Slik så jeg ut om baby. Jeg er så glad i babyalbummet mitt, så nå har jeg kjøpt rosa album til Vilja også. Jeg gleder meg til å begynne å ordne det. Fikk endel bilder i går, så jeg kan i grunn begynne når som helst. Når jeg har tid til det. Hun skal bli like glad i albummet sitt som jeg er i mitt. Basta.

I dag tok jeg forresten masse bilder av Vilja når hun smilte. Hun smiler jo så mye nå, og det er så deilig å se på! Hun blir bare nydeligere og nydeligere for hver dag som går, hun. På onsdag er hun to måneder gammel, og jeg kan nesten ikke slutte å tenke på hvor mye vi har å se frem til i tiden som kommer. Vi er så heldige. ♥

Det er lørdag og jeg svimser rundt i min nye bukse. Klokka er ni, men jeg har vært våken siden syv-halv åtte. Disse morgentimene har vart i en liten evighet allerede, og frokostappetitten har enda ikke meldt sin ankomst. Den trenger ikke komme før om ei lita stund heller, jeg stresser jo ikke akkurat. Vi har dessuten nettopp sett Lassie, og jeg undrer over et av de virkelig store spørsmålene her i livet; tisser Lassie aldri?

Fire spøkelsesbilder. Jeg kaller dem i alle fall det, for det er et spøkelsesaktig preg over dem, og de får meg til å le. Det har seg nemlig slik at jeg er den mest realistiske personen du kan støte på. Jeg tror ikke på noe overnaturlig eller uforklarende. Jeg tror på det vi kan bevise, og ingenting annet, så ordet «spøkelse» får meg til å le. Jeg tenker med en gang på desperate mennesker i programmer som «Jakten på den 6.sans» på tvnorge. Mennesker som påstår at de har evner nesten ingen andre har. De kan snakke med døde, de kan vite en hel historie av å ta på en gjenstand og gud vet hva de påstår de kan. Ikke for å være ondskapsfull, men jeg må le litt av sånt. Sånn er det vel når man har null forståelse for ting. Jeg klarer bare ikke tro på sånt, jeg. Tror du på overnaturlige ting?

Hei igjen! Vilja har sovet på brystet mitt ganske lenge, men nå har hun våknet. Nå ligger hun i vippestolen og prater til seg selv og meg. Jeg venter bare på at hun skal mase om mat, for etter det skal vi trille en tur. Det er sol ute, men det blåser og er rundt null grader, så vår er det fremdeles ikke blitt. Sol er i alle fall noe. Det er en begynnelse. Snart er det tjue varmegrader, vindstille og frodig rundt oss. Bare vent. Jeg er en evig optimist, og hvert år har jeg stor tro på tidlig vår. Jeg blir alltid skuffet. Her blir det nesten aldri vår. Det er evig høst her, året rundt. Vi har verken ordentlig sommer eller ordentlig vinter.

Men nå har Vilja fått nok av smiling og prating, så nå skal hun mates før vi går oss en tur ut. Vi skal besøke mamma og Brynjulf en tur også, for de bor jo ikke mange minuttene unna. Kaj er på ettermiddagsskft denne uka, og jeg er selskapssyk. Det er kjedelig å være alene flere timer i strekk. Da er det greit å ha en mamma i nærheten. Ciao!

Nå sitter jeg, Kaj, Vilja og Jørgen (tvillingbror) og ser fotballkamp på tv. Snart skal vi lage taco, og jeg insisterer på at vi skal leie en film. Lørdager er utrolig dårlige tv-kvelder, og jeg må ha noe å se på. Dessuten er jeg glad i film. Det hadde forresten vært fint med filmtips. Jeg hater å se dårlige filmer, det er skikkelig skuffende å måtte se ferdig en film man helst vil tråkke på, så om du har sett en film du føler andre bare må se; tell me! Men nå skal jeg se ferdig kampen, på tross av at jeg helst vil slippe. Det ser ikke lyst ut. Huff, av og til skulle jeg ønske jeg ikke brydde meg om fotball. I blant hadde det vært mye enklere. Ha en fin lørdagskveld i alle fall! Ciao.

