Photoshopped

rediiiig

Kontraster, dere. Fra null redigering til redigering og retusjering og alt! Etter at jeg postet innlegget med helt urørte og uredigerte og uretusjerte (og alt som er) bilder av meg selv, har det blitt litt debatt om hva man mener om retusjering og redigering. Så da skal jeg selvfølgelig rope ut hva jeg mener om saken. Først og fremst vil jeg påpeke at det er stor forskjell på ordene redigering og retusjering. Bilderedigering er kontrast, fargekorreksjon og så videre, og så videre. Retusjering er mer av typen man gjør i mote-og reklamebransjen. Hudretusjering, fiksing på hår, bryn, hud og ansiktsform. Og kroppsform.

Når det er sagt; jeg er fan av begge deler. Bilderedigering er av og til høyst nødvendig for å få gjenskapt det man ser med det faktiske øyet, og er dermed ikke nødvendigvis noe man gjør for å få ting til å se ut som noe de ikke er. Men den diskusjonen er jo ikke særlig interessant. Det er når vi prater om retusjering at det blir spennende. Falske og uoppnåelige idealer, slankepress og hysteri – det er stikkord på noe av det første som blir tatt opp når man er i gang med en slik diskusjon.

Jeg sa at jeg er fan av begge deler. Altså både bilderedigering og retusjering. Og det er sant. Jeg elsker å retusjere bilder i photoshop. Jeg elsker å bruke time etter time på å få et bilde til å se så bra ut som jeg kan. Ikke for at jeg syns noe er stygt i utgangspunktet, eller ikke fint nok. Det er bare… Det er en kunstform. Det er ekstremt gøy, og det er ekstremt spennende. Det er rett og slett en slags form for kunst, det og. Hvorfor skulle ikke det være lov? Hvorfor skulle man ta vekk retusjering? Er det ikke bedre å heller sette fokus på at det faktisk eksisterer, istedet for å skulle jage det vekk fra markedet? Kjør debatt!

Litt av ei stue

bloggbilde2 bloggbilde1

Litt av ei stue, bokstavlig talt, altså. Litt av stua mi. Jeg har vel egentlig aldri vist frem så mye av det lille huset jeg bor i som på disse to bildene. Her er, som sagt, litt av stua. Og inngangen til kjøkkenet. Veggene er ikke gule altså, det er bare lyset som får det til å se sånn ut. De er like kritthvite som huden min, kan jeg røpe. Og dere får se Gizmo med hår. Mitt hår. Snakk om hentesveis! Og dere får se at jeg har en svær blåflekk på kneet. Og at jeg ikke har det helt superryddig på stua mi. Og at Gizmo antageligvis er drittlei av å bli tvangfotografert sammen med meg. (Men så var det jo det der med at han bare løper rundt føttene mine om jeg ikke holder han fast, så…) Ja, så her får dere i alle fall se mer av stua enn dere har fått fra før!

Raw

raw1 raw2newraw5

Det er ikke ofte jeg bare legger ut bilder rett fra kamera, totally raw og urørt, men i dag – i dag gjør jeg det. Mest for at jeg ikke aner hvordan jeg vil ha bildene, og  litt for at jeg heller vil spise middagen min og se på Modellspiren på TV2 Bliss. Så sånn henger altså det sammen. Mulig det kommer et par redigerte om… En stund. Om en dag. Om tre måneder. Eller kanskje om et helt år. Hvem vet. And who cares. Det er søndag. Da er alt lov. Og please – rop ut om jeg poster for mange bilder av meg selv. Rop ut om det er drit kjedelig, lissom. Det er jo ingen hemmelighet at jeg liker å ta bilder av meg selv, akkurat. Ærlig sak!

Mix & Match

Jeg syns det er utrolig kult å bruke klokker som en del av antrekket. Og da er det jo litt kult med knæsje farger på klokka, som for eksempel står i stil med skoene. I alle fall kunne jeg godt tenkt meg å hatt flere av disse klokkene, som ikke koster mer enn 79 kroner per stykk. Da kan man kjøpe mange ulike farger, så har man til å mixe & matche med, uten at det koster hele månedslønna. Supersmart, spør du meg! Disse er fra shabbychicksboutique.com, og koster altså 79,- per stykk.
fargerikeklokker

Dagens tips fra meg! Kule, fargerike klokker du kan bruke som en stor del av antrekket.

Lunsj

bloggdrea1 lunsjen
Mamma spanderte lunsj i dag, noe som selvfølgelig er veldig hyggelig! Det er godt å sitte og prate litt med mammaen sin på kafé i blant. Det er dessuten sol og skikkelig vårvær, og jeg kjenner det påvirker humøret positivt. Ja takk til mer sol!

I dag stod jeg forresten opp klokka 08. På en lørdag. Helt uten grunn, egentlig. Så da kom jeg meg på trening før klokka 09. Det var dritgodt (faktisk!), men er jo litt kjipere resten av dagen. Hva skal jeg gjøre nå, lissom? Må jeg rydde eller noe da? Blæh. Det frister ikke noe særlig. Jeg regner med jeg havner på treningsstudioet for andre gang i dag før huset er rydda og shina… Eller kanskje jeg bare skal skjerpe meg, rydde huset og holde kjeft. Det er også en mulighet! Ha en fin lørdag!

