Her er noen bilder fra min første fotografering i studioet på Ila. Denne lille jenta på tre måneder var utrolig søt og flink foran kamera, og jeg syns det var kjempegøy å være i gang med å ta bilder igjen! Det har jeg virkelig savna ei god stund nå. Og så var det ikke så ille å redigere bilder på en splitter ny 27″ iMac heller, da. O´lykke! Så nå håper jeg virkelig det ryr inn med fotograferinger snart, hihi. Jeg er klar!
Salasavn.
Hehe, bare noe jeg lekte meg litt med i photoshop på båten på vei til Frøya i går. Funfunfun! Ellers kan jeg meddele at feberen forsvant en dag, men kom tilbake i natt igjen, og dagen i dag har jeg sovet bort. Jeg sov jo til og med under VM-stafetten! Iiiiik. Er det mulig. Så her er det ikke mye nytt å melde om altså. Jeje. Ha en fin helg da, allesammen!
Sterke Nora. Hihi.
Jeg har dratt til Frøya for å bli frisk, og har derfor litt bedre tid til å redigere gamle bilder. Nora har spurt etter sterkbilder en god stund nå, så vær så god! Her er tre i alle fall. About time! Nå skal jeg fortsette å gjøre ingenting, jeg. For det er ikke så veldig mye å gjøre på Frøya skjønner du, så derfor er det veldig taktisk å dra hit for å bli frisk. Hadde jeg vært i byen i helga hadde jeg garantert ikke klart å holdt meg i ro, og da hadde jeg antagelig bare utsatt å bli frisk eeeenda lenger. Noe som høres ekstremt kjedelig ut. Håper jeg blir helt frisk iløpet av helga, så jeg kan begynne å fungere normalt igjen til neste uke. Hugs!
Da er det klart for åpning av studioet! Og da trenger man selvfølgelig et åpningstilbud. Fra og med i morgen av så får du med 10 ekstra bilder på din cd (som koster 3000,-) uten ekstra kostnad! Det vil si at du får hele 25 bilder på en cd til fri bruk for en latterlig lav sum. Bestill time i dag! Det står forresten ikke så mye om tilbudet på www.sjarmfotografene.no enda, men det kommer etterhvert. Siden er i alle fall oppe og går nå. Anyways, i dag skal faktisk jeg og Vilja, Gina og William til studioet for å teste litt, så snart får dere se litt bilder tatt der! Knall.
Litt fler Viljabilder fra her og der. Jeg har fått bihulebetennelse, så i natt sov jeg ikke akkurat mange timene. PAIN og uten smertestillende gjør ikke det å sove til en lett jobb akkurat. Men anyways. Tenkte bare jeg skulle blogge litt allikevel, og da finnes det jo ikke noe bedre å blogge om enn Vilja. Snart får jeg se henne igjen heldigvis! Savnsavnsavn. Hugs!
Nå skal jeg fortelle dere noe typisk. Veldig typisk. Jeg har vært innestengt i leiligheten med smittefaren selv (altså Vilja) i ei hel uke uten å ha blitt syk selv. I går var det byttedag igjen (altså, Kajs Viljauke), og tror dere at jeg våknet frisk i går? Niks. Not at all. På siste dagen ble jeg selvfølgelig syk! Så nå ligger jeg hos søstersen med ei nese som er så tett at den er umulig å bruke til noe som helst fornuftig og en hals som klør og svir om hverandre. Ja, nok klaging nå, men dere skjønner tegninga. Det er så typisk. Jaja, jeg skal komme meg opp på to nå allikevel, og dra meg selv bort til Ila en tur, før jeg løper tilbake hit og slenger meg under dyna. Ha en fin dag, alle! Hugs.
Canon EF 50mm f/1.4 – f/2.2 – 1/80 sek – ISO 4000.