Jeg kan ikke si annet enn at jeg gleder meg til vår. Jeg gleder meg til skjørt, nakne legger og sol. Jeg gleder meg til grillmat og sene kvelder i solen. Jeg gleder meg til en kald øl. Jeg gleder meg til is og vannmelon. Jeg gleder meg til jordbær med sukker og fløte. Jeg gleder meg til jeg har langt hår jeg kan slite med i vinden (selv om det kanskje ikke blir denne våren. Håret mitt vokser ikke så raskt.) Jeg gleder meg skikkelig til vår og sommer.

God kveld! Poster et bilde til, jeg. Jeg liker det så godt. De er så fine. Gjengen min minus Rufus. Rufus er selvfølgelig med i gjengen min han også, selv om han løp vekk når dette bildet ble tatt. Snart drar Kaj på jobb, Vilja sover og jeg skal se masse dritt på tv. Jeg vet ikke hvorfor, men jeg finner det svært underholdende å se på teite tv-program. Jeg har blitt ekstrem. Jeg ser alt. Bortsett fra Hotel Cæsar, of course. Det ser jeg faktisk ikke. Okei, så ser jeg kanskje ikke alt utenom Cæsar heller, men jeg ser mye rart altså. Ungkaren, Paradise Hotel, Charterfeber og Sannhetens Øyeblikk. Jeg kan nevne i fleng. Jeg kan trøste meg med at det ikke bare er meg. Hvilke teite programmer ser du?

Da har vi hatt en liten familiephotoshoot, og heldigvis fikk jeg Jørgen, tvillingbroren min, til å trykke på knappen for meg, så slapp jeg å løpe frem og tilbake til kameraet hele tiden. Vel, jeg sprang vel litt frem og tilbake likevel, slik at jeg kunne oppdage småfeil jeg helst ville slippe. Som for eksempel ei avkutta tå. Det er synd dette ble en av de fineste bildene likevel, på tross av at halve foten til Kaj er kappa av. Jeg irriterer meg stort over småfeil, og kan konkludere med at jeg faktisk liker meg best bak kamera når bildene skal tas – på tross av alle selvdiggerbilder jeg har kommet med  gjennom tidene. Så nå vet dere det.

Nå skal jeg se gjennom bildene en gang til, bare for å se om jeg blir positivt overrasket over bildene denne gangen. Jeg tviler, for jeg har ikke blitt det alle de andre gangene jeg har bladd gjennom dem i håp om å finne et bilde vi faktisk kan bruke. Æsj, jeg blir furten av slikt, jeg. Jeg blir furten av å ikke få det til akkurat slik jeg vil. Og jeg orker ikke alt styret for å ta nye bilder heller. Det er ikke bare-bare å holde styr på en trøtt baby, en utålmodig katt og en hund som føler hun har for liten plass i sofaen. It's not only only, but but. Ha en fin dag!

Jeg tenkte det der kunne bli litt kult, men så ble det bare teit. Så teit at jeg bare måtte ha det med. Det ser ut som sånn tivolispeil. Sånn speil som gjør hvemsomhelst stygge. Til og med de peneste av de pene. Jeg hater slike tivolispeil, spesielt de som får meg til å ligne Homer Simpson i kroppsfasong. Den som oppfant det speilet må enten ha vært idiot eller veldig, veldig spinkel. Antagelig begge deler. Og kanskje hadde han en dårlig form for humor. Nå fikk jeg forresten veldig lyst til å dra på tivoli. Jeg elsker berg-og-dalbaner og andre spennende greier som det er mulig å få et aldri så lite adrenalinkick ut av. Jeg har lyst til å hoppe i fallskjerm også. Ikke at man kan gjøre det på tivoli, men jeg bare kom på det i samme slengen. En dag… Jeg sier det bare. En dag. Jeg skal. Men nå har jeg snakket meg bort, så nå slutter jeg. Ha en fin kveld videre. Ciao!