Favorittmenneskene mine.
>
>
>
Her kommer tredje og siste del av spørsmålene jeg fikk i spørrerunden.
Rekker du å svare på alle disse spørsmålene? Svar: ja, det rekker man jo alltids når man tar seg god tid.
Jobber du? Hva jobber du som? Svar: jeg jobber ikke nå, for nå har jeg mammapermisjon ei stund. Ellers så jobber jeg som badevakt, og kommer til å begynne å jobbe igjen om ikke så altfor lenge. '
Hva jobber Kaj som? Svar: Kaj jobber som formann i ei produksjonsbedrift som heter Bewi.
Hvilke blogger leser du? Svar: Svar: mange, mange, men det varierer veldig, avhengig av hvor mye tid jeg har og hvor interessert jeg er i å bruke tid foran pc'n. Jeg har et fåtall jeg leser fast. Jeg er egentlig ganske så kresen når det kommer til blogger, så det krever mye av en blogg for å få meg som fast leser.
Hva var det første du tenkte når du fikk Vilja i armene dine? Svar: det første jeg tenkte (og sa) var: «herregud!» Deretter tenkte jeg «oi, så liten hun er!», og etter det tenkte jeg «Viljaaaa!» Jeg tror jeg tenkte ganske mye egentlig. Og jeg var så utrolig glad!
Å føde – er det det vondeste du har opplevd, sånn fysisk sett? Svar: helt klart. Men det er vondt på en veldig betydningsfull måte, og det gjør det lettere å takle.
Hvor mye har du vokst som person av denne opplevelsen? Svar: jeg føler jeg har vokst ganske mye (vel, egentlig har jeg krympet. Med tanke på magen og sånn mener jeg…). Jeg føler jeg har en forståelse for noe helt nytt nå, og på den måten har jeg kommet inn i en ny «klubb». Et nytt fellesskap hvor man deler en forståelse for noe helt fantastisk.
Hvordan føles det egentlig å amme? Svar: vel, i begynnelsen gjorde det litt vondt etterhvert, for jeg fikk litt såre brystvorter. Men nå er det helt greit. Man kjenner i grunn ikke så veldig mye. Eller…tja. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal forklare det, jeg.
Og hva er Kaj flinkest til som pappa? Svar: han er flink til det meste. Jeg har ikke merket noe han ikke er flink til i alle fall, så han er rett og slett super. Tror det var på tide at han ble far… Hehe.
Hvordan kommer du til å være med hensyn til alkohol og Vilja når hun blir såpass gammel at alkohol blir spennende? Svar: vel, det er litt vanskelig å svare på nå, med tanke på at Vilja er tre uker gammel. Men jeg tror nok at jeg kommer til å være omtrent som foreldrene mine har vært i forhold til alkohol og meg. De har satt grenser, men de har ikke vært altfor strenge heller. En fin mellomting er tingen.
Hva skulle babyens navn ha vært hvis det hadde blitt en gutt? Svar: det vet vi ikke. Guttenavn hadde vi ikke helt klart, men jentenavn har vært klart lenge. Så det var i grunn greit at det var ei jente altså.
Vil du ha flere barn? Hvor lenge vil du i tilfelle vente? Hvor mange barn ønsker du deg? Svar: ja, jeg vil ha fler barn, men jeg aner ikke når og hvor mange. Men fler skal det bli!
Vil du bli en «kul» eller «streng» mor når Vilja blir eldre? Svar: både og…? Heller streng enn kul. Det er ikke viktig for meg å være kul, men det gjelder å ikke være for streng heller. Som jeg har sagt tidligere; det gjelder å finne en mellomting.
Hvor mye lyd kom det når Vilja ble født? Svar: ehm, jeg er ikke helt sikker. Jeg tror ikke jeg fikk med meg hvor høyt jeg faktisk ropte, men det var nok noen desibel vil jeg tro. Det fungerer å bruke stemmekraft når man skal presse. Hihi.
Hvordan føltes det å bestemme seg for å prøve å lage barn? Svar: jeg var veldig glad og veldig spent. Jeg tenkte utrolig mye på det hele tiden, og var skikkelig spent på om tante rød kom på besøk eller ikke. Hun kom jo ikke, og plutselig så visste jeg at jeg var gravid. Jeg følte det på meg. Rare greier.
