Se, så nydelig.
I dag har vi vært på den første trilleturen. Hihi, det var gøy! Vilja sovnet i vogna med en gang, og er lykkelig uvitende om hvor mye oppmerksomhet hun fikk på den lille stunden vi var på butikken. Jeg gleder meg til mange trilleturer fremover. Det skal bli godt å få trent igjen også. Det ser ut til at det blir en stund til enda, for kroppen min ble faktisk sliten av å gå i ti minutter. Kanskje ikke så rart, med tanke på bekkenløsning og hele pakka. Jaja. Det ordner seg vel, og snart er jeg supersprek og slank igjen. Hurra!
Nå begynner Vilja å sutre litt i vugga, så nå skal jeg dulle litt, og kanskje tilby Dumme-puppen som hun ikke liker. Jeg gir meg ikke. Det er ikke bare Vilja som er sta. Hun har tross alt arvet det fra noen. Noen. Hvem kan det være fra, mon tro…? Ikke meg i alle fall. Jeg er absolutt ikke kjent for å være uhelbredelig sta. Absolutt ikke. Niks. Ciao!
>