Her kommer noen smakebiter på en av gårkveldens to konserter. Først var jeg på Los Horribles på Familien, og deretter dro jeg på Fucked Up (som dere antageligvis skjønner er avbildet ovenfor) på Samfundet. What a night! På Familien ble det hett med dritkul musikk, dansende damer og flammesluking, og på Samfundet ble det hett av ad/hd-tendenser og høy energi, og en god del moshing, dansing og roping. Med andre ord akkurat som en Fucked Up-konsert skal være. Åh, som jeg digger å ta bilder på konserter! Og det passer jo meg fint, for i kveld er det ny konsert, og det samme er det i morgen og på lørdag også. Men nå er jeg nødt til å spise frokost! Kastet meg over iMacen både så fort jeg kom hjem i natt og med en gang jeg stod opp, så nå rumler det godt i magen. Fler konsertbilder kommer selvfølgelig, og da også av Los Horribles! Kewlt! Hugs.
God natt, min skatt.
Drea: So, ro, lille mann, nå er da….
Vilja: Ikke Fantorangen, mamma kan ikke Fantorangen.
Drea: Neida, mamma skal ikke synge Fantorangen, men la meg få synge so og ro nå da.
Vilja, veldig ivrig: Ja, so og ro og tipp på tå!
Drea: … nå er dagen over. Alle barn i alle land…
Vilja: mamma kan ikke Fantorangen hu, bare pappa det.
Drea: … ligger nå og sooooveeeer. So og ro og tipp på tå…
Vilja: tipp på tå!
….
Drea: «reven sover også nå, med halen under…
Stille.
Drea: med halen under…?
Vilja, ivrig: hodet!
Drea: ja, hodet er det vet du. God natt, Vilja!
Vilja: God natt, mamma. Sov godt!
Drea: Sov godt, snuppa mi.
Vilja: Snakkes i morra!
Drea: Snakkes i morra.
Vilja: natta!
Drea: Natta, skatt.
The Process.
Her kommer en liten gif på hvordan jeg fikset dette siste bildet av Sofie. Vi tok bildene oppe på et mørkt og skummelt loft, og alt jeg hadde med var kameraet og en ekstern blitz. Da jeg tok bildene så jeg for meg litt mer spennende lys enn som så, og løsningen ble altså photoshop. Utrolig kult hva man kan klare å lure til der, altså! Så derfor ble retusjeringsprosessen litt annerledes denne gangen. Rekkefølgen ble ikke som jeg vanligvis bruker å ta den. Jeg bruker å begynne med hudretusj, og ikke svarthvittkonvertering. Anyways, her begynte jeg altså med å gjøre om til svarthvitt, deretter fikse lyset jeg ville ha (som jeg måtte prøve meg veldig frem på, siden jeg aldri har gjort det der før). Så ble det tid for hudretusj, og til slutt litt småfiksing her og der som det passet seg. Så er spørsmålet; er det litt gøy å se sånne animasjoner? Er det noe jeg skal fortsette å slenge ut i ny og ne? It´s up to you! Ciao.
Tankeløs tenking.
Av og til tenker jeg på så utrolig mye rart. Jeg mener… Fantasien min har ingen grenser. Jeg er som et barn. En liten hverdagslig tanke kan plutselig begynne å vokse, og fem sekunder senere er det ikke lenger vannkokeren jeg står og venter på, men en naturkatastrofe av de sjeldne som bare kan stoppes av meg; superheltinnen fra… Frøya. Og knappen på vannkokeren som stopper hele verden fra å gå under, er da som sverdet i steinen. Og jeg er Arthur. Arthur som venter helt til siste sekund med å redde verden fra dommedag og… Okei, la oss stoppe der. Dette var egentlig bare et eksempel, men dere skjønner sikkert. Småting de fleste egentlig ikke tenker over kan i mitt hode bli til de mest absurde ting. Da jeg var yngre tenkte jeg for eksempel alltid at alle frisører var tankelesere. Derfor var det om å tenke de mest normale tankene når jeg satt i frisørstolen, så frisøren ikke skulle få et helt feil inntrykk av meg og tro jeg var gal. Og hva var det som alltid skjedde når jeg tenkte at jeg skulle tenke normale tanker? Joda. Jeg ble en sinnsyk massemorder og det som verre var på et blunk.
