Denne lille rakkeren gulper mer enn hva jeg trodde var mulig.
Nå er det blitt kveld, og Vilja sover i senga si. Nå bruker jeg litt tid på å oppdatere meg på verdens vide nett, men må stadig tusle inn på rommet hvor Vilja ligger for å få smokken på plass. Vilja har ikke vært spesielt begeistret for smokken, men i kveld bestemte jeg at hun heller skal finne trøst i den enn at jeg går rundt og bærer henne til hun sovner. Nå sovner hun av smokken i stedet. Mye bedre for meg, mye bedre for henne. Men så klart er det ikke noe gøy å våkne av at smokken ligger ved siden av seg, og ikke i munnen. Tenk å ikke kunne ta den opp selv. Tenk å ikke ha evnen til å ta opp noe man virkelig har lyst på, og som i tillegg ligger rett ved siden av seg. Hvem hadde ikke grått av det?
Nå begynner jeg også å bli så trøtt at jeg har lyst til å grine. Jeg skal legge meg snart, for i morgen har jeg faktisk endel å gjøre. I dag fikk jeg inn litt nye parykker og vesker til shoppen, så da må det fotograferes og legges ut for salg. Skal dessuten ta bilder av noen igjen, så jeg er i grunn kjempenervøs. Jeg blir alltid det, jeg. Jeg er så redd for at de ikke skal bli fornøyde. Jeg er alltid så nervøs for at jeg ikke skal få det til. Crappy holdning, jeg vet, men jeg tror den er nødvendig også. Vel, nå skal jeg legge meg, og i hele natt skal jeg tenke «jeg vil, jeg vil, jeg får det til!», så ordner det seg sikkert denne gangen også. Jeg skal i alle fall gjøre mitt beste. Mer kan jeg ikke gjøre. God natt!!
>