I går var jeg på Margaret Berger-konsert på Byscenen for å ta bilder, og her er noen av dem. De fleste i svarthvitt, for når alt lys er rødt så… vel, vakkert blir det ikke. Gøy var det allikevel! Alltid gøy å ta bilder, og neste helg står CC Cowboys for tur. Det tror jeg blir knallgøy! Håper på masse folk og god stemning. Det gjør jobben så mye lettere. Later!
Jeg har hatt mye å gjøre de siste ukene, men har liksom glemt å oppdatere dere om hva jeg har holdt på med underveis. Derfor kommer det nå et «lite» oppsummeringsinnlegg. Vi starter med forrige torsdag. Da fløy jeg ned til Oslo for å ta bilder av et nyoppstartet PR-byrå ved navn Iteo, og da tok jeg blant annet bilder på lanseringsfesten deres i Oslos mest fantastiske leilighet. Over ser dere tre bilder derfra. Vakker, vakker leilighet som forøvrig ble brukt i tv-serien «Modell på 1 dag.» Bilder av Iteofolka og fra lanseringsfesten deres kommer selvfølgelig også på bloggen etterhvert, men jeg tenkte de skulle få se bildene selv først. Så da venter vi litt med det.
Etter jobbinga i Oslo dro jeg først på Stand-up og traff fineste Sofsen, og lo til jeg fikk vondt i hele trynet. Men jeg har dessverre verken bilder av at jeg ler, Sofsen eller stand-up´en, så dere får bare ta meg på ordet. Anyways. Når folk ble ferdige med å være morsomme og jeg med å le, så dro jeg videre til Lompa og traff…
… Blender 8-gutta som møttes samlet for første gang, ovenfor dokumentert i form av Bjørn og Paal med iPhonecam i crappy belysning. (Siden Bjørn aldri får rævva i gir og sender over bildene som ble tatt med Leicaen hans så får disse nesten bare duge.) Der ble det noen øl til, og jammen lo jeg ikke litt der også. Sjekk forresten ut bloggen til gjengen – de tar selvfølgelig gode bilder, men skriver i tillegg (overraskende) godt alle som en, og siden vi kan sjekke av a) gode bilder og b) god tekst så må jeg nesten bare innrømme at bloggen er verdt å lese. Check it out!
Øverst: Snorre Valen i Amish 82 på Byscenen, 020911.
Nederst: Pstereonach.
Så har vi kommet til gårsdagen. Ny helg, nye muligheter. Jeg stakk først på Solsiden for et par utepils med fine Famefolk, og dro deretter med meg Elin på Pstereofest for de som jobbet under årets Pstereofestival. Der spilte Amish 82, et band du forresten bør sjekke ut. Ganske så kult! Så ble det Pstereonach med blant annet disse folka (se bilde ovenfor). Gøygøy!
Så har vi kommet til i dag, da. I dag dro jeg på Trondheim Tattoo Convention! Jeg hadde på hatt og var så fin, så. Utrolig mange kule tatoveringer å se der, så nå gleder jeg meg ikke akkurat mindre til det er min tur igjen! Selv om en god del ansiktsuttrykk som var å se tyder på at det kan bli litt… vondt. Jaja, det skal tåles, og blir nok verdt det.
Tim «Ledfoot» Scott.
Denne mannen var også der, og han hadde også hatt! Amazing! Han spilte dessuten knallbra, så her får du enda et musikktips fra meg. Søk på Tim Ledfoot Scott i Spotify og hør. Utrolig bra musikk, og mannen er knallkul. Pjuh, da var det vel ikke stort mer å oppsummere. I alle fall ikke noe spennende. I morgen er det søndag og jeg skal sove lenge, deretter jobbe og antageligvis stikke bort på tattismessa en tur igjen. Nå er jeg dessuten ikke like stressa lenger, for jeg har fått unna masse jobbing, og i morgen skal jeg få unna det siste også. Strukturert, jeg!? Det er f-a-n-t-a-s-t-i-s-k. Nå: sove. Natta!
Pstereo, 2011.
Det er noe spesielt med musikkfestivaler. Følelsen det gir meg å være sammen med tusenvis av andre småfulle, glade, dansende, syngende og gale mennesker er så godt at det gjør like vondt hver gang søndagen plutselig kommer så altfor fort og gjør slutt på all moroa. Søndag, som alltid like entusiastisk og hevngjerrig introduserer meg for Mandag og nye uke med stress og ensomhet og alt jeg helst vil bytte mot en ekstra dag med festival og moro. Ikke fullt så entusiastisk håndhilser vi; jeg og Mandag. Kun for at jeg må. Kun for at Søndag krever det, der hun står med hånfliret sitt klistret over hele seg, selvtilfreds og full av skadefro.