I dag oppdaget jeg forresten noe merkelig. Jeg tenker ofte på oslosk. Er ikke det litt… sært? Jeg er jo trønder, og snakker på trøndersk, men når jeg tenker så tenker jeg ofte på oslosk. Er det for at jeg liker å vite hvordan ting skrives før jeg sier dem? At jeg er så perfeksjonist at jeg ikke skal si ord jeg ikke kan stave korrekt? Eller kanskje er det for at jeg har et indre ønske om å bo i Oslo? Eller kanskje jeg bare ikke liker trøndersk? Nei, det er ikke derfor skjønner du, selv om alle overnevnte alternativer høres mye mer fancy ut enn sannheten. Jeg prøver i grunn bare å villede dere til å tro det jeg helst vil at dere skal tro, siden sannheten er skikkelig flau. Dritflau. Så flau at jeg er nødt til å dele det. Okei, here it goes… Jeg tror jeg tenker på oslosk for at jeg tenker gjennom tankene mine som statusoppdateringer på facebook. Jeg tester ut hvordan den ene rare tanken etter den andre høres ut som en statusoppdatering. Hvor pinlig er ikke det? Okei, nå rødmer jeg. Og jeg rødmer aldri. Er det da det er på tide å slette profilen sin fra facebook, endre passord til noe man aldri i verden kan klare å huske, endre mailadresse til en adresse som ikke finnes og aldri se seg tilbake? Jeg vurderer det. Jeg vurderer det sterkt.
Retusj.
Sofie igjen. Macen er så treig å jobbe med mange bilder på, så jeg bestemte meg for å ta en arbeidsfri helg, jeg. I alle fall frem til i morgenkveld. Så da ble det bare fiksing av dette ene bildet. Og ja, jeg har brukt noen timer på det, for å si det sånn. Og det verste er at jeg liker hudretusj. Jeg liker pirking og konsentrert titting på hver eneste piksel. Jeg liker det så godt at jeg skulle ønske jeg var en maskin som ikke trengte de usle fem-seks timene med søvn jeg tillater meg selv hver natt, og heller kunne sitte oppe hele natta foran macen. Så nerd er jeg. Så mye liker jeg fotografering. Så mye ønsker jeg å bli dritgod. Jeg er som en overivrig miniputtspiller på fotballbanen. Jeg løper rundt omkring over hele banen, og sparker ballen så hardt jeg bare klarer, uten å egentlig se hvor jeg sparker den henn. Jeg bare vet at jeg skal sparke den ballen, liksom. Oh yes, extra points for den veldig fine metaforen. Jeg er så dyp av meg, altså. Og det var vel hintet til at jeg bør legge meg. Nå. Natta!
Work in progress!
Shoot med Sofsen!
Da jeg var i Oslo nå på onsdag så tok jeg bilder av Sofsen, og her er to av dem. Sofie er så vakker, og jeg hadde det kjempegøy med å fotografere henne! Mange fler bilder kommer selvfølgelig etterhvert.
I dag reiser jeg og Vilja til Frøya. Endelig hjem en tur! Jeg har ikke vært hjemme på evigheter, så jeg gleder meg skikkelig. Blades, kafètur, treffe folk, leke, slappe av og kose oss. Og både skolejobbing og jobbing på kveldstid. Fine stikkord for helgen. Selv om det frister veldig å dra på Departurekonsert på Blæst. Jeg digger jo Departure. Men, men. Man kan ikke få med seg alt man vil! Neste helg er det jo både Sondre Lerche og Jarle Bernhoft, så jeg klager absolutt ikke. Tihi! Hugs.
Selvpleietorsdag.
