Jeg har tatt det kjempevanskelige valget og omplassert Bosse. Men, når man først føler seg nødt til å gjøre et så vanskelig valg, er det godt at man finner et så perfekt hjem for han som jeg har gjort. Nå skal Bosse kose seg på en gård i Sparbu med en kjempefin familie og mammaen sin Clara! Gjensynsglede der, altså. Så, hvorfor gjør jeg dette valget? Jo, fordi det krever så ekstremt mye av meg å være alenemamma til to barn under tre år OG gi Bosse det han både fortjener og trenger. Og fordi jeg er nødt til å trekke i bremsen før det er for sent. Er det én ting jeg virkelig ikke vil, så er det å bli så utslitt at jeg blir sjuk igjen. Det kan jeg ikke risikere. Jeg har kommet til et så bra sted mentalt, og der har jeg store planer om å holde meg! Da må man i blant ta kjipe drittvalg som gjør skikkelig vondt, men som antagelig er til det beste for alle på sikt. Som jeg kommer til å savne ham! Men, heldigvis er jeg overbevist om at han får det helt utmerket i sitt nye hjem. ♥

To bilder av bikkjene (Bosse & Guapo) fra gårsdagens tur med Nora, Guapo og lille baby-Kristian. Guapo var mer opptatt av å slafse i seg våt loff som endene ikke hadde orket å spise opp, så han var ikke så poseringsvillig for et bilde. Haha! Bosse er for kresen for våt loff. Takk for turen, det var kos, selv om bekkenet mitt nå har begynt å si klart i fra om at «lengre» turer ikke akkurat er nødvendig. Jeg skriver «lengre», for altså … nå om dagen er 4 km det lengste jeg klarer å gå, og det tar meg faktisk en hel time å gå! Haha, ikke rart Bosse trekker mer i båndet for tiden, han er ikke vant med at det går så treigt med meg. Jeg skal vel være glad for at jeg fremdeles kommer meg ut på tur, da! Det er digg! Hugs.

Bosse på babygymmen, haha! Bosse har dratt på en liten ferie til mamma og mannen på Frøya, for i morgen reiser jeg og Vegard til poker-NM i Stokke. Det blir jo siste sjans til å spille poker-NM før baby kommer, så vi tenkte vi skulle utnytte det! Det er jo ikke sikkert vi rusher til Dublin for å spille i april, liksom. Eller Stokke neste august heller. Så det blir gøy! Jeg håper vi gjør det bra – selv om sjansen selvfølgelig er størst for at det ikke skjer, haha. Gøy blir det nok uansett. Nå bør jeg vel få meg litt søvn. Jeg sover dårlig for tiden, så det er litt kjedelig å legge seg, haha … Hugs!

Bosse i solnedgang. I kveld satt jeg i sofaen, kjeda meg omtrent i hjel, hadde akkurat slengt på et strøk med selvbruning, da Tonje sendte en melding og spurte om jeg ble med å gå en tur. Jeg hadde jo akkurat gått en ettermiddagstur med Bosse, men siden jeg bare satt her uansett, skylte jeg av selvbruninga og ble med på kveldstur. Og det ble så kos! Det var solnedgang, herlig vær og nydelig badetemperatur. Bosse lå på land, jeg og Tonje plaska i vannet og sladra om livet til sola gikk ned bak trærne. Skikkelig idyll. Det er digg med sommer, men jeg må virkelig innrømme at for preggo-meg er det digg at temperaturen ikke lenger lukter på 30-tallet. Sånn som i dag passer meg helt utmerket! Haha! God natt, alle!

Bosse og jeg på tur, selv om Bosse virkelig ikke har tid til å bli tatt bilder av. Utålmodig, vil helst bare løpe rundt og snuse på alt som er å snuse på. Han er litt sær. Ute på tur så er han i sin egen verden, han er ikke akkurat den som gidder å bry seg mest om hva jeg sier, selv om han heldigvis ikke stikker av eller nekter å høre når han slippes løs. Han hører etter, bare ikke alltid med en gang, haha! Det er vel litt typisk chow å være sånn. Herlig er han i alle fall, og jeg elsker å gå tur med ham! Ha en fin dag, alle.

Bosse er egentlig en så utrolig fotogen hund, men det er ikke alltid han er like poserings-villig … Som på tur i dag, da jeg prøvde å knipse noen bilder av ham. Han er heldigvis verdens beste bamse! Seriøst, jeg er så glad i ham. Jeg kjøpte jo en golden retriever da jeg var femten-seksten, og hun hadde jeg i seks år før hun døde veldig plutselig av hjertestans. Hun var virkelig min beste venn, og jeg var så utrolig glad i henne! Jeg trodde ikke jeg skulle bli like glad i en hund igjen, men jeg tok feil. Bosse er fantastisk! Han er helt herlig, og jeg er så glad for at han ble vår! Det var jo egentlig ganske tilfeldig, vi hadde jo ikke tenkt å skaffe oss hund akkurat da. Heldigvis ble det sånn, og han har blitt en så god venn! Hver gang jeg er trist, så merker han det, og kommer løpende bort til meg og sleiker meg på kinnet, haha. Det er så søtt! Hunder, ass. Det er ikke rart de kalles menneskets beste venn. ♥

Er han ikke vakker!? Verdens beste Bosse. Jeg skulle ønske han var liiiitt enklere å ta bilder av da, for i stedet for å sitte i ro, blir han megaivrig og leken. Haha! Men vi fikk da til et par bilder til slutt allikevel. Godgutten min!

Bossegutt som også sover en del for tiden, siden jeg gjør det. Jeg er liksom bare trøtt hele tiden, og små, enkle oppgaver som jeg bare utsetter dag etter dag gjør meg skikkelig stressa. Jeg burde jo bare gjøre dem, bli ferdig med det, og slutte å tenke på det, i stedet sover jeg til klokka halv tre-tre på dagen, og da tar det liksom for lang tid å finne energi til å gjøre noe som helst, selv om det selvfølgelig ikke er sant det heller. Men, i morgen skal jeg på julegaveshopping, og på torsdag skal jeg ta noen bilder som jeg ikke har rukket å ta enda, som jeg burde ha tatt for lengst. I dag