Bosse the dog

Haha, Bosse har fått egen instagram-konto, og det er faktisk ikke jeg som står bak … Det tror vel de fleste, men det er da altså Vegard sitt påfunn. Men ja, følg gjerne Bosse på Insta! Det hender det kommer litt gøyale bilder der. Nå er vi på Frøya forresten, jeg, Vegard og Bosse. Vi tok en tur utover i dag for et lite ærend imorra (jeg skal tv-intervjues om bokutgivelse og poker og alt, iiiih, skummelt!), så vi fyker hjemover igjen allerede etter det. En rask Frøya-visitt! Kos det. Alltid godt å være litt hjemme hos mammaen sin! Hugs.

Ray of light

Bosse er altså ikke spesielt lett å ta fine bilder av. Jeg tok med kameraet og Bosse på tur, men å få han til å sitte stille der jeg vil at han skal sitte er en ganske umulig oppgave. Han kommer løpende mot meg med en gang, så de fleste bildene ble close ups av trynet hans, haha! Men her satt han fint i cirka to sekunder, akkurat nok til to fine bilder. Haha! Også har han alltid greiner eller et eller annet i pelsen eller munnen, så … jaja. Vakker er han uansett!

Bosse

Noen fler bilder fra gåturen vår i går. Bosse vokser og vokser! Nå begynner han å bli tung å bære ned trappa her, altså. Haha! Han er så god! Klumpen. Helt klart verdens fineste hund! Apropos Bosse; nå vil han visst ut på tur, så da er det bare å slite seg opp fra sløvesøndag i sofaen. The dog wants what it wants! Hugs.

A walk

I dag gikk jeg, Gina og Bosse en tur langs elva. Trondheim er en så vakker by, selv når den ikke viser seg fra sin beste side. Altså, snøflekker her og der og overskyet himmel er jo ikke akkurat magisk, men jeg liker byen allikevel, jeg. Og ja, håret mitt har blitt blondt med et veldig vakkert grønnskjær. (Som jeg gjorde litt finere på disse bildene, haha. Juks! Er ikke SÅ ille altså, men jeg ville ikke ha grønnskjær i håret på disse søte bildene med Bosse.) Jeg skal heldigvis til frisøren på mandag, og da skal jeg bli fin på håret igjen! Jeg gleder meg sånn! Og på onsdag skal vippene fikses. Det ser jo ikke ut som at jeg har vipper overhodet lenger, så det må fikses før jeg stikker til Dublin for å spille poker-NM. Kan jo ikke ha grønt hår og null vipper på årets begivenhet, vel… Men først; helg! Bosse er helt slått ut etter turen, så jeg tror jeg skal sette meg ned og skrive litt mens jeg har mulighet til å konsentrere meg uten at noen biter meg i tåa, haha! God fredag, alle!

Menneskets beste venn

Vennaskogens Bobby aka Bosse fra Vennaskogens kennel. ♥

Å ta selfies med Bosse er lettere sagt enn gjort… Men ja, her har jeg i alle fall prøvd! Lille løva. ♥ Vegard er på jobb i kveld, så jeg har brukt mye tid på å kose med denne klumpen. Før likte jeg å være alene, nå blir jeg bare stressa av det. Da er det ekstra godt å ikke være helt alene. Jeg liker Bosse så godt, og det virker som han trives godt hos oss også. Jeg er jo seriøst så redd for å feile med ham, at jeg skal gjøre mange feil og ende opp med en voksen hund som ingen liker, haha. Jeg ser ikke hvordan det kan skje når han er så god som han er nå, men altså … hundeoppdragelse er jo ikke bare-bare! Det er mye man kan gjøre feil, og det finnes jo veldig mange bikkjer der ute som ikke er så bra hunder som de kunne ha vært – på grunn av eierne sine! Jeg ønsker så veldig å gjøre alt rett, så han blir en bestevenn-hund. Slik Sala var. Hun var jo seriøst bestevennen min. Jeg var så utrolig glad i henne! For den som ikke husker, så kjøpte jeg henne for konfirmasjonspengene mine da jeg var 15. Pappa døde jo da jeg var 14, og Sala ble helt klart en stor trøst etter det. Hun var tre år da jeg kjøpte henne, og jeg hadde henne i seks år før hun døde helt plutselig av hjertestans. Det var så utrolig trist! Åh, jeg kjenner jeg blir på gråten bare av å tenke på det nå og, selv om det er veldig lenge siden. Men ja. Jeg ønsker jo at Bosse skal bli en sånn hund. En bestevenn-hund. En lydig, snill og sosial skapning som er der på godt og vondt, liksom. Som jeg er glad i og som også er glad i meg. Jeg skal i alle fall gjøre mitt aller, aller beste for å få en bestevenn-hund i Bosse også, så krysser jeg fingrene for at vi lykkes. ♥

Nytt familiemedlem

Titter ut vinduet og ser på bylivet! 

Dette var det jeg har gleda meg så veldig til! I går henta vi Vennaskogens Bobby! Eller som vi har valgt å kalle ham; Bosse. En herlig, liten Chow Chow-valp! Han har rukket å blitt 3,5 måneder gammel, og er ordentlig sjarmerende! Jeg har jo lenge sagt at jeg skal ha hund igjen, men jeg har ikke stressa med det, og jeg tenkte jo det var Golden Retriever jeg skulle ha igjen. Så fikk Tina Krogstad, som driver Vennaskogens kennel, et valpekull som jeg og Vilja så gjerne ville hilse på! Jeg var nysjgerrig på rasen Chow Chow, for Tina beskrev en helt annen type hunder enn det som står om rasen noen steder. Så vi dro for å hilse på – mest som research for å se om dette var en rase jeg kunne ha tenkt meg. For se på han, da. Det er jo en nydelig rase! Og så ble jeg altså forelska, da. Ikke bare i valpen, men også i mamma-hunden. Hun var så rolig, sosial og herlig! Akkurat slik jeg vil en hund skal være. Tina ville veldig gjerne at Bobby, som etterhvert skal skifte navn til Bosse, skulle bo i Trøndelag, så etter litt tenketid og forberedelser, så ble det altså sånn at han flytta inn hos oss i går!

Det er nok litt uvant for ham å plutselig være på et nytt sted, men han finner seg nok godt til rette ganske raskt. Nå blir det mye kos, mye lek og mye trening fremover! Å ha valp er jo ikke bare-bare. Det er mye som skal læres! Både for oss og Bosse, haha. Jeg er veldig innstilt på å gjøre en god jobb, så han blir en fin familiehund. ♥ Nå ligger han her og drømmer, og når han våkner til, skal vi ta oss en tur ut i det kalde, fine vinterværet! Det er godt han har mye pels, for i dagene fremover er det meldt rimelig kaldt ute her i Trondheim!