DK
Foto

The last six months.

Photobucket

Jeg har ryddet litt i bildene mine nå, slettet og kastet, i håp om at macen skal bli et par hakk raskere enn den har vært den siste tiden. Da kom jeg til å tenke på hvor mye som har skjedd de siste seks månedene siden jeg startet opp studioet i garasjen. Siden jeg startet opp med fotografering på ordentlig. Bildet over ble tatt i desember i fjor. Jeg startet første november, så her var jeg fremdeles ganske så clueless når det kom til lyssetting og barnefotografering. Jeg hadde jo nesten aldri tatt i en blitz før jeg plutselig hadde tre stykk i garasjen, så jeg hadde null peiling på hva jeg holdt på med. Jeg har vel i grunn ikke så veldig mye peiling enda heller, ikke når det kommer til tekniske ting om alle duppedittene og alt det der, men det må jo være lov å si at jeg har hatt fremgang på disse månedene. Jeg har jo lært litt, og tanken på hvor mye jeg skal lære fremover gjør meg svært motivert. Hver gang jeg tenker på hvor flink jeg vil og skal bli blir jeg helt…. varm. Jeg syns jeg har vokst mye på seks måneder, og nå lurer jeg på hvor jeg er om nye seks? Hvor mye har jeg lært på det neste halvåret? Hvor pirkete har jeg blitt? Hvilke bilder har jeg tatt? Har jeg i det hele tatt blitt hundre prosent fornøyd med ett eneste bilde? Hvem vet. Men det jeg derimot vet er at jeg skal bli god. Jeg skal bli dritgod. Og jeg gleder meg.

Bildegalleri

Skårungen, del 2.

PhotobucketPhotobucketPhotobucket

Her er litt fler bilder fra åttiårsdagen vi i forrige helg. På de to første bildene kan dere se Henrik, Viljas søskenbarn, kjøpe og spise is. På bilde nummer tre ser dere ett av de fine rommene på Skårungen Vertshus, og til slutt et par bilder av Vilja i ivrig lukke-og-deretter-åpne-døren-lek. Søtinger! Nå skal jeg ta litt back-up, deretter slette en god del filer fra macen. Den er snart full, så nå går alt unødvendig treigt. Veldig, veldig irriterende, spesielt for verdens mest utålmodige person (that would be me!). Later!

BTW: Jeg har byttet ut bildet i posten under, så jeg blir glad om du orker å fortelle meg om du syns det var bedre eller dårligere enn det forrige (om du så det).

Foto

Observing.

PhotobucketPhotobucket

To bilder til fra åttiårsfeiringa. Vilja løp rundt i alle de fine rommene på Skårungen Vertshus, og jeg løp etter for å prøve å knipse et par bilder av henne. Å ta bilder av Vilja er lettere sagt enn gjort, for hun nekter selvfølgelig å se på meg når jeg prøver å være morsom. Hun har jo sett meg før, så hun løper som regel i motsatt retning istedet. Men anyways; her stod hun faktisk i ro i et par sekunder. Jeg prøvde å få henne til å snu seg til venstre mot meg (så lyset hadde truffet ansiktet hennes fiiiint fra siden), men nå er jeg glad for at hun ikke hørte på meg. Det passer godt at hun ikke ser på meg her. Det passer godt at hun er i sin egen, lille verden. Noe sier meg, uten at jeg helt kan forklare hvorfor, at den jenta kommer til å få livlig fantasi. Akkurat som mammaen sin.

Foto

Matheo, part deux.

PhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucket

Her kommer da et lite bilderas av skjønne Matheo. Babyer rundt syv-åtte måneder er så morsomme å fotografere! De holder seg omtrent på samme plass, de gir meg oppmerksomhet og smiler og ler av det meste. Det gjør jo ting så lett! Kjempemorsomt! Men nå skal jeg jobbe ferdig, deretter ta en dusj. Så er det helg snart igjen. (Og mandagen nærmer seg med stormskritt! Iiiik!) Hugs.

Foto

Marcus og Matheo, part 1.

PhotobucketPhotobucketPhotobucket

Nå er det jo evigheter siden sist jeg postet litt jobbgreier, så nå hadde jeg i grunn litt lyst til å komme med en liten bildeoverdose. Men det gjør jeg altså ikke. I stedet deler jeg opp bildene av disse to fine guttene i to innlegg istedet. I neste innlegg kommer det litt fler bilder av bare Matheo. Anyways, Marcus og Matheo var i studio hos meg i forrige uke, og da tok jeg altså både søskenbilder og bilder av bare Matheo, den yngste av dem. Kjempemorsomt! Kjempefine gutter. Nå: frokost!

Foto

Not just a pretty face.

Photobucket

Her viser bolla hvor stor hun er.