Blåmandag. Hvor alt plutselig virker så meningsløst. For nå er det jo over. For denne gang. Jeg går fra å være en av tusenvis i en folkemengde som kanskje kan virke som en gladkristen sekt til tider, til å sitte tiltaksløs i sofaen. Alene. Det blir så stille, og alt jeg kan høre er pipelyden i ørene som kun minner meg på hvor fantastisk gøy jeg hadde det der jeg danset, lo og sang på konsert med en øl i den ene hånden og trofaste Mr. Canon i den andre. Jeg føler meg plutselig like tom som halvliteren til stadighet ble kvelden før. Og kvelden før der.
Det er dette som er antiklimaks. Overgangen er rett og slett for brå for meg. Fra bråk til stillhet, fra folksomt til ensomt, fra sjarmerende småfull (++) til trøtt og fyllesyk. Følelsen man sitter igjen med etter å ha hatt det så gøy at man skulle ønske man kunne stoppe klokka er overveldende, og selv om jeg selvfølgelig forstår at det ikke er noe å sippe over, så kan jeg ikke noe for det. Det hører med. Det er en del av pakka. Uten denne overveldende tomhetsfølelsen hadde ikke festivalopplevelsen vært den samme. Desto mer kan jeg glede meg til neste gang, og selv om jeg vet at det også betyr at Blåmandag og jeg må hilse på hverandre nok en gang, så vet jeg at det går over. Jeg vet at det ikke tar så altfor mange dagene før all postfestivaldepresjon er glemt, og alt er blitt fint og rosa og vakkert igjen. Jeg vet at det ikke tar så altfor mange dagene før jeg kan slå på en av festivallåtene og la gode minner og mer ekte, rosa glede skylle over meg der jeg sitter i sofaen – fremdeles alene, men ikke lenger ensom – og smiler. Det er derfor jeg orker. Gang på gang på gang. Og jeg elsker det.
Death from Above 1979 @Pstereo 2011.
Ting har begynt å gått opp for meg. Hva jeg har kastet meg selv ut i. Jeg har blitt fulltidsstudent i tillegg til å være selvstendig næringsdrivende og mamma (uten førerkort og med barnehageplass ti minutter med buss i feil retning i forhold til skolen), og jeg innser nå hvor hektisk det kan bli om jeg ikke blir litt mer strukturert snarest. Så de siste dagene har jeg faktisk skrevet liste over ting jeg skal få gjort unna for hver dag, og selv om jeg ikke stresser noe særlig mindre av det så får jeg i alle fall unnagjort ting mer effektivt enn før. For med sånne lister så husker jeg i alle fall hva jeg skal og bør gjøre til envher tid! Ikke dumt. Slett ikke dumt.
Kanskje det kurerer nattesøvnproblemene mine etterhvert også? Jeg har begynt å våkne opp hver andre time skjønner du. Setter meg opp i senga med et rykk, akkurat som du ser mennesker med mareritt gjør på film. Bare at jeg ikke har mareritt, da. Eller… Telles stressdrømmer? Du vet, sånne drømmer hvor du aldri kommer frem dit du skal, hvor du sovner av eller hopper på feil buss eller ikke rekker bussen i det hele tatt eller… Ja, du skjønner tegninga. Dessuten sjekker jeg vekkeklokka på mobilen minst fire ganger i løpet av natta, bare for å forsikre meg om at den fremdeles står på og ikke har slått seg av helt av seg selv. Noe den selvfølgelig aldri gjør. Det er litt rart egentlig. Jeg kutter stadig ned på antall nattetimer, men allikevel kjennes natta mye lengre ut enn før. Det sier vel nok om hovr lett jeg sover. Og hvor mange ganger jeg våkner. Jaja. Jeg fungerer da. Og mamma; no worries. Det går bra! Jeg er for det meste veldig glad og fornøyd, og litt stress må jeg nesten bare lære meg å tåle om jeg skal komme dit jeg vil. Og det skal jeg jo. Fnis. Hugs!
Canon 5D mark ii, Canon EF 50mm f/1.4 og Canon EF 20mm f/2.8.
