Skolestart og gips

happymsile

bwbwbebwbw

hipphurradrea

– Skal vi skype i dag?, sender jeg i tekstmelding til barnefar. Eller, jeg sender den til Vilja, sånn egentlig, via Kaj.
– Vilja er på sykehuset akkurat nå. Hun har pilt fotball på SFO, skjønner du, og var keeper. Redda med lillefingeren, skriver han tilbake.
– Åååå, jeeg vil være deeeer!, svarer jeg, og blir med ett både trist og glad. Trist for at jeg ikke er der, og glad for at jeg kjenner morsfølelsene strømme på.
– Hun har det i alle fall bra! Sitter her og prater i ett sett, forsikrer Kaj.
– Hun skal ringe deg etterpå.

Vi skyper senere. Det første hun gjør er å holde opp den rosa gipsen – som dekker hele armen – så den gjemmer ansiktet hennes. Jeg ser bare munnen, som først former seg veslevoksent med et slags «åh, sånn kan det gå»-uttrykk, og som deretter får frem et lurt smil. Det typiske, lure Vilja-smilet.
– Du skulle sett, mamma! Fingeren stod RETT ut!
Jeg ler, sier «Oi! Sier du det! Rett ut altså?», samtidig som jeg tenker ehe, nei takk. Akkurat den delen av å være der er jeg glad for at jeg slapp. Jeg er veldig dårlig på alt som har med kropp og smerte å gjøre. Enten det er blod, brudd eller andre ekle ting.

Det som også er ganske komisk (for ja, at Vilja – som aldri har gjort seg noe som helst – har brukket lillefingeren er ganske komisk), er at da jeg hadde min andre dag i 1.klasse, så brakk jeg armen da jeg spiltefotballkamp! Begge starter vi altså skolegangen med full gips på ei arm. Tilfeldigheter altså… Jeg syns det er så mange tilfeldigheter rundt meg at det er helt snålt.

Apropos skolestart, så starter jeg skole selv nå på onsdag. (Norsk Fotofagskole, for den som ikke vet det.) Jeg er kjempespent! Det er en skole jeg har hatt lyst til å gå på veldig lenge. Faktisk så lenge at jeg søkte og kom inn allerede i 2010, men ikke kunne gå der på grunn av diverse greier. Da var jeg ikke lite skuffa, akkurat. Men nå blir det! Og om jeg er spent? På alle måter. Og pittelittganskemasse redd og. Jeg har vært innlagt i fire måneder i strekk nå, omtrent, og plutselig skal jeg tilbake til ordentlig hverdagsliv med rutiner, studentliv og masse mer Viljatid. Bare gode ting, selvfølgelig, så håper jeg bare at jeg klarer alt. Uten å krasje. Uten å havne tilbake. Hjelp.

Del

6 Kommentarer

  1. august 15, 2015 / 11:25

    Det blir spennende med skolestart! Du skal drive med det du elsker, og alt på utdanningen er relevant. Skulle du studert noe annet, hadde mye av tiden gått med på gørrkjedelig teori om kanskje noe du ikke interesserer deg for. Jeg tror du klarer dette :) (og si fra hvis du trenger noen å ta bilder av, synes sånt er morsomt!)

    • august 15, 2015 / 11:29

      Vi må ta litt bilder en dag, vet du! :D Det hadde vært knallgøy! Og ja – det er sant. Det er noe jeg elsker å holde på med, og jeg gleder meg masse til det! Samtidig elska jeg å jobbe i Hitra-Frøya og, selv om jeg ikke klarte å holde på det over tid. Det minsker ikke frykten for å feile, akkurat…

  2. august 15, 2015 / 12:28

    Så spennende med skole! Kjenner godt til frykten for å ikke mestre selv om det er noe man virkelig vil. Husk at uansett hva og hvor mye du lærer så er det kunnskap du kan ta med deg resten av livet fordi det er hobbyen og lidenskapen din. Sagt på en annen måte, du kan umulig tape, bare vinne uansett hva som skjer :) Lykke til!!! Molly

  3. august 15, 2015 / 16:12

    Blir spennende å se skoleprosjekter på bloggen framover da :-)

  4. august 16, 2015 / 20:10

    Haha lik mor si hoa ;p Bra hun tar det med et smil iallefall! Oi, håper det går bra å gå rett i den kontrasthverdagen da, masse lykke til med skolestart og alt fremover!

  5. Bjørg
    august 17, 2015 / 08:10

    Lykke til Drea. Dette klarer du. Bare moro å gå på skolen. Det viktigste er å prøve. Har det gått litt galt før så er det bare å ikke gi opp. Du er ikke en giopper.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.