Som de fleste jenter er jeg ikke alltid like fornøyd med kroppen min. Og det har jeg heller ikke vært på ganske lang tid. Men den siste måneden har jeg virkelig stått på, og fått rutine på styrketrening og hele pakka, og har virkelig begynt å jobbe mot spesifikke mål. Jeg har bestemt meg for hvordan jeg vil se ut, og akter å nå målet. Målet er ikke urealistisk og heller ikke usunt, så da er det ingenting i veien for å bare kjøre på. Dessuten har trening og sunn mat gjort dagene mine bedre. Hveradgen er blitt bedre. Og selv om det kun har gått cirka fire uker siden jeg satte i gang med denne målretta jobbinga, så har jeg begynt å merke forskjell på kroppen allerede. Nei, jeg er ingen fitnessbabe (enda), og nei, jeg er ikke superslank eller markert. Men det kommer seg. Og jeg føler meg ikke så aller verst, faktisk. Jeg er på vei i alle fall. «Tenk hvordan du ser ut og føler deg om et halvt år da, Drea!», bruker jeg å si til meg selv. Ja, tenk det. Om et halvt år skal jeg være enda mer fornøyd.

Men anyways. Siden jeg selv syns jeg har vært flink den siste måneden, gjorde det aboslutt ikke vondt med spa med fineste Nora i går kveld. Vi storkoste oss! Og vi fortjente det og. Fantastisk reward for å ha vært disiplinert den siste tiden, syns jeg. Og en god motivator til å fortsette. Hvem vil vel ikke se bra ut i bikini til sommeren, lissom? Jeg vil. Og jeg skal! Hugs. 

To bilder fra dagens treningsdate med Marthe. Skjønner hvorfor jeg ikke har med kamera på trening sånn ellers, sånn utenom på grunn av de åpenbare grunnene. Sminkeløs, svett og med håret satt opp sånn = ikke særlig vakkert. 

Jeg er en sånn. Ekstremt god til å periodetrene. Og ekstremt god til å gå opp og ned i vekt, uten at jeg egentlig verken prøver å slanke meg eller legge på meg. Det skjer liksom bare av seg selv. Eller, altså… Det skjer jo ikke helt av seg selv, det vet jo jeg og. Vekt blir bare ikke til av seg selv, verken på minus eller plussiden. Men jeg har sjelden aktivt gått inn for å slanke meg, og jeg har i alle fall aldri gått inn for å legge på meg. Men jeg er altså en ekspert på periodetrening. Det kommer helt sikkert av svingende humør og svingende energinivå, men siden dette jo er året for forandringer, som det så fint heter, så har jeg bestemt meg for å virkelig klare å stoppe periodetrenden. Både på humør, trening og mat. Stabilitet. Struktur. Jeg nevnte det jo her om dagen. Det gjelder treninga og. Ikke periodevis, men kontinuerlig. Nå hørtes jeg skremmende voksen ut…

Nå har jeg vel trent ordentlig og regelmessig i tja… To-tre uker? Ikke lenger i alle fall. Før det har det vært sporadisk uten mål og mening. Og det kommer man ikke så langt med. Så hva er målene mine? Målene mine er ikke så veldig ekstreme, altså. De er å stramme opp, bli kvitt litt fett,  bedre kondisen og få litt markerte muskler. Ikke noe overdrevet, bare.. Trent. Og sunn.
I dag var jeg altså på Maxtrim med Marthe, som er mye sterkere enn meg. Hun, som er halvparten så høy som meg (okei, litt høyere er hun da), løfter mye tyngre på alt, omtrent. Flinka! Men – etter at jeg har fått trent regelmessig en stund nå, så skal jeg jammen ta henne igjen. Om to måneder skal jeg både se og merke stor forskjell på meg selv. Det er målet.

Det er forresten noe jeg har lagt merke til og. Fineste Nora innførte i går begrepet «Fitnessforvirra». Jeg har aldri vært fitnessforvirra, men kroppsforvirra – det er jeg hele tiden. Noen ganger så føler jeg meg slankere enn jeg syns jeg ser ut både i speilet og på bilder, andre ganger syns jeg at jeg ser slankere ut i speilet og på bilder enn jeg føler meg. Andre ganger syns jeg at jeg ser slank ut på bilder, men helt jævlig i speilet. Andre ganger omvendt. Det er til å bli tullete av! Hvordan vet man egentlig hvordan man ser ut!? Det er farsken ikke lett. Kroppsforvirra, det er hva jeg er i alle fall.

Jeg hag begynt å like trening igjen. Det der går jo i faser. Jeg er en periode-trener, og nå er jeg i en treningsperiode. Jeg har begynt på håndball også (er jo bare cirka syv år siden jeg spilte sist, det er da null problem!), og jeg prøver å komme meg på Maxtrim noen ganger i uka. Maxtrim er treningssenteret hvor jeg betaler noen hundrelapper hver måned for å kunne late som at jeg er sprek og sunn.Så da bør det vel brukes og. Selv om jeg selvfølgelig egentlig bruker mest tid på å ta bilder av meg selv i speilene. Og se på rumpa mi. Så selv om jeg er i gang med både trening og blogging igjen, så lover jeg at de ikke skal forenes så veldig ofte. Nå har jeg liksom gjort det. «Se, her er bilder da jeg var på gymmet. Jeg trener! Woopwoop, jeg er verdensmester og alt det der!» End of that, liksom. Og bare sånn for å avslutte; TO DAGER! To dager til jeg flyr til Dublin. Og også litt viktig; EN DAG! En dag til Kaizerskonsert.  Ahhhhhh. For en bra helg, dere. Og for en bra kommende uke. Og så er det påske. Hipphurra ganger førtitoogenhalv! Sånn cirka. Ikke mer, ikke mindre. Førtitoogenhalv.