Selvpleie. Av og til trenger man bare litt luksus, og i dag var en sånn dag. Jeg følte for litt selvpleie. Napping og fiksing av bryn (jeg elsker jo å nappe bryn!), en ekstremt lang, varm dusj, te, fin musikk og den luksusen å sitte i sofaen med et pelspledd og ikke gjøre noe annet enn å høre på en fin sang i fem minutter. Bare… sitte der. Late som om man har stoppet tiden. Sangen jeg valgte i dag kan du høre om du trykker play ovenfor. Den er så utrolig fin, og jeg har sikkert spilt den tjue ganger det siste døgnet. Den er spesielt fin når man går rundt i byen og ser på folk, uten å høre verken dem eller annet bybråk. Det er rart det der, men musikk føles alltid så mye sterkere for meg når jeg går rundt i en by og ser. Alt føles så mye treigere. Saktere liksom, nesten litt slow motion-ish, så jeg får med meg så mye mer. Øyeblikkene. Om du ikke aner hva jeg preiker om, så prøv det! Av og til føles det bare veldig frigjørende å være ute blant folk, men samtidig isolert i sitt eget hode.
Utstilling slash fest i hovedstaden.
I går var jeg og fine Tina på utstilling/event med bilder av Maya Vik tatt av flinke Pål Laukli. Vi fikk dessuten være de første som så den nye musikkvideoen hennes, som ble ferdig en time før showet begynte i går. Det får´n si. Musikkvideoen kan sees her, og her kan du lese litt om kvelden. Her kan du se hva folk hadde på seg, og egentlig bør du klikke innom mest for å se hvor ille Mira Craig har kledd seg. Sorry, Mira. Det der vakke særlig pent. Anyways, hadde en superbra kveld, selv om det ble fler øl enn antall bilder som ble tatt uttover kvelden. Haha! Hugs.
A concert is a live performance (typically of music) before an audience.
Amish 82.
Lissie.
Et band jeg ikke vet hva heter på Pstereo.
22 på Pstereo.
To bilder av Amish 82 da de spilte på Pstereofesten på Byscenen for en stund siden, ett av Lissie på Pstereo, ett av et band jeg ikke vet hva heter på Pstereo og til slutt ett av 22 på Pstereo. Nå er jeg klar til å ta flybussen til Værnes, så fyker jeg til Oslo – igjen! Dette blir nok den siste turen denne måneden i alle fall, haha. I dag skal jeg ta bilder av fine Sofsen, og ikveld blir det fotoutstilling og fest! Ja, på en onsdag. Jeg tar jo helt av her! Så flyr jeg hjem imorra og drar rett på skolen, før jeg henter Vilja i barnehagen. Ny Viljauke, finally! Savner henne ekstremt. Gleder meg til å tulle, tøyse og leke litt igjen. Også er det jo plutselig helg igjen også. Viljahelg. Det. Blir. Godt. Ciao!
Schmokk!
Meg og Karianne på Fotofest!
Her er meg og Karianne på Fotofesten! Karianne falt og slo hull i buksa, og jeg var medlidenhetstrist med henne. Haha! Anyways, i morgen fyker jeg til Oslo igjen, men før jeg drar har jeg nok jobb å gjøre. Så. Ikveld vil jeg egentlig bare tipse dere om en norsk tv-serie jeg syns rocker! Den har ikke fått allverden av god kritikk fra verken VG eller Dagsavisen, men hey. Når journalisten velger å kalle artikkelen «Schmokk mangler scwhung» så skal man vel ikke akkurat ta det så veldig seriøst. Jeg syns Schmokk er knallbra, og absolutt verdt å få med seg. Kan sees gratis på nrk.no, så du har ikke allverden å tape på det heller. Do it! Jeg syns det er rart at den ikke har fått mer oppmerksomhet. Jeje. Det var alt for ikveld! Hugs.
- Nyere innlegg
- 1
- …
- 147
- 148
- 149
- 150
- 151
- 152
- 153
- …
- 309
- Eldre innlegg