Dette er Aina. Hun ble konfirmert i år, og jeg tok bildene av henne. Her er to av dem! Jeg sitter på rommet mitt hjemme hos mamma og jobber. Her har jeg slengt opp iMacen, så nå høres det musikk og jobbes og drikkes te. Det vanlige. Vaner. Det går liksom ikke an å jobbe uten te lenger. Det har blitt en greie. Nei, nå må jeg fortsette. Har kommet så godt i gang! Ciao.
Music.
Et bilde fra 2008. Kaizers på Vega i København.
Jeg blar gjennom gamle blogginnlegg, mimrer og hører melankolsk musikk. Typisk meg. Å sitte på kveldstid foran macen og høre musikk altså. Ikke mimredelen, for det er bare sånt jeg finner på å gjøre en gang i blant. Men musikk – det hører jeg på hver kveld. Det fører selvfølgelig til at jeg raskt blir litt lei av musikken jeg hører på, da jeg er av typen som hører de samme låtene gang på gang i lange perioder. Helt til jeg blir lei, og finner nye fine låter som kan overta. Dessverre er det ikke bare-bare å finne slike låter man bare elsker hele tiden. Som nå. Jeg sliter. Jeg finner liksom ingen nye favorittlåter. Du vet, slike låter som bare setter seg fast med en gang. Som man kan høre femten ganger på rad uten å bli lei. Som er med på å definere tiden vi er i akkurat nå, og som skal være med på å få en til å huske følelser og tanker man hadde akkurat i de øyeblikkene når man ser på ting i retroperspektiv. Slike låter som blir livsviktige. Ja, ikke sant? Ble det ikke plutselig mye vanskeligere å finne slike låter nå? Jeg får nesten litt prestasjonsangst av å lese det selv.
Uansett. Om du har en fin yndlingslåt for tiden som du bare ikke kan få hørt nok på, så fortell meg gjerne hvilken. Jeg har litt sær musikksmak, men muligheten for at jeg liker den er der fremdeles. Oj. Nå hører jeg Kritstian Valen – Still here. Det er en sånn låt. Ja, det er dritflaut å innrømme det (spesielt med tanke på at jeg ikke akkurat er noen fan av Valen verken som person, komiker eller artist), men sånn er det altså. Den ble en sånn viktig låt. Ut fra det kan man jo også konkludere med at de aller fleste låter har potensiale, så ikke vær redd for å bomme totalt på min smak om du tør å komme med et låtforslag. Det er fremdeles håp. Hvis Valen klarer det, kan anyone klare det.
Semester er finere på svensk.
Ett bilde av meg for… tja. To uker siden? Husker ikke. Er ikke så nøye. Sammenhengen er egentlig ganske enkel. Se, jeg drakk svenskt øl. Sterkøl. Og, neste torsdag skal jeg, Vilja, Jørgenbror og Randi Annette til Sverige og besøke søstersen + mann og barn! Jeg har enda ikke vært der, og de flyttet dit i september i fjor, så nå gleder jeg meg veldig. Får jeg og Vilja en ferie sammen også. Det har vi godt av! Ferie. Jeg elsker ferie. Når man reiser bort så slapper man virkelig av. Totalt. Uten stress og mas, uten noe man hele tiden må gjøre. Og får vi fint vær også så blir det jo bare helt perfekt. Det er rart hvor mye fint vær påvirker både humør og opplevelser… Men anyways, nå er det sovetid. Ciao!
Savn og hverdagslykke.
