Det er utrolig kjedelig å sitte i bil, men sjokoladebollene på Shell gjør turen tusen ganger bedre. De bollene er seriøst så gode at jeg er sikker på at jeg kunne ha spist tjue på ei uke. Okei, det hørtes litt kvalmende ut, men du skjønner antagelig poenget. (Om du ikke gjorde det; bollene er goooode!) Det er godt å være borte, men det er veldig godt å komme hjem også. Slik er det alltid. Men nå er Vilja sulten igjen, så da må jeg bare avslutte. Ha en fin kveld!

God dag! Da er det blitt søndag – helt plutselig. Okei, helt plutselig blir vel kanskje litt feil å si. Jeg vet jo at søndager kommer etter lørdager, og at lørdager kommer etter fredager og så videre, men det blir plutselig søndag alikevel. Det er rart med det. Anyways. Det gikk veldig greit på shopping i går. Vilja var litt sinna akkurat da vi ankom Ikea, men det gikk raskt over og hun sov omtrent hele tiden. Vi fikk shoppet masse fint der (som jeg gleder meg til å sette opp), og jeg fikk også kjøpt et par kjoler til Vilja og en til meg selv. (Ikke på Ikea om du trodde det, men på City Syd.) Men nå er det vel ikke så altfor lenge til vi skal dra hjemover. Ha det bra så lenge!

God dag! Jeg skulle til å si «ny uke, ny energi», men så kom jeg på at det er tirsdag. Ikke mandag. Ikke lett å holde styr på dagene. I alle fall ikke hver dag. Så da blir det ikke ny uke, men ny tirsdag og ny energi. Jeg føler meg veldig energisk i dag. Snart kommer Kaj hjem, og da skal vi på trilletur. Fin måte å få ut litt energi på. Egentlig har jeg veldig lyst til å bare løpe. Løpe langt. Løpe til jeg nesten spyr. Snart. Ikke enda, men snart. Må nok vente til kroppen min og jeg er enige først. Det er fint å være enig med seg selv. Ciao.

Jeg tar litt lette løsninger for tiden, og poster gamle bilder jeg finner på pc'n min. Jeg tar bilder nå også, det er ikke det som er problemet, men jeg tar bare bilder av Vilja. Kan jo nesten ikke poste bilder av henne hele tiden, og jeg har ikke orket å tenke kreativt nok til å finne andre ting å ta bilder av eller skrive fantastisk gode tekster heller. Jeg har hatt litt vondt i hodet de siste dagene også. Jeg tror det kommer av min dårlige matlyst. Jeg er ikke så sulten for tiden, og du vet hva de sier; uten mat og drikke, duger helten ikke. Så sant, så sant. Dessverre har denne helten bare lyst på Safarikjeks (som er farlig godt), og det sier seg selv at det ikke er god heltemat. Skulle ønske det var det.

Jeg lover bedre blogging fremover, med gode tekster, fine bilder og en god dæsj superficial stuff man ikke kan komme uten. Og selvfølgelig litt bilder av Vilja i blant også. Og outfits. (Jeg må bare få kroppen til å se ut som den gjorde før fødsel, og det tar vel ikke så alt for lang tid. Det bestemmer jeg.) Men nå orker jeg verken tenke på kreative bilder, gode tekster, klær, outfits eller annet superficial stuff, for nå skal jeg legge meg elegant bakover på sofaen og hvile øynene litt. Jeg er sliten etter dagens trilletur, og fortjener derfor en liten pause. Ha en herlig dag da, dere! Smil.

