Tankeløs tenking.

PhotobucketPhotobucket
Av og til tenker jeg på så utrolig mye rart. Jeg mener… Fantasien min har ingen grenser. Jeg er som et barn. En liten hverdagslig tanke kan plutselig begynne å vokse, og fem sekunder senere er det ikke lenger vannkokeren jeg står og venter på, men en naturkatastrofe av de sjeldne som bare kan stoppes av meg; superheltinnen fra… Frøya. Og knappen på vannkokeren som stopper hele verden fra å gå under, er da som sverdet i steinen. Og jeg er Arthur. Arthur som venter helt til siste sekund med å redde verden fra dommedag og… Okei, la oss stoppe der. Dette var egentlig bare et eksempel, men dere skjønner sikkert. Småting de fleste egentlig ikke tenker over kan i mitt hode bli til de mest absurde ting. Da jeg var yngre tenkte jeg for eksempel alltid at alle frisører var tankelesere. Derfor var det om å tenke de mest normale tankene når jeg satt i frisørstolen, så frisøren ikke skulle få et helt feil inntrykk av meg og tro jeg var gal. Og hva var det som alltid skjedde når jeg tenkte at jeg skulle tenke normale tanker? Joda. Jeg ble en sinnsyk massemorder og det som verre var på et blunk.

I dag oppdaget jeg forresten noe merkelig. Jeg tenker ofte på oslosk. Er ikke det litt… sært? Jeg er jo trønder, og snakker på trøndersk, men når jeg tenker så tenker jeg ofte på oslosk. Er det for at jeg liker å vite hvordan ting skrives før jeg sier dem? At jeg er  perfeksjonist at jeg ikke skal si ord jeg ikke kan stave korrekt? Eller kanskje er det for at jeg har et indre ønske om å bo i Oslo? Eller kanskje jeg bare ikke liker trøndersk? Nei, det er ikke derfor skjønner du, selv om alle overnevnte alternativer høres mye mer fancy ut enn sannheten. Jeg prøver i grunn bare å villede dere til å tro det jeg helst vil at dere skal tro, siden sannheten er skikkelig flau. Dritflau. Så flau at jeg er nødt til å dele det. Okei, here it goes… Jeg tror jeg tenker på oslosk for at jeg tenker gjennom tankene mine som statusoppdateringer på facebook. Jeg tester ut hvordan den ene rare tanken etter den andre høres ut som en statusoppdatering. Hvor pinlig er ikke det? Okei, nå rødmer jeg. Og jeg rødmer aldri. Er det da det er på tide å slette profilen sin fra facebook, endre passord til noe man aldri i verden kan klare å huske, endre mailadresse til en adresse som ikke finnes og aldri se seg tilbake? Jeg vurderer det. Jeg vurderer det sterkt. 

Del

14 Kommentarer

  1. Malin
    oktober 24, 2011 / 20:42

    Jeg pleier alltid å tenke «tenk om noen kan lese tankene mine…. jeg MÅ tenke på noe annet», og da blir det jo selvsagt som du sier; jeg tenker bare på enda verre ting, enn det jeg egentlig gjorde!

    Hehe, morsomt!

  2. oktober 24, 2011 / 20:51

    Det med facebook er vi to om! Går stadig nedover veggen for å slette alt jeg egentlig ikke har grunnlag for å poste, kun for at det virket som en fantastisk status-oppdatering som ingen bryr seg om :>>

  3. Nina
    oktober 24, 2011 / 21:05

    Du er ikke alene. Tenker på engelsk jeg :p

  4. oktober 24, 2011 / 21:10

    Det er det jeg sier – Facebook fører ingenting godt med seg, hihi. Bedre uten :))

  5. oktober 24, 2011 / 21:19

    Jeg bliver fyrre næste år, og tænker fortsat ligesom du – som et barn nogle gange. Og jeg tror egentligt at det er sundt nok i sig selv. Der må være en balance igennem livet. Skal man være voksen og ansvarlig i hvert eneste sekund hele tiden? uff nej – det bliver tungt…

  6. oktober 24, 2011 / 23:52

    Haha, jeg har selv reddet verden fra dens undergang utallige ganger ved både brødrister og vannkoker! Har naturligvis -akkurat- klart det med de aller minste marginer. Verden har en heltinne her.. ;) Og huff, jeg som aldri har tenkt at jeg tenker på noe språk i det hele tatt. …

  7. StineH
    oktober 25, 2011 / 00:28

    Haha, du er kul!

  8. oktober 25, 2011 / 08:31

    Hahahaha, digger dette innlegget. Jeg tenker også ofte på at noen leser tankene mine, og jeg tenker de merkeligste ting selv også. Jeg tenker ikke på meg selv som en superhelt da, men kan plutselig tenke på andre dimensjoner og sånt.

  9. oktober 25, 2011 / 11:01

    Fantastisk. Tror ikke du er den eneste.

    Men da jeg var liten og vi skulle leke rollelek snakket vi alltid østlandsk. Jeg vet ikke om dette er noe alle gjør, men det kan jo ha noe med dette å gjøre? At siden du «dagdrømmer» må du ha det på en annen dialekt for å distansere det fra ditt virkelige liv?

  10. Drea
    oktober 25, 2011 / 11:12

    Ani: ja, det gjorde vi også. Det ble alltid østlandsk på lek. Så det kan være noe i det du sier! Men jeg tror jeg gjør det litt ellers også. Jeg er så vant til å skrive så mye av det jeg tenker, både her på bloggen og som statuser på facebook, at jeg automatisk tenker skriftlig. Jeg tror det er litt sånn! :)

  11. oktober 25, 2011 / 15:35

    Haha, jeg er akkurat like koko som deg! Jeg tenker alle tankene mine på oslosk som blogginnlegg, jeg… Haha. Også tenker jeg den dag i dag at frisører kan lese tankene mine, derfor pleier jeg som regel å fikle noe helt sinnsykt på Iphonen for å ikke tenke mens jeg sitter der…. Huff, for en taper jeg er ;-)

  12. oktober 26, 2011 / 21:44

    «Jeg tror jeg tenker på oslosk for at jeg tenker gjennom tankene mine som statusoppdateringer på facebook»

    Haha, det er vi flere om! Ev. som blogginnlegg, men ettersom jeg ikke har blogget på evigheter har jeg iallefall blitt _litt_ bedre der :P

  13. Randi
    oktober 29, 2011 / 22:08

    Åå, så fantastisk det hadde vært å skifte facebookpassordet og glemme alt som het facebook, så mange flere timer døgnet plutselig ville fått.. En skummel tanke!

    En annen ting.. Ikke ta det frekt opp, for er absolutt ikke ment slik, men du har ikke tenkt å skifte header snart da? Skulle så gjerne sett noe nytt og fresht og med deg med det fine, brune håret! :)

  14. Katrin
    oktober 30, 2011 / 23:10

    Oslosk? :p Eller bokmål? :p

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.