Vilja er på Kreta. Jeg har derfor ikke vært med Vilja på snart tre uker nå. Tre uker. Det er lenge det, selv om tiden går fort. Jeg savner henne veldig. Å se hverandre på skjermen på Skype blir liksom ikke helt godt nok når rman vet hvor mye bedre det er å få en ordentlig klem. Når man vet hvor mye bedre det er å være i samme rom og le av og med hverandre. I en travel og stressende hverdag kan det av og til bli vanskelig å nyte hvert eneste sekund. Det kan til tider bli vanskelig å legge merke til alle koselige, fine ting som er rett foran nesen på en. Det er derfor det er godt å savne. Da husker man alle disse småtingene. Man kommer på hvor mye man virkelig setter pris på å være sammen. På en klem. På et smil. Man kommer på hvor glad det umiddelbart får en til å føle seg. Hvor viktig man føler seg når noen virkelig er oppriktig glad og lykkelig for å være der sammen med en, og at verken en selv eller den andre kan tenke seg å være noe annet sted. Hvor gøy man har det. Uten at jeg skal slå på sippemusikken, finne frem lommetørklet og skrive så dypt og følsomt at jeg spyr av meg selv, så vil jeg bare si at det er det det handler om. Å huske på hvor god hverdagen kan være. Og hvor viktig hverdagslykken er.
Utepils på Solsiden.
Noe av det beste med sommeren er når det er sol, og man treffer en fin gjeng på Solsiden og drikker øl. I solsteiken. Og enda bedre er det når en herlig hund også er med, og Mira fikk meg til å savne å ha hund mer enn jeg har gjort på lenge. Jeg fikk skikkelig Salasavn, rett og slett. En vakker dag skal jeg ha hund igjen, det er i alle fall sikkert. Anyway, her er litt bilder fra torsdagskvelden! Instahygge. Ciao!
Fremtidens håp?
Jeg venter på bussen. Igjen. Det er jo noe man alltid gjør, virker det som. Og det er alltid mens man venter på bussen at man tar seg tid til å se på andre enn seg selv. Man får plutselig tid til å slippe alt man tenker på til vanlig, og tid til å tenke på hva som er rundt en. Hvem som er rundt en, og hva de gjør. Eller som i dette tilfellet; hva de prater om. Jeg satt på bussholdeplassen. Det var sol, og jeg hadde ørepropper i ørene uten å høre på musikk. Det bare så sånn ut. To gutter på rundt atten-nitten år går frem og tilbake foran meg og prater med hverandre. Om politikk. Jeg blir positivt overrasket. Godt å se at ungdommen bryr seg. At de tenker på annet enn heimebrent, volvo og pupper. At de er oppegående, veltalende og… Der stopper jeg. Mulig det var setningen «Jeg tror verden har godt av en tredje verdenskrig, jeg. Atomkrig eller noe.» som fikk meg til å ombestemme meg, eller kanskje det var svaret samme person ga til den andre da han sa «jeg tenker sånn… Hvorfor skal uskyldige dø?» som gjorde det. Svaret var nemlig «for det er sånn man VINNER! Vil du ikke vinne?»
Jaha. Så denne gutten skal jeg sitte på buss sammen med, tenkte jeg bekymret og så for meg det ene scenarioet etter det andre. Som kommende journalist i lokalavisa så jeg til og med for meg avisoverskriftene. «Gutt kaprer buss» eller «Attenåirng går i ABBs fotspor.» Ja, for holdningene han på fire minutter klarte å lire ut av seg skremmer meg. At norsk ungdom rundt omkring har et sånt syn på politikk, krig og fred og sånt er faktisk verre enn at Paradise-Iselin har fått gitt ut årets flaueste singel. Og det sier sitt, for det er ille det også. Hvor har det blitt av empati, medfølelse og normal… FOLKESKIKK? Jeg mener… Drepe? Krig? Elendighet? Er det noe å rope hurra for? Jeg ble målløs. Rett og slett. Lærere, foreldre og andre voksne som har med disse ungdommene å gjøre; si noe, vær så snill. Ikke la attenåringer gro fast slike aggressive holdninger. Drep det før det dreper oss. Jeg mener det. Jeg er seriøs. Dødsseriøs. Hvis ikke kommer det fler dager som 22. juli. Garantert. Og ja, drep slike bubble gum-låter også. Det gjør vondt i ørene, og ødelegger musikk-Norge. Så er det også sagt i samme slengen.
Tilbake.