Dette er absolutt ikke noe bra bilde (hun har jo hånda i veien for ansiktet og hele pakka), men det var det beste jeg fikk til av denne type bilder i går. Skal definitivt prøve på nytt senere. Som sagt så hadde Vilja vondt i magen i går, og gråt ganske mye da vi skulle ta bilder. Her gråt hun ikke. Her var hun dypt konsentrert om å gjøre noe helt annet. Hun tisset. Se på øynene hennes. Hun ser rimelig lur ut der hun ligger og ser opp på pappaen sin. Hun får alltid det uttrykket når hun tisser eller bæsjer, og hun lager alltid en rund munn. Litt sånn «oi!» på en måte. Lille, søte luringen min. ♥

I dag har vi tatt litt bilder, men Vilja har vondt i magen, så det var med andre ord dårlig timing. Det ble mest grinebilder. Bortsett fra disse. Dette var vel noen av de første bildene vi tok, så hun var ikke blitt lei av både blitz og mas på dette tidspunktet, og hadde vel ikke fått så veldig vondt i magen enda heller. Vi tok noen bilder av alle tre også, men uten trådløs selvutløser gikk det dårlig. Det får bli en annen gang. Vi har da god tid. Det kommer til å bli mange bilder fremover, og neste gang har forhåpentligvis ikke Vilja vondt i magen heller, stakkar. Vel, ha en fin dag!

Det er søndagkveld, og mens andre gruer seg til ny arbeidsdag/skoledag så sitter jeg og koser meg med Vilja i armene, redigerer litt gamle bilder jeg finner på pc'n og sniktitter litt på Beck. Dagene mine har forandret seg. Nå har jeg alltid noe å gjøre, for om Vilja sover finnes det tusen andre ting jeg kan, bør eller har lyst til å gjøre. Av og til vil jeg bare holde henne også, selv om hun sover. Av og til trenger både jeg og hun det. Dagene mine har altså blitt annerledes, og jeg elsker det. Jeg elsker å ha mye å gjøre, og jeg elsker å ha muligheten til å ta det helt med ro om jeg har lyst også. Jeg trenger ikke stresse. Selv om jeg har mye jeg kan, bør eller vil gjøre så kan jeg slappe av også. Når det passer meg (og Vilja). Men nå skal Vilja skiftes på, og deretter skal vi sove. Natta.

God dag! Poster et bilde av Kaj som jeg tok på Kreta i oktober, jeg. Bare for at jeg føler for det. Kaj sover nå, for han har vært på jobb i natt. Vilja sover også, men hun har ikke gjort stort annet enn å sove, spise og drite i natt. Det tar vel på det også tenker jeg. Det må være hardt å være baby. Forresten. I dag skal vi til helsesøster. Skal bli gøy å se hvor mye Vilja har lagt på seg. Jeg tror hun har lagt på seg endel. Hun har fått fiiine bollekinn som jeg elsker å nusse på. Hihi. Forresten (igjen). Jeg har blitt one of those people. Jeg snakker om meg selv i tredjeperson, og jeg er ikke lenger Drea. Jeg er mamma. «Mamma gjør ditt, mamma gjør datt.» Og ikke nok med det, men jeg forandrer stemmen min også! Den er ikke normal lenger, den er lysere og mer… babyvennlig kan man vel kanskje si for at det skal høres penere ut enn hva det faktisk er. Er det mulig? Fysj. La oss håpe denne sykdommen kurerer seg selv. Snart blir jeg flau, og jeg blir nesten aldri flau. Da er det ille. Men nå må det skiftes ny bleie igjen. Det kommer mistenkelige lyder fra vugga. Ciao!

Jeg har plutselig blitt utrolig lei av håret mitt – igjen. Det er ikke første gang. Det er litt rart det der. Det oppstår sånn veldig plutselig, og jeg vet med meg selv at det ikke forsvinner før jeg gjør noe med det. Nå vil jeg ha kjempelangt hår, og jeg vil ha det nå. Synd hår ikke vokser på trær skulle jeg til å si, men så fant jeg ut at det hørtes veldig teit ut. Synd hår ikke vokser så raskt som jeg skulle ønske det gjorde passer vel bedre å si. Jeg vil ha langt hår. Det er det eneste jeg vet, for jeg aner ikke hvilken farge jeg vil at det skal være. Kanskje jeg skal gå for den naturlige stilen etterhvert. Vanlig kjedeligblond? Tja. Det kan fungere. Jeg skal i alle fall ikke bli platina igjen. Ikke at det er noe galt med det altså, bortsett fra at jeg får slitt og jævlig tyggishår av det. Og det vil vi jo ikke ha.
Herregud. Jeg har skrevet et helt innlegg om hår. Æææ. What to do?