En sånn traktor skulle jeg ønske jeg hadde i hagen jeg ikke har. En skikkelig Moods of Norway-traktor! Denne stod på Roseby kjøpesenter i Molde. Et kjøpesenter som forøvrig minner meg om skolebrød. Det var sikkert ikke mange gangene jeg kjøpte skolebrød der da jeg var yngre, men… Kjøpesentre har vel egentlig alltid luktet skolebrød sånn ellers også. Eller bakerilukt, da. Anyways. Hjernen min fungerer ikke helt som den skal i dag. Ord og setninger blir ikke slik jeg vil at de skal bli, og alt går endel saktere enn det ellers gjør. Jeg skylder på lite og dårlig søvn i natt, og satser på at hjernen dukker opp som normalt i morgen. Eller i løpet av dagen. Det hadde jo vært enda bedre. Ellers får dette bare være one of those days. 

Hjemmemandag med trening og planlegging. Jeg har alltid vært en sta faen, og det har ikke endret seg den siste tiden heller. Jeg vil ting, og de tingene jeg vil – de skal jeg få til, på en eller annen merkelig måte. Jeg vet det er klisje, men man lever bare en gang. Virkelig. Og om jeg ikke prøver det jeg vil nå i dette livet, så får jeg aldri sjansen. What a waste. Så. Det får ta tiden det tar, men jeg skal akkurat dit jeg vil. Jeg skal klare målene jeg setter meg, og jeg skal gjøre det med stil. Ferdigdiskutert, som vi trøndere sier sammen med et skeivt hodenikk når vi sier noe vi virkelig mener. Ferdig snakka!

Da er vi altså hjemme igjen, Gizmo og jeg. De sier alltid at borte er bra, men hjemme best – men det er jeg aldri enig i, jeg. Jeg syns alltid det er veldig merkelig å komme hjem og plutselig bare være meg og bikkja, etter å ha vært sammen med så mange andre mennesker i noen dager. Hjemme skjer det ikke så mye heller. Og så er det noe befriende med å være borte. Det er noe med å bare kunne slippe hverdagen litt. Og dessuten – jeg elsker hotell. Jeg tror jeg kunne ha levd på hotell. Enn å bare kunne reise akkurat dit man ville, når man ville! Fra et hotell til et annet, hver dag i hver uke i hver måned i året. Rundt omkring i hele verden! Med ett man hadde blitt lei av et sted, så hadde man bare pakka kofferten og hoppa på neste fly til beste sted. Jaja. Jeg skal i alle fall til Dublin i april! Det gleder jeg meg enormt til. 10 dager i Dublin! Yay! Men ja – tilbake til poenget. For min del blir det nok hjemme bra, men borte best. Kanskje det betyr at jeg ikke bor på helt rett sted?

Det har vært overraskende lite regn i det siste, og overraskende mye sol. Sol er vel og bra, men jeg kjenner huset mitt står litt feil vei. Du skjønner, sola går både opp og ned rett utenfor stuevinduet mitt, noe som gjør det til tider ganske irriterende å se tv. Jeg forflytter meg frem og tilbake i sofaen så jeg skal slippe å få sollyset rett i trynet, men det hjelper liksom ikke helt hundre prosent det heller. Jada, jada – det er et luksusproblem, men allikevel sykt irriterende. Spesielt nå på vinteren, for da er det ikke bare å løpe ut og sole seg istedet. Men ja – digg er det med sol (allikevel), for da er det ikke nedbør i alle fall.

Oooh, nå må jeg nesten fortelle noe, selv om det setter meg selv i et ganske dårlig lys. På flere måter. Det har seg sånn at jeg slapp Gizmo  løs på enga mens jeg tok bilder av meg selv, og… Ehe… han forsvant et lite øyeblikk mens jeg var opptatt med å ta bildene. Han stakk ikke av, men jeg bare… Glemte å følge med ham. Så da tuslet han sin vei, da. På oppdagelsesferd eller noe – helt alene. Han kom heldigvis tilbake ganske fort da jeg først begynte å rope på ham, men jeg ble litt smånervøs der i noen sekunder. Og følte meg ganske så teit. Fniiiis. Er det da man vet at man er selvopptatt, forresten? Når man glemmer hunden sin mens man tar bilder av seg selv på lufteturen? Oh well. Check that box.