Forrige søndag hadde vi besøk av mormor og mosse, og etter at vi hadde vært på lekeplassen og lekt ei stund så gikk vi til bensinstasjonen for å kjøpe boller og brus. Og litt «sjokke» eller «sjokoage», som Vilja veklser mellom å si, som selvfølgelig er sjokolade. Brus og sjokolade slo an like bra som alltid for godtegrisen, og det gjorde selvfølgelig også besteforeldrebesøk. Vilja elsker å ha folk på besøk, og blir alltid like lei seg når folk må dra. Da kommer surleppa og tårene frem, og hun nekter å gi ha det-klem. Jeg forstår henne godt. Det er alltid mye morsommere å si «hei» enn «ha det». Jeg husker godt hvor trist jeg ble da jeg og Jørgen (tvillingbror) tok tog alene, og mamma og pappa stod igjen på perrongen og vinket. Det var jo rett og slett hjerteskjærende, men gikk heldigvis over så fort vi kom frem til farmor og farfar på Steinkjer. Så ble det trist å vinke ha det til dem også, da det var på tide å dra hjem igjen. Er det ikke typisk? «Ha det» er alltid mye verre. «Hei» er bedre.

I går var jeg faktisk foran kamera, og ikke bak for en gangs skyld. Karianne Kaas går på Norsk Fotofagskole og hun tok bilder av meg, og om du trykker på navnet hennes kan du se fler av bildene. Jeg hadde det gøy foran kamera også, jeg! Og Vilja sneik seg selvfølgelig med på noen bilder hun også, linselus som hun er. Skulle tro hun var lei av å bli fotografert, men neida. Hun stilte seg opp rett foran meg, hun. Center of attention! Tihi. Men nå må jeg fikse meg klar til skolen. Ciao!