiagentene), Thomas og Harald og Nytt på Nytt plantet i minnebrikken min, eller om det bare er på grunn av at det endelig er helg, vet jeg ikke. Jeg tror nok det har med alt det her å gjøre. Fredagskveldene har i mine øyne nesten alltid vært bedre enn lørdagskveldene. Vel, det er kanskje ikke helt sant. Da jeg var mindre var nok både barne-tv og Midt i Smørøyet mer interessant å se på enn Nytt på Nytt og alt det andre tilsammen. Det må likevel sies at Stingers var en tidlig favoritt. Ah, jeg elsker den serien fortsatt. Jeg liker sangen så godt også. Den er så tøff, og jeg blir skikkelig glad hver gang jeg hører den. Da er det akkurat som om jeg sitter i sofaen hjemme i Fredagsvika (ja, det het Fredagsvika der jeg bodde før. Kanskje det er derfor jeg er så glad i fredager? Jeg savner Fredagsvika, jeg.) med hele familien og en stor skål med potetgull.

Fredagsplanene for i kveld er vel kanskje lett å forstå om du ser hvor sminkeløs jeg ser ut for øyeblikket. Jeg kjører sminkefri fredagskveld foran tv'n med kjæresten og god mat i kveld. Det skal bli deilig, på tross av at alle gode tv-serier har tatt sommerferie for lengst. Det er ingenting på tv lenger. Likevel er det godt å bare slappe helt av, og bare være seg selv uten alle hjelpemidler som skjuler feilene mine. Nå er jeg bare meg selv helt ut, med røde kinn, små øyne, et dumt smil og en overdøvende latter.>

Vet du hva? Nå skal jeg lese. Jeg har fremdeles bare kommet til side tredve i boken jeg kjøpte, og det må sies å være ganske flaut. Jeg skulle da lese den boka, jeg. Hvor ble det av leselysten som fikk meg til å kjøpe, ikke bare en, men to pocketbøker? Side tredve. Det er ingenting, det. Ingenting. Nå skal jeg lese.

Okei. Jeg orker ikke lese nå. Jeg skal lese i morgen. Så, nå går vi over til noe helt annet. Noe viktigere. Noe vanskelig. Jeg skal kjøpe meg en ny mp3-spiller, men spørsmålet jeg da stiller meg er: Creative eller iPod? Jeg har hatt to stykk Creative, og vært ganske fornøyd. Nå vet jeg ikke hva jeg vil ha. Jeg trenger en med ganske god minneplass, og den må selvfølgelig vær pen, og ikke kjeeempestor. Noen forslag? Noen meninger? Creative eller iPod?>

Jeg har fått ny mobil! Den er rosa, og den er kjempesøt! Den ser ikke så rosa ut på bildene. Den ser mer hudfarget ut, men på ordentlig er den mer rosa. Jeg vet ikke helt hvorfor, men det er alltid gøy å få ny mobil. Høyst sannsynlig kommer jeg til å bli lei av den om tre uker, og derfra går det bare nedover med hele mobilen. Mine mobiler har en tendens til å se rimelig slit ut etter…tja, maks tre måneder. Men, det er alltid like gøy å få elektroniske duppeditter i posten. Jeg husker til og med følelsen jeg hadde da jeg kjøpte min første mobil. En nokia 3310. Jeg var så glad, så stolt, og syntes selvfølgelig mobilen min var den fineste og beste i hele verden. Hva andre sa hadde ingen betydning. Mobilen var min, og den var best. Følelsen jeg har nå er faktisk ikke så ulik. Mobilen min er søtest, og den er best. Ingen protest, den som står i mot er en superidiot.
Næ nænænæ næ.

Nå skal jeg se sandvolleyball på nrk1. Det er en sport som virkelig fascinerer meg, men når jeg tenker meg om; hvilken sport fascinerer meg ikke? Ishockey og amerikansk fotball. Uansett. Hvorfor ser det alltid ut som Stavanger er syden? Kanskje jeg skal flytte dit?

>

>