Bare for at hun er så vakker. Og for at jeg plutselig har fått både ideer, inspirasjon og motivasjon til å hele tiden prøve å ta de beste bildene jeg har tatt. Er ikke det et godt utgangspunkt så vet ikke jeg. Bildet ovenfor er tatt på stua på kveldstid, og av belysning har jeg brukt lommelyktappen på iPhone. Ikke så veldig fancypants, med andre ord. Og før vi går i gang med en debatt i kommentarfeltet om hvor grensa går på hvilke bilder man kan poste av barn; om du tenker å reagere på dette bildet vil jeg at du først skal tenke på et par ting. 1. Om Vilja hadde vært en gutt på to år, istedet for ei jente, hadde du reagert på samme måte da? 2. Slik går Vilja i bassenget. Og antagelig også på stranda i sommer. Altså i full offentlighet! Og 3. Ta en titt på bilder tatt av Sally Mann. Der finner du bilder mange vil påstå er drøye. Jeg reagerte også veldig i begynnelsen, men etter å ha både lest mer om Mann og diskutert litt med andre så har jeg fått et litt annet syn på det, og syns nå det er ganske så interessant hvorfor jeg med en gang reagerte negativt på mange av bildene. Men så har du den andre siden av meg; mammaDrea som føler for å beskytte alle barna mot voksne mennesker som får seksuell nytelse bare av å se bildene. Siden av meg som fremdeles skriker «hei, dette er ikke så veldig lurt, dessverre!» Usj.
Anyways, bildet ovenfor er jo faktisk litt Sally Mann-inspirert også. På en litt… myk måte. Og ja, sånn btw. Tittelen er ikke mer enn et qoute fra Californication. Eller fra Knocking on heavens door om du vil. Take your pick!
Guess what? Vilja er syk – igjen. Hun er seriøst syk hver uke jeg har henne. I dag har feberen vært oppe i 40,4 og hun har hostet seg selv til oppkast et par ganger. Pluss diarè. Så her har vi det gående, dere. Jaja. Det ene som er positivt med det er jo at vi får være mye mer sammen, og det får jo meg til å tenke ekstra mye på hvor heldig jeg er som er mamma til akkurat henne. Og at jeg er mamma til noen i det hele tatt. Altså, om andre barn snakker til meg så aner jeg jo aldri hva de sier. Det blir mye «hæææ?», mye «ja, sier du det, du!» og mye «det har du helt sikkert rett i!». Men når Vilja «prater» så skjønner jeg alltid hva hun mener. Sier hun «mannan» så vet jeg at hun har lyst på banan. Sier hun «mommo og mosse» så vet jeg at hun tenker på mormor og morfar (altså mamma og Brynjulf). Sier hun «Kaize» så vet jeg hun vil høre Kaizers. Sier hun «bitte» så vet jeg det er Drømmehagen hun mener. Jeg forstår (nesten) alltid hva hun mener, og det føles faktisk ganske så fantastisk! Det gjør meg bare så… glad. At vi forstår hverandre mer og mer. Ingenting gjør meg så stolt som når jeg ber henne om å gjøre noe, så skjønner hun hva jeg mener uten problemer og gjør det med et ivrig og stolt uttrykk i ansiktet. Hjerteknuser!
Vilja ble hjemme fra barnehagen i dag (igjen på grunn av feber og kjempefæl hoste), men siden formen hennes var ganske så bra fra morgenen av, så hadde vi en liten shoot. Ut av det ble det en liten bildeserie som poengterer hvem som (som regel) er sjefen i alle småbarnforeldres hus. Jeg tror aldri jeg har ledd så mye under en fotografering før. Vilja er seriøst den rareste jeg vet om, og jeg fikk henne heldigvis til å gjøre slik jeg ville ved å love henne en kjærlighet på pinne. Kanskje litt dumt å fortelle det nå da, med tanke på tittelen på bildeserien. Ehe. Jaja. Håper dere liker dem! Nå skal jeg spise kveldsmat og se søppeltv. Heldigvis er det ikke omvendt. Søppelmat og kveldstv altså. Fnis. Kos!