Hei! Ja, jeg lever. Og ja, jeg har vært borte en god stund nå. En pltuselig bloggpause ble det visst, verken planlagt eller gjennomtenkt. Det bare… ble sånn. Men nå er jeg tilbake. Først med en god del nyheter, og deretter med bilder igjen. Jeg har flyttet ut av leiligheten nå, og flyttet hjem til mamma på Frøya for øyeblikket. Må finne meg et eget sted å bo der ute, for jeg har fått jobb som journalist i lokalavisa hjemme! Så jeg flytter altså hjemover igjen, jeg. Til Frøya. Eller Hitra.
På samme dag som jeg fikk vite at jeg fikk jobben, fikk jeg også vite at jeg får bli med til Las Vegas i juli! Jeg reiser 1. juli og hjem igjen 12.juli. Jeg skal ta bilder for Donkr og Betsson på WSOP, og gleder meg vilt! Det blir helt rått. Vegas, dere. VEGAS. JEG. Til Vegas. I can´t wait. Det blir fan-fucking-tastic!
Så til nå. Sitter for øyeblikket på Egon i Trondheim og spiser lunsj. Drar hjemover (til Frøya) igjen om et par timer, så nå sitter jeg i grunn bare og venter på at bussen skal gå. Tok en tur på Solsiden med en gjeng i går, så det slenger jeg opp litt bilder av når jeg har kommet meg hjem. Bare for å få i gang blogginga igjen for fullt liksom. I mens kan dere jo se disse videoene fra pokercruiset jeg nylig var på. Enjoy og hejdå!
Busy.
Tjohei! I går var det sommerfest på Gossip, og da Åse Kristine lurte på om jeg ble med så brukte jeg cirka to og et halvt sekund på å betemme meg for å bli med. Jeg har vært inne i tre dager i strekk nå, på tross av at det har vært sol, grilling, utepils og sosialisering på alle kanter. Jeg er opptatt med å pakke alt jeg eier i esker, for det er flytting på gang. Jeg har ikke funnet meg et nytt sted å bo enda, så nå blir det hjem til mamsen til jeg finner noe. Men, i går kveld unnet jeg meg selv en liten tur ut. Klarte heldigvis å være fornuftig, så jeg dro hjem i totida, og var klar til å hoppe opp tidlig i dag for å pakke videre. Da går det an! Så nå vet dere hvorfor jeg er litt fjern for tiden. Busy, busy. Ciao!
Bildeserieprosjekt.
For en stund siden kom jeg i gang med en bildeserie. Dessverre kom jeg liksom ikke lenger. Jeg har bilder planlagt, men de blir liksom aldri tatt. Så nå poster jeg bare det første bildet, jeg. Testbildet. Dette er Vilja (ikke min Vilja, men en annen fin Vilja), og her er hun Paris Hilton. Diva! Fnis. Håper jeg får tatt resten av bildene etterhvert også. Og antagelig en re-shoot av dette. Tror det kan bli gøy. Det har potensiale. Ciao!
iPhone Snapshots.
Sol og skyfri himmel får meg til å bli veldig… Veldig… Klissete. Før jeg vet ordet av det har jeg blitt like gladkristen som alle de jeg har forbannet både høyt og lavt i flere år. De som tisynelatende alltid har det fantastisk og perfekt. De som poster bilder av grillen fylt med allslags herlig grillmat og skriver at de koser seg med verdens beste gjeng og… ja. Du kjenner vel til det. Alt skal liksom postes, og alt er like fantastisk og herlig. Puke. Vel, nå er jeg litt sånn selv. Jeg griller ikke med noen (men etter å ha tittet i kjøleskapet til mamma ser det ut til at det kanskje blir litt grilling i nærmeste fremtid), og jeg ser ikke så veldig mye til de fantastiske vennene mine. Og ikke har jeg verdens beste kjæreste. Men. Jeg lyser opp allikevel. (Mulig den nye, gule kosegenseren min har noe med saken å gjøre, for den lyser i alle fall opp.) Det er noe med sola og den derre skyfri, blå himmelen. Og vannmelon. Og blades. Jeg blir i instagodt humør. Det likes!
- Nyere innlegg
- 1
- …
- 134
- 135
- 136
- 137
- 138
- 139
- 140
- …
- 309
- Eldre innlegg