Åh, for ei fantastisk helg! Jeg har hatt det så enormt gøy, og er selvfølgelig litt trist for at det er over allerede. Jeg vet jeg har sagt det før, men jeg sier det igjen; tiden går så unødvendig fort når man har det gøy. Jaja, sånn er det bare. Jeg fikk dessuten treffe Lissie i går, etter en fantastisk konsert hvor jeg sang med for full hals. Utrolig jordnær, laidback og utadvendt dame, altså! Kjempehyggelig, rett og slett. Og så lager hun fantastisk musikk også. Hør bare her (Spotifylink). Men nå skal jeg ta en (velfortjent) redigeringspause, og slenge meg litt ned på sofaen. I morgen er det skole og jobbing igjen, så derfor er det greit å slappe av når man først gir seg lov til å gjøre akkurat det. Hugs.
1. Wannskrækk. 2. Ørjan. 3. Folk. 4. Kråkesølv. 5. Martin og Espen. 6. Paal Audestad, Leica og siggen.
Canon 5D mark ii, Canon EF 50mm f/1.4 og Canon EF 20mm f/2.8.
Så ble det litt Pstereobilder i dag allikevel – istedet for å vente til i morgen. I svarthvitt. Været er ikke fint lenger, det regner og er grått og kaldt, men det driter vi selvfølgelig i og kommer oss på festival allikevel. Men først en liten dupp, kanskje. Og en dusj. Og litt mat. Så er vi i gang – igjen.
Guitar Wolf og Nekromantix @ Jorddunst, 2011.
Jeg hopper og danser av glede, for jeg har nemlig fått fotopass til Pstereofestivalen! Og det er lykke, det. Konsertfoto er jo ikke akkurat det jeg har gjort mest for å si det mildt, men det ga mersmak å ta bilder på Jorddunst. Nå skal jeg bli knallgod – bare vent. Oh joy!
Da var festivalen plutselig over for denne gang også. Det går så altfor fort, men samtidig er jeg ekstremt glad for at jeg faktisk skal sove i hele natt. Det har vært en knallfestival med perfekt festivalvær, øl og masse kul musikk, og jeg har vært foran scenen, på scenen, backstage og rundt omkring for å tatt bilder. Det klager jeg selvfølgelig heller ikke på! Fler bilder kommer etterhvert som jeg blir ferdige med dem. Nå skal jeg ta noe jeg selv mener er en velfortjent pause, og skal bo i sofaen i noen timer før jeg skal finne senga og sove. Zoooooveeeeee. Hugs!
Da var Jorddunst 2011 i gang! Og siden jeg ikke rekker å blogge så mye om det akkurat nå, så får dere bare se et par bilder fra Torchkonserten i gårkveld. Gøy med engasjert publikum! More to come – etterhvert. Nå: Viljatid. Ciao.
En av de fantastiske Kaizerskonsertene jeg har vært på på Vega i København.
Tatt med crappy kompaktkamera.
Tjohei! I dag er det første februar, og det betyr at Vilja har bursdag! I dag fyller prinsessa to år, og det skal selvfølgelig feires. Til helga blir det bursdagsselskap, men jeg og Vilja skal jammen unne oss litt kake, litt ballonger og litt bursdagsstas i dag også. Det må vi jo. Så nå skal jeg straks begynne ryddinga/pyntinga her, så det er litt fint her til jeg får henta Vilja i barnehagen.
Må forresten også fortelle at jeg er så gira på Kaizerskonserter nå at jeg drømte at jeg var på konsert i natt! Konserten var i et dritsnålt lokale som krevde at jeg måtte løpe frem og tilbake for å hele tiden stå fremst. Scenen bevegde seg rundt nemlig, og var plutselig i et helt annet rom, så jeg løp etter og havnet selvfølgelig nærmest scenen der også. Finfin drøm. Så i dag har jeg ikke spilt annet enn Kaizers på Spotify, og jeg får frysninger på ryggen hver gang en sang fra 250 Prosent (som er konsertopptak) plutselig er å høre fra macen. Den nyeste skiva har jeg ikke fått i posten enda, for den har sikkert blitt sendt til Frøya først. Så den er den vel på vei hit nå, kanskje. Forhåpentligvis. Jeg gleder meg skikkelig til å høre gjennom den! Og ikke minst; jeg gleder meg enormt til konsert. Konsert med Kaizers er kjærleik. Rein og skjær kjærleik.