Nå har sola gått ned for en stund siden, og vi har motvillig innsett at det ikke er syden her likevel. Det var syden ei stund, helt til sola forsvant bak trærne. Når den forsvant ble det plutselig veldig kaldt. Kjølig. Ikke sydenkjølig, men Norgekjølig. Eller enda verre: Frøyakjølig. Vi utnyttet heldigvis tiden ute i solen. Vi koste oss med grillmat og gresk tzatsiki, og hver gang jeg lukket øynene, stengte ut den lettgjenkjennelige norske sjølukta og prøvde å lage sirisslyder selv… ja, da var jeg i Hellas. Ett øyeblikk var jeg i syden. I ett øyeblikk satt jeg på en eller annen gresk taverna med overhyggelige kelnere, zorbadans og iskald øl. Ah, hvor jeg gleder meg til oktober. Da skal vi til Hellas. Helt på ordentlig, ikke bare psykisk.
Nå sitter vi i hver vår stol med hver vår pc. Klokka er litt over ti, og jeg er klar for senga. Jeg er så utrolig trøtt og sliten nå, så jeg tror faktisk jeg sier god natt. Men først må jeg nesten sende en liten hilsen til en jeg er overbevist om at er min største fan. Når man møter mennesker man aldri har møtt før som imiterer utdrag fra nesten alle videobloggene sine… Da snakker vi fan. Hei, Robert! Jeg skal sende autografen jeg vet du har lyst på i posten. Jeg vet du vil ha den akkurat nå, men du får prøve å vente tålmodig i et par dager i hvertfall! God natt alle sammen.>
