Vilja har på en måte hatt bursdag.>

Enda ett kosebilde av Vilja og Kaj. Det blir mange av dem.

God morgen! Da har Kaj kommet hjem fra jobb, jeg og Vilja har stått opp (men Vilja har sovnet igjen, på babygymmen av alle ting) og jeg har spist frokost. I dag skal vi på tremånederskontroll med Vilja, for hun ble jo faktisk tre måneder den første mai. Det betyr sprøyte (hjelp!), måling og veiing. Vi har ikke målt og veid siden…tja, hun var syv-åtte uker gammel, så det begynner å bli en stund siden. Hun har antagelig vokst godt. Men nå må jeg avslutte. Må prøve å bruke tiden jeg har når Vilja sover fornuftig, for hun våkner vel snart og vil ha oppmerksomhet igjen. Og jeg har mye jeg skulle ha gjort. Hejdå!

>

Eg er sikker eg er gal.>


Vakreste i verden.

Siden jeg ikke har tatt noen bilder i dag (og da mener jeg null og niks! Uvant…) så poster jeg enda ett bilde av Vilja. Bedre det enn å ha et bildeløst innlegg, right? Vel. Siden innlegget også skal handle litt om Vilja, så passer det godt. Jeg har nemlig blitt slik jeg aldri hadde trodd jeg skulle bli. Jeg trodde aldri jeg skulle bli en av de mødrene som er redd for alt det fæle som kan skje med barna sine, og som er konstant bekymret. Men det har jeg altså blitt. Jeg er så redd for at noe skal skje med Vilja, så jeg tenker alltid på det som kan gå galt. Slik jeg gjør når jeg sitter på i bil. Da ser jeg for meg alle steder det er mulig å krasje, for jeg er sikker på at om jeg tenker det så kommer det aldri til å skje. Ting skjer nemlig når man forventer det minst har jeg hørt. Derfor forventer jeg alt. Alltid. Det er sprøtt, plagsomt, totalt idiotisk og veldig, veldig slitsomt. Jeg vet. Jeg tror faktisk det begynner å nærme seg galskap. Legg meg inn på Dieter Meyer. Legg meg inn! (Kaizers.)

Jeg får prøve å roe ned galskapen et par hakk, så kanskje jeg slipper å bli så sliten som jeg blir i blant. For nå er jeg faktisk litt sliten, og det rare er at det ikke har noe med babyskrik, nattevåk eller noe sånt å gjøre, som man kanskje skulle tro. It's all me. Jeg rett og slett stresser meg selv. Uten grunn. Nå skal jeg derfor roe meg helt ned, bestemme meg for å slutte å tenke slik, drikke kakao og se Gossip Girl. Deretter blir det Champions League, heia United, glory glory og alt det der. Hugs!>

En god og varm armkrok er alltid godt.>


Min tvillingbror Jørgen og Viljami.

Koser seg i onkels armkrok.

I dag har vi hatt besøk av onkel Jørgen. Eller onkel Jøje som jeg sier. Jeg kalte alltid Jørgen for Jøje da vi var mindre, og har enda ikke sluttet helt med det. Derfor skal jeg få Vilja til å kalle ham det også, når den tid kommer. Enten han vil det eller ei. Vilja og Jøje hadde en lang og fin samtale i dag, og jeg tror de koste seg begge to. Så søte de er. Hihi.

Jeg har forresten bestilt meg studioutstyr nå! Jeg har brukt mange, mange penger, men det føltes utrolig godt. Jeg gleder meg til det kommer! Jeg har fremdeles ingen steder å sette det opp, men det finner jeg garantert ut av etterhvert. Det ordner seg nok! Det gjør det alltid for snille jenter. Ha en fin kveld! Hugs.

>

Vintage Wooden Baby Blocks.>


Jeg har kjøpt vintage babyklosser. Cute!

Jeg er nesten bare nødt til å dele disse to bildene. Jeg og Vilja har lekt oss på baby- gymmen i dag, og det er så herlig å se Vilja smile til meg og høre henne pludre i vei. For hun prater masse. Det er så herlig at hun endelig ser oss, og viser glede over det. Det er så godt at jeg ikke har ord. Og jeg har nesten alltid ord. Men nå går Kaj rundt her med en utålmodig og sulten Vilja, så det er på tide å avslutte. But I'll be back! Hihi. Ha det!

>

Onsdagskveld.>

Denne lille rakkeren gulper mer enn hva jeg trodde var mulig.

Nå er det blitt kveld, og Vilja sover i senga si. Nå bruker jeg litt tid på å oppdatere meg på verdens vide nett, men må stadig tusle inn på rommet hvor Vilja ligger for å få smokken på plass. Vilja har ikke vært spesielt begeistret for smokken, men i kveld bestemte jeg at hun heller skal finne trøst i den enn at jeg går rundt og bærer henne til hun sovner. Nå sovner hun av smokken i stedet. Mye bedre for meg, mye bedre for henne. Men så klart er det ikke noe gøy å våkne av at smokken ligger ved siden av seg, og ikke i munnen. Tenk å ikke kunne ta den opp selv. Tenk å ikke ha evnen til å ta opp noe man virkelig har lyst på, og som i tillegg ligger rett ved siden av seg. Hvem hadde ikke grått av det?