Jeg tenkte kanskje det var på tide å fortelle litt om Vilja igjen, jeg. For ting skjer jo selvfølgelig hele tiden. Nå har hun lært seg å si «nei», så nå løper hun rundt omkring og roper NEI! til alle døgnets tider. Okei, det var en overdrivelse, hun løper absolutt ikke rundt på natta, så jeg aner ikke hvorfor jeg brukte det uttrykket der. Anyways, hun stikker rumpa ut, hodet frem, tar god fart, løper litt, roper litt, rister på hodet, ler og løper videre. Så ser hun katten, og da «mjauer» hun. (Les: hun hyler så skingrende at man skulle tro hun etterligner en katt som blir overkjørt.) Hun er blitt (eller har vel alltid vært) så glad i mat at hun rister og skjelver av glede hver gang vi nevner noe som kan forbindes med mat, og løper mot kjøkkenet. Spør vi henne om hun skal bade så løper hun mot trappa. Det samme gjør hun om vi spør om vi skal skifte bleie. Ber vi henne hente den lille bamsen så finner hun frem den lille bamsen, ber vi henne hente den store bamsen så henter hun den store bamsen. «Kanin» (en kosekanin som heter Kanin, hvor originalt er ikke det?) er yndlingsleken, og må ligge i senga når hun skal sove. Ber vi henne om å hente skoene sine før vi skal på tur, så henter hun skoene sine. Hun kan til og med å gå på tå om vi sier «gå på tå»! Med andre ord; hun vet hva alt er og betyr. Jeg fatter ikke hvordan det er mulig at hun forstår så mye. Barn på femten måneder er ikke så dumme, de. Vilja er smart!

Foto

Another one of William.

Photobucket

Det ble ikke noe av Williamfotograferingen i dag, så derfor poster jeg heller ett til fra i går. Nå holder jeg på å gjøre meg klar til konfirmasjonsfotografering, og det blir nok gøy tenker jeg! Derfor må jeg bare stikke. Litt greit å ha lyset i orden og slikt før man setter i gang, da blir resultatet så mye bedre! Det betyr mindre jobbing i photoshop, og det er alltid positivt. Later!

Foto

Sneak peek | William | 5 days old.

PhotobucketPhotobucketTusen takk til Brynjulf som laget så fin seng! TAKK!

To bilder av mitt nydelige tantebarn, William! Han er helskjønn, og jeg er superstolt tante. Dagens shoot varte dessverre ikke så veldig lenge, så vi får prøve litt igjen i morgen. Jeg har jo mange søte luer han må prøve! Og kanskje litt fargerike tepper også. Eller noe. Åh, det er så gøy! Jeg prøvde selvfølgelig den poseringen jeg aldri får til i dag også, men det gikk ikke denne gangen heller. Gud, hvordan gjøres det? Det er så vanskelig! Det ser jo så lett ut når man ser det på bilder… Sukk.

Nå venter det mat (jeg har jo bare spist en ostebaguett i hele dag! Jeg glemmer å spise når jeg er opptatt…) og Gossip Girl. Litt avslapping, så får jeg prøve å jobbe litt igjen resten av kvelden. Ciao!

Bildegalleri

Forsøkskanin.

Photobucket

I går dro jeg med meg Vilja ned i studioet for å stille inn blitzene, og her ser du hvor gøy hun hadde det. Men hun kom seg jo ikke opp, så da fikk hun bare sitte da – helt til lyset også satt. Hihi, neida. Hun løp rundt som en gærning, ropte og lo. Det passet meg utmerket.

William, mitt kjære tantebarn, var selvfølgelig supernusk og jeg gleder meg til å vise ham frem. Jeg gleder meg til de kommer hjem så jeg og Vilja kan dra på besøk! I dag skal vi derimot til dyrlegen med Sala, og jeg skal ringe legekontoret å høre om de har fått allergiresultatene til Vilja. Jeg krysser fingrene for at begge deler går bra. Nei, nå skal vi leke litt før Vilja skal sove litt. Ciao!

Foto

Newborn, 6 days old.

Photobucket

Sukk. Jeg får jo lyst på litenbaby selv når jeg ser på disse sovebildene av denne vakre jenta. Sånn bildemessig sett så hadde det vært mye finere om den venstre hånda hennes hadde vært under hodet den også, men… Ja. Det er jo alltid noe å pirke på, så derfor lar jeg det være. Jeg liker det uansett!

Snart er vi på tur hjem, og i morgen er det plutselig mandag igjen. Jeg går bare og venter på at Gina (søsteren min, for dere som ikke visste det) skal bli sendt til sykehuset med begynnende fødsel. Hun har termin rett rundt hjørnet (altså i neste uke!), og jeg kan nesten ikke vente! Jeg skal jo bli tante! Gjett om dere skal få se mange bilder av tantebarnet mitt da. Fnis. Jeg gleder meg sånn! Hugs.