Svarthvitt

vilja1 vilja2

To gamle bilder av VIlja. Bare for at jeg savner henne sånn. Og for at hun er vakker. Femåringen min. Jeg syns det er ganske sykt at jeg har et fem år gammelt barn. Jeg som først sa at jeg aldri skulle ha barn overhodet, og deretter gikk over til å si at jeg i alle fall skulle være nærmere tredve år, ha lang og god utdanning, fast jobb og mannen i mitt liv. Så idealistisk har man altså vært. Og så feil kan man ta. Men – nå skal jeg komme meg på morgentrening før jeg skal møte mamma på lunsj! Hugs.

Tøffelfredag

helg5 tøffflhelg4fredag

Jeg er tydeligvis litt kamerasky i dag, ser jeg. Ser ikke i kameraet på noen av bildene! Det er litt rart. Men ohwell. Dette er min fredagskveld. Tøfler, daffeklær (og om du tror det blir kaldt med shorts, har du helt sikkert glemt at jeg har verdens beste varmepledd i sofaen), musikk, TV og kos med Gizmogutt. Grunnen til at han ble med på alle bildene er egentlig at han blir så jævla plagsom hver gang jeg skal ta bilder av meg selv, og hopper opp for å leke. Så. Da måtte han bare bli med, da. Men det er kos det, altså. Alltid godt med litt Gizmokos! Men anyhow – jeg har i alle fall tenkt å starte helgen på rolig vis, så får jeg heller ta resten av helgen som den kommer. Og for en gangs skyld, så føles det bare digg. God fredag. 

Gizze

gizzetazz
Her er kosegutten min, Gizmo, som jeg både hater og elsker om hverandre. Neida, hat er kanskje et sterkt ord, men… Han er utrolig irriterende av og til. Å få valp er veldig hyggelig på mange måter. Mange, mange måter. Men før man skaffer seg valp er det lett å kun tenke på disse sidene, og ikke på at man til tider føler for å rive hodet av bikkja når han bjeffer ustanselig midt på natta eller da man må ut med han syv ganger på rad uten at han klare å skvise ut  noe av verken det ene eller det andre hullet. Så blir han sittende og stirre på deg og pipe igjen og igjen og igjen. Og enda har jeg ikke kommet til hvor bundet man blir. Det er ikke bare å si «hei, jeg skal bort ii helgen, ta bikkja da» til hvemsomhelst. Folk har som regel planer selv, de og.

Jeg skulle kanskje ønske jeg tenkte litt mer nøye på sånne ting før jeg valgte å skaffe meg Gizmo, men… Så kommer han tuslende mot meg i sofaen, strekker seg opp mot kinnet mitt og gir meg en kos, og da er jo alt det like fjernt som det var før jeg skaffa meg ham. Dessuten er han utrolig snål når han lener seg mot sofaputa – stående – og krever kos på magen. Fnis. Og det er selskap i ham. I massevis. Å se en lykkelig hund som er så glad at han ikke vet hvor han skal gjøre av seg, så han løper rundt og rundt bordet i full fart istedet, det gjør ikke akkurat humøret dårlig. Alt i alt; jeg er glad for at jeg har Gizze.

Nye treningsklær

treningsklær2 treningsklær

Jeg har kjøpt nye treningsklær! Eller, brukt gavekortet mitt på sportsbutikken, da. Det er utrolig godt med nye treningsklær! Man får liksom en helt ny energi av det. Får ny treningslyst! Nå har jeg klare mål også. Jeg skal klare dips. Sånne ordentlige dips! Ikke bare sånne mellom to benker med vekter liggende på beina. Og pullups. Det skal jeg også klare – i alle fall en… Så, da skal det kjøres på med målretta trening. Også er jeg så heldig at jeg har blitt bestevenn med trappemaskina på senteret og. Bestevenner, dere. Det er ikke så dumt! Sommerkroppen 2014, lissom… Hoho!

En gammel favoritt

favorittbilde

Noen bilder blir man bare glad i. Dette er et sånt. Jeg bare liker det, selv om det kanskje ikke er verdens mest spennende bilde. Ikke drikker Vilja så mye cola heller, akkurat. Og jeg? Jeg drikker aldri cola. Men… Det er jo ikke poenget heller. Jeg liker bildet, og håper dere liker det litt og. I alle fall en brøkdel av hvor godt jeg liker det selv. Det er ingen hemmelighet at man elsker bildene sine mest selv. Og hater dem mest og, kanskje – om man er like selvkritisk som jeg har en tendens til å være. Men selvkritisk er bra. Kritikk er bra. Jeg har aldri skjønt meg på de som ikke tåler tilbakemeldinger og kritikk. Det er jo ganske interessant å vite hva andre tenker om ting også, er det ikke? Det teller litt det og, after all. Hugs!