Nå begynner jeg også å bli så trøtt at jeg har lyst til å grine. Jeg skal legge meg snart, for i morgen har jeg faktisk endel å gjøre. I dag fikk jeg inn litt nye parykker og vesker til shoppen, så da må det fotograferes og legges ut for salg. Skal dessuten ta bilder av noen igjen, så jeg er i grunn kjempenervøs. Jeg blir alltid det, jeg. Jeg er så redd for at de ikke skal bli fornøyde. Jeg er alltid så nervøs for at jeg ikke skal få det til. Crappy holdning, jeg vet, men jeg tror den er nødvendig også. Vel, nå skal jeg legge meg, og i hele natt skal jeg tenke «jeg vil, jeg vil, jeg får det til!», så ordner det seg sikkert denne gangen også. Jeg skal i alle fall gjøre mitt beste. Mer kan jeg ikke gjøre. God natt!!

>

Two vintage photos of Vilja.>

Relaxed. (Ingen planlagt photoshoot. Da hadde jeg fjernet helseteppet.)

God morgen! Jeg har startet denne tirsdagsmorgenen med Viljakos og bilderedigering, så det er en god morgen i dag også. Snart skal vi på trilletur i det fine vårværet. Det begynner å ligne litt på vår her. Litt. Det blir godt med ordentlig vår. Sol, varm temperatur og grønt gress. Det blir deilig. Det er jeg nok ikke alene om å tenke. Men nå skal vi ut for å få en smakebit på den. Våren altså. Ha en fin dag i dag også! Det skal vi. ♥

>

A touch of pink.>

God kveld! Se på disse herlige kjolene jeg kjøpte til Vilja. Begge er kjøpt på H&M. De er litt for store for henne enda, men det blir nok ikke lenge til den ene passer i alle fall. Den med de store prikkene er i en mindre størrelse enn den andre skjønner du. Tenkte det var greit å kjøpe de i ulike størrelser, siden begge er rosa med sorte prikker. Jeg gleder meg kjempemasse til å se hvor søt hun blir i dem. Aaaw! Babyklær er så søte. Men nå må jeg nok en gang stoppe blogginga midt i et innlegg. Vilja trenger mat denne gangen også. Sånn er det. Man rekker ikke alltid alt man tenker å gjøre. Det får bare være. Jeg får blogge mer strategisk fra i morgen av. Nå skal vi kose oss. Vilja, Kaj og jeg.

>

More, more, more!>

Vilja er en måned gammel i dag.

I dag er det søndag. Vi ser langrenn på tv, slapper av, koser med Vilja og bare nyter det nye livet som foreldre. Nå står pitapizza i ovnen, så snart er det middag også. Deilig.

>

Right now.>


Vilja og meg, tatt med lousy webcam for to minutter siden.

God dag! Slik sitter vi nå. Vilja sover, men våkner med en gang jeg legger henne i vugga, så jeg er nesten bare nødt til å holde henne. Det sier jeg selvfølgelig ikke nei takk til, selv om det kompliserer hele skrive-blogginnlegg-greia. Det tar irriterende lang tid å skrive med ei hand. Men det går da. I dag skal jeg kanskje prøve å få tatt noen ordentlige bilder av meg, Kaj og Vilja også. Et ordentlig familiebilde. Om det ikke blir i dag skal det i alle fall bli i løpet av helga. Helt klart. Men nå skal jeg jobbe litt med shoppen. Har nemlig fått inn førtiåtte par med nerdebriller som må pakkes og sendes. Det er mange pakker, det. Hade.

>

You are the sunshine of my life.>


Se, så nydelig.

I dag har vi vært på den første trilleturen. Hihi, det var gøy! Vilja sovnet i vogna med en gang, og er lykkelig uvitende om hvor mye oppmerksomhet hun fikk på den lille stunden vi var på butikken. Jeg gleder meg til mange trilleturer fremover. Det skal bli godt å få trent igjen også. Det ser ut til at det blir en stund til enda, for kroppen min ble faktisk sliten av å gå i ti minutter. Kanskje ikke så rart, med tanke på bekkenløsning og hele pakka. Jaja. Det ordner seg vel, og snart er jeg supersprek og slank igjen. Hurra!

Nå begynner Vilja å sutre litt i vugga, så nå skal jeg dulle litt, og kanskje tilby Dumme-puppen som hun ikke liker. Jeg gir meg ikke. Det er ikke bare Vilja som er sta. Hun har tross alt arvet det fra noen. Noen. Hvem kan det være fra, mon tro…? Ikke meg i alle fall. Jeg er absolutt ikke kjent for å være uhelbredelig sta. Absolutt ikke. Niks. Ciao!

>