Hvordan visste du at dere var klare for å få barn? Svar: jeg tror man må være klar på flere måter før man får barn. For det første bør man være klar for det selv, og for det andre bør man være klar for det sammen. Det er jo noe man må være to for å få til, og jeg mener det er viktig at forholdet er såpass stabilt at man vet hvor man har hverandre. Det er litt greit at forholdet ikke tar slutt ei uke før fødsel… Hvordan visste jeg at vi var klare? Vel, det er vel noe man bare føler på seg. Jeg følte at jeg og Kaj hadde et forhold som var kommet langt nok til at vi kunne få barn sammen.
Jeg lurer på om Vilja gråter mye? Eller er hun veldig rolig? Svar: Vilja er veldig rolig. Hun gråter når hun vil noe, men ellers så ligger hun enten og sover eller så ser hun seg bare rundt – glad og fornøyd. Herlig!
Hvordan takla Kaj fødselen? Svar: han takla den veldig bra. Hva skal man i grunn si? Det var en stor opplevelse for oss begge, og vi takla det vel omtrent like bra vil jeg tro. Det er jo noe positivt, så det er i grunn ikke noe å «takle», selv om det hører med litt smerter og hyl… Sånt må man tåle.
Når var første gang du nevnte graviditeten på bloggen? Svar: her er innlegget.
Er dette den beste tida i livet ditt hittil? Svar: helt klart. Det er jo den største opplevelsen jeg har vært gjennom.
Hva mener du er det viktigste som må være på plass før man får et barn? Svar: kjærlighet og stabilitet mellom to mennesker, et sted å bo og nok penger til å forsørge seg selv og barnet. Det er vel det viktigste.
Var Vilja det eneste navneforslaget om det skulle bli jente? Hvis nei, hvilke andre forslag var det? Svar: jeg hadde ei liste med navn jeg likte, men med en gang jeg fant Vilja bestemte vi oss. Om det var jente skulle det bli Vilja. Vilja var perfekt!
>
Disse to vestene har jeg besilt meg fra Gina Tricot nå. Syns de var utrolig kule begge to, så da bare bestilte jeg dem gitt. Greit å bare bruke litt penger. To vester koster jo ikke akkurat allverden, og jeg ser på det som en liten feiring for at shoppen har gått så bra. En liten gave til meg selv for at jeg har vært flink. Hihi.
Nå er det heldigvis fredag igjen. Jeg skal kose meg med Safarikjeks, Norske Talenter, Kaj og Vilja. Ikke verst det. Som jeg tidligere har nevnt så elsker jeg slike tv-program. Jeg får alltid så lyst til å bli skikkelig flink i noe, men tross mine (utallige) forsøk har jeg aldri helt funnet et talent som egner seg på tv. Nå hørtes det ut som at jeg har talent i noe som absolutt ikke bør vises på tv, men jeg har ikke det heller. Jeg aner ikke hvorfor jeg sa det på den måten. Sannheten er at jeg ikke har noe talent som skiller seg så mye ut at jeg bør vise trynet mitt på tv. Ikke at det plager meg altså. Jeg er ingen tv-person. Heldigvis har jeg selvinnsikt. Det er det ikke alle som har. Kanskje jeg burde stille opp med det talentet. «Hei, jeg er Drea og mitt talent er fantastisk god selvinnsikt.» Ikke dumt.
>
>
>
>
I dag var Vilja veldig fornøyd der hun lå på stellebordet. Jeg tok av bæsjebleien, og skulle akkurat til å tørke rumpa da hun begynte å tisse. Samtidig begynte hun også å gulpe. Jeg måtte le litt der jeg stod. Hun så litt skyldbetinget ut, selv om dette selvfølgelig er bare noe jeg innbilte meg. Hun så i alle fall veldig lur ut der hun lå. Jeg tok på ny bleie, og akkurat i det jeg skulle til å ta på buksa hennes kom det jaggu meg masse prompelyder også. Ny bæsj, ny bleie. Igjen. Jeg har hatt en herlig morgen i dag også. Det er ikike noe problem å stå opp klokka åtte når man har et så fantastisk, lite menneske å ta vare på. Hvordan har din morgen vært?
>
I går var Vilja to uker gammel. Det vil si at hun er to uker og en dag gammel i dag. Hurra! Tiden går fort. Jeg merker allerede forskjell på henne. Hun vokser raskt altså, og hun blir stadig mer og mer oppmerksom på det som skjer rundt seg. Jeg gleder meg sånn til jeg får et smil fra henne. Det blir nok ikke så veldig lenge til!
Nå skal jeg, Vilja, Nora og Sala på trilletur, så vi snakkes. Ha det!
>
>