Året 2017 – del 1

Jeg har alltid brukt å ha en liten oppsummering av året. Så, da får jeg vel bare gjøre det for året 2017 også, da! Dog, jeg gidder ikke gjøre det på samme måte som før, så i stedet blir det et lite utdrag av bilder og innlegg som jeg føler jeg er glad for at jeg postet.

Det første innlegget jeg vil linke til er Stopp verden – jeg vil på igjen. Det var en ganske så motløs og pessimistisk Drea som skrev det innlegget, men jeg hadde fremdeles et håp og ønske om å en dag komme meg tilbake i jobb igjen. «Og ikke bare vil jeg jobbe – men jeg tror jeg trenger det og. Jeg trenger noe å definere meg selv ut fra, noe annet enn psykisk sykdom», skrev jeg i innlegget. Vel, nå er jeg i gang! Om to uker er jeg ferdigutdannet vekter – og selv om det hverken er en bachelor- eller mastergrad, så er det stort for meg å gjennomføre noe. Bli noe, liksom. Ha en tittel. I går, på selveste nyttårsaften, var jeg på jobb. Jeg er fremdeles i praksis, men jeg var på jobb, og jeg følte på den følelsen jeg skrev jeg både savnet og ønsket i blogginnlegget fra februar i 2017. Jeg kjente på mestring, jeg kjente på følelsen av å bidra, og jeg kjente på følelsen av å ikke lenger kun være psykiatrisk pasient.

Et annet innlegg som også ble mye lest og kommentert, er Alene i universet. Etter det blogginnlegget fikk jeg faktisk tilsendt en gave i posten – av en totalt fremmed! Her finner du innlegget om det. Det gjorde skikkelig inntrykk på meg, faktisk! Jeg ble rørt!

I februar tok dessuten jeg og søss søster-tattiser! Beklageligvis ble det årets eneste nye tatoveringer for min del. Abuh! Håper 2018 byr på et par nye… Minst!

Jeg flyttet fra et sted på Byåsen til et annet sted på Byåsen, og jeg og Vilja tok litt selfies på soverommet, haha!

Det ble også postet en lang artikkel om det å være helgemamma på nrk sine nettsider.

Jeg spilte poker-NM i Dublin for for femte gang, og havnet til min store glede på tv-bord i ladies event! Det gikk derimot veldig dårlig, da jeg fikk QQ i første hånd, ble all in mot AK før flopp, og kun satt igjen med ÉN chip etter at det kom en konge i flopp. Neste hånd, hvor jeg var automatisk all in, fikk jeg 88 mot QQ, og dermed røk jeg i turneringen i løpet av TO hender på tv-bord…

Jeg skrev også et innlegg om at noen psykiske lidelser er mer sexy enn andre. (Orker ikke forklare ytterligere her, så les gjerne innlegget om du ble nysgjerrig.)

Haha, slike sammendrag av året blir ofte ganske lange, så jeg tror jeg stopper her og tar resten i et nytt innlegg litt senere! Hugs. 

Insomnia (ish)

Jeg får ikke sove. Jeg jobbet i gårkveld, var hjemme kvart over ett, la meg halv tre, sovnet, våknet halv fem og nå har klokka blitt ti over halv åtte. Jeg har fremdeles ikke sovet noe mer, selv om jeg egentlig føler meg ganske så trøtt. Så i stedet for å sove, har jeg bladd gjennom hele året på bloggen for å se hvordan året har vært. Deretter bladde jeg litt i bildemapper på macen og redigerte noen bilder, blant annet dette av Vilja og Kanin. Er de ikke fine? Åh, så glad jeg er i denne jenta, altså. Hun er super.

Nei, jeg får vel prøve å sove litt igjen da. Jeg skal på jobb i kveld også, og siden det er nyttårsaften regner jeg med å få nok å gjøre som vekter. Da er det greit å være opplagt! Heldigvis er det mange timer til, så jeg har da god tid på å få inn noen timer søvn. Om noen har noen gode tips å komme med for å sovne raskt; rop ut! Det trengs. Hugs!

