I natt var jeg i en by laget av godteri. Se for deg en så fargerik landsby at du ikke vet hvor du skal se. Se for deg masse glade mennesker som smiler så bredt at du ikke vet om ansiktene deres er brede nok til å dekke smilene deres. Se for deg karuseller laget av polkastenger. Karuseller som er så pene å se på at du ikke vet om du ville ha spist polkastenger noen gang igjen. Se for deg store og fargerike muffins med melis og bringebær på toppen, så store at du kunne ha brukt dem som hoppeslott, så fargerike og pene at du ikke vet om du ville ha hoppet på dem likevel. Se for deg at det regner tyggiskuler i alle regnbuens farger ned på deg, og alt du trenger å gjøre er å gape, men du vet ikke om du ville ha gjort det likevel i frykt for at det ikke smaker så søtt som det ser ut til å gjøre, for kanskje er det sur nedbør i dag.

Se for deg biler laget av hvit sjokolade med seigmenn som sjåfører. Svære, glade seigmenn. Og seigdamer. Du vil gjerne sitte på, men du vet ikke om du ville ha gjort det likevel, for alle er jo nakne. Se for deg grønne halsdrops vokse på trær laget av brun sjokolade. Se for deg skyer av rosa sukkerspinn og fugler av skumgummi. Se for deg denne fantastiske verdenen. Gå litt rundt i den. Smak på den.

Se for deg at du sakte blir dratt ut av denne landsbyen. Du forsvinner baklengs ut av den, og øynene dine åpnes langsomt. Det tar ei lita stund før du skjønner hva som dro deg ut av denne vakre verdenen, men plutselig kan du høre babygråt. Du setter deg opp i senga. Du ser bort på barnesenga som står i enden av din egen seng, og du har forlengst glemt den herlige godteverdenen du nettopp ble dratt ut av. Du forstår at du ikke trenger noen godteby med karuseller laget av polkastenger eller skyer av rosa sukkerspinn. Du har jo verdens beste og søteste sukkerklump i samme rom som deg. Det er deilig å våkne. >

Yndlingskjeksen. Safari. Nomnom.

Jeg har hatt en fin dag i dag. Jeg har tenkt ekstra mye på pappa'n min, og det er bare godt. Jeg har tenkt mye på ham i det siste uansett i grunn, med tanke på alt som skjer nå som han går glipp av. Det er vondt at han ikke får sjansen til å treffe Vilja, men samtidig er det ikke sikkert jeg hadde vært hvor jeg er i dag om ting ikke hadde blitt som de ble. Det er vanskelig å vite hvordan livet mitt hadde vært om det ikke hadde skjedd, og på den måten er det veldig greit å bare akseptere at ting ble som de ble. Jeg har det jo perfekt nå, selv om jeg savner pappa og helst skulle ønske han var her fremdeles.

Men nå skal jeg kose meg med viktige mennesker som jeg virkelig bryr meg om. Kaj og Vilja. Mennesker som skal være her lenge, lenge, lenge. Og Safarikjeks (som ikke blir her så veldig lenge). Namnam. Som sagt; jeg har det godt. Veldig godt.

>

Illustrasjon: Cassandra Rhodin.

Herlige illustrasjoner. Jeg skulle ønske jeg kunne få til noe sånt. Jeg elsker denne type tegninger. Det er så utrolig stilig! Kanskje jeg skal begynne å tegne. Lære meg det ordentlig. Man trenger ikke talent for å bli litt god. Man kan klare mye om man virkelig vil, orker å prøve og ikke gir seg med det første. Det har jeg virkelig troen på.

Nå sitter jeg med Vilja og pc'n i fanget, for det er bare på denne måten jeg får gjort noe. (Vilja liker å ligge i armene mine skjønner dere.) Jeg hører på Kaizers og jobber litt med shoppen for øyeblikket. Vilja sover, grynter med jevne mellomrom og ser ut til å nyte livet; god, mett og elsket. Slik skal vi sitte ei stund, og senere skal jeg se Norske Talenter og spise Safarikjeks. Det er jo fredag, og jeg har hatt lyst på kjeks hele uka. Og forresten; Vilja blir en måned gammel på søndag. Tenk det. Allerede. Hun har blitt stor! ♥

>