Streaks in real life

For en stund siden la Snapchat til en streak-funksjon, som viser hvor mange dager to snappere har sendt snaps til hverandre. NRK skrev en artikkel om ungdom som ble sykelig opptatt av snap-streaks. Dagene deres ble i stor grad styrt av denne lille detaljen. Jeg er også opptatt av streaks. For meg er det dog helt andre ting det er snakk om, som for eksempel x antall dager siden siste innleggelse, x antall dager siden siste «episode», x antall dager siden siste depresjon, x antall dager siden siste skikkelig dårlige dag, x antall dager siden siste gang jeg mistet meg selv totalt og ble et menneske jeg ikke liker. Om streaken brytes, blir det jækla tungt. Ikke bare for at det er snakk om en tung hendelse som er vanskelig å takle i seg selv, men for at det skjedde igjen. Tilbake til start. Tilbakeslag. Den gode streaken ble brutt. Den gode utviklingen har fått seg et lite slag. Aff, det er tungt å være et menneske man ikke liker å være. Det er vanskelig å vinne hver kamp mot seg selv. Men, det er vel ikke annet å gjøre enn å fortsette å se fremover, fortsette å jobbe hardt, fortsette å utvikle seg selv. Kanskje en dag er streaken så lang at det ikke er så nøye hvor mange dager den er på lenger. At det ikke lenger er en streak, men … hverdag. At det bare går av seg selv. Det er målet. I mens får jeg feire hver eneste dag i hver eneste streak – selv om jeg til tider må begynne på nytt.

Lovelovelove

Endelig ble det litt julefeiring med Vilja og.♥ Disse to altså. Favorittene. Jeg er så takknemlig for å ha disse rundt meg!

Jul og sånn

God jul, alle sammen! Her har det til nå vært en veldig, veldig rolig jul. Vet du, det var faktisk ganske så chill å ikke stresse med noe som helst på julaften! Jeg og søstersen koste oss med kyllinggryte, godis og Bridget Jones på tv, haha! I gårkveld ble det noen rolige øl ute, og ikveld blir det jobb. JOBB! Enn at jeg skriver at jeg skal på jobb! Du aner ikke hvor godt det føles. Haha! Jobb er noe mange tar for gitt. For meg er det veldig motsatt. Jeg er takknemlig for å kunne få jobbe! Så nå håper jeg bare at jeg gjør det bra nok. At jeg lærer raskt og gjør det som er rett! Vel, det var vel det jeg hadde på hjertet i dag. Fortsatt god jul til alle!

Utvikling

Vet dere, jeg har faktisk skikkelig tro på at vekteryrket er noe for meg! At det er noe som jeg kan fungere godt i, som er lystbetont og som kan være til stor hjelp til en positiv utvikling for meg! Jeg var på praksis forrige helg, og det gikk veldig greit. Jeg merket jo at det er en del man må huske å tenke på, som enda ikke går helt av seg selv for meg, men jeg vet det kommer etterhvert. Så nå gjenstår det kun noen timer med praksis og trinn tre av vekterutdanningen som gjennomføres de to første helgene i januar. Etter det er jeg altså ferdigutdannet og klar for å jobbe! Endelig skal jeg tilbake i jobb. Endelig kan jeg føle meg litt nyttig igjen.

Jeg har faktisk allerede merket at hele denne prosessen med å komme meg tilbake i jobb hjelper på psyken. Altså, ikke misforstå, det er jo ikke magi, og det tar ikke vekk alt som er vanskelig just like that, men… Jeg har allerede tatt bedre valg i noen situasjoner, jeg har klart å tenke konsekvenser i større grad, og jeg har unngått å falle inn i destruktive mønstre i situasjoner hvor jeg tidligere så definitivt har gjort det. Nå har jeg liksom noe mer å tenke på. Noe med mening jeg ikke vil gå glipp av. Noe jeg ikke vil miste. Mer på spill, rett og slett. Noe som holder meg igjen litt ekstra i forhold til før. Også har jeg jo selvfølgelig kanskje også blitt flinkere til å kjenne på kroppen hva som er bra og ikke bra å gjøre. Ikke alltid, men forhåpentligvis blir det bare mer og mer av det fremover. Poenget er: jeg håper det jeg føler på nå er utvikling. Positiv utvikling. Jeg krysser fingrene hardt for at alt skal gå skikkelig bra. Jeg er i alle fall utrolig motivert og veldig klar for å bli en så god vekter som overhodet mulig, og jeg er hundre prosent motivert til å lykkes! ♥

So pretty

Haha, bilder av donuts. Jadda… Men herregud, se så fine de er da! Er det bare jeg som blir glad av å se bilder av fargerike donuts? Haha! Dessuten er de dritgode, da… (Men nei, jeg har ikke spist alle selv!) I dag slo det meg plutselig at det har rukket å bli 21.desember. Det der skjer hvert år. Jeg føler jeg har så god tid til alt, og plutselig våkner jeg stressa – uten å vite hva jeg er stressa for. Så skal jeg plukke ut dagens sjokoladebit i kalenderen, og ser at jeg må åpne luke nummer 21! Ææææh. Snart julaften! Får vel begynne med julegavene i morgen da… Standard. Alltid like treig med det der, jeg. Same procedure as every year!

I år blir det derimot en ganske så annerledes julaften enn jeg er vant til. Det er pappaen sin tur å ha Vilja, og mamma og mannen hennes flykter landet og fyker til Gran Canaria. Tvillingbror skal feire med dama og hennes familie. Vegard skal være med sønnen frem til kvelden. Derfor blir det kun meg og søss på julaften. Ikke at det er noe feil i det da, vi har allerede planlagt å kjøpe store mengder godis og se masse koselige julefilmer på tv. Null stress! Jeg tror det blir superkos!

Animal

Topp her // Jakke her

To nye plagg fra B-Young! Butikken på Frøya har fått seg egen nettbutikk, som du finner her. Jeg er jo derfra, og syns det er litt kult at de har fått egen nettbutikk! Check it out, de har mye fint! Det er lenge siden jeg har kjøpt noe med dyreprint i grunn, men disse to plaggene likte jeg skikkelig godt. Vad tycks? ♥

Vi blir til her

Åh, denne er så vakker, selv om jeg skulle ønske den ikke stoppet så brått akkurat i dét den tar ordentlig av. Jeg vil ha mer av den, liksom. Vel, i kveld står den på repeat. Hugs!

Stille

Så ble jeg plutselig stille litt igjen. Det er jo sånn det blir i blant. I helgen var jeg opptatt med «julefeiring» med hele familien, siden det kun blir meg og søstersen sammen på selve julaften. Dermed tok vi altså en litt tidligere feiring hos mamma i år. Nå er jeg hjemme igjen, og klar for å jobbe mer med å skrive. Jeg har fått en utrolig god og hjelpsom tilbakemelding fra en med peiling på førsteutkastet til Psykehus, og har derfor nå masse å gjøre. Han kom med viktige og gode poenger, så nå vet jeg hva jeg må jobbe videre med. Æh, det er ikke lett, ass! Heldigvis er jeg en sta jævel, og er det noe jeg ikke skal gi meg på, så er det dette. Derfor: skrivemandag. Nå skal jeg først gå på butikken og skaffe litt Burn, for det trengs når man skal sitte inne i mange timer. Så: skrive. Skrive, skrive, skrive, skrive, og jeg skal faen ikke gi meg før jeg ser at det er mulig å gjøre om på alt jeg må gjøre om på.