Ukens blogganbefaling.>

Det er på tide med en ny blogganbefaling, og denne uken fant jeg denne bloggen. Med tanke på at hun blogger hos svenske devote.se så er bloggen hennes kanskje ikke den letteste å finne, og dermed bestemte jeg meg for å hjelpe til litt. Mira Jakobsen er ei jente på tjueen år, og er fra Bergen. Hun beskriver seg selv som for øyeblikket sovende student og klumsete fotograf, men jeg har mine tvil til at ordet «klumsete» passer i denne sammenhengen. Mira tar nemlig mange inspirerende og gode bilder, og ikke noe med bildene hennes virker særlig klumsete. Dessuten har hun et utseende som tar meg med storm. For ei fantastisk pen jente! Pen dekker ikke godt nok; vakker er ordet. Jeg tror nok ikke det bare er jeg som ønsker meg så langt, pent og tykt hår. Nå ble det mye skryt her, men det er virkelig fortjent. Uansett. Ta en titt innom Mira Jakobsen. Do it!

>

Make-up time!>

God dag! Mange av dere kommenterte hvor fint jeg var sminket på et tidligere innlegg, og lurte på hvilken sminke jeg hadde brukt. Derfor tenkte jeg at jeg kanskje kunne komme med «sminketips» en gang i blant. Jeg sier «sminketips», for jeg ser ikke på meg selv som noen ekspert på området. Jeg var guttejenta som verken brydde seg om sminke eller klær helt frem til…tja, videregående? Først da begynte jeg å sminke meg, og da sier det vel seg kanskje selv at jeg syns det er veldig morsomt å få slike komplimenter og spørsmål. Så, kan det være interessant med slike blogginnlegg? Vi prøver i alle fall, så får vi se om det blir mer av det. Det er opp til dere.

1. Først smurte jeg inn hele ansiktet med fuktighetskrem fra Mary Kay (Mary Kay Age Fighting Moisturiser). Jeg lot kremen trekke godt inn i huden før jeg fortsatte, så imens kan man ta en trall.

2. Deretter påførte jeg Max Factor Age Renew Foundation i hele ansiktet, en veldig god foundation som lukter veldig godt og som føles veldig myk og god på. Anbefaler denne foundationen! Dekker godt og holder lenge. Veldig god.

3. Før jeg gjorde mer med huden, gikk jeg rett over til øynene. Her brukte jeg øyenskygge fra Lancome (Color Focus Duo 201), og påførte den lyseste fargen på øyelokket og helt opp til brynet.

4. Dipliner. Påførte en ganske tykk strek med dipliner på oversiden av øyet. Brukte svart dipliner fra Isadora.

5. Brukte eyeliner under øyet. Her brukte jeg den blå Crayon Contour Regard fra Yves Rocher.

6. Mascaratime! Masse mascara, men husk å bruk vippetang først. Det utgjør stor forskjell til meg i alle fall. Brukte svart Show me volume mascara fra Gosh.

7. Røde lepper. Brukte lebestift nr. 80, Cherry Candy, fra Maybelline og lipliner nr. 04, Rouge éclatant, fra Yves Rocher.

8. Siste finish. Brukte ferskenfarget rouge, nr.57 fra Maybelline, og farget brynene mørkere med øyenbrynsblyant fra Yves Rocher. Sånn! Ferdig. Det hele tar omtrent seks-syv minutter. Kanskje åtte, kanskje ni. Uansett, under ti minutter.

>

Comfortable.>

Lang cardigan, skinnveske og sjal fra H&M, skinnjakke og tights fra Cubus, sko fra Lille Vinkel Sko.

Enkle og behagelige klær i dag. Den lange genseren er litt i det største laget enda, så den ser litt posete ut på meg, men det er godt å ha noe å kunne vokse i. Noe magen garantert får plass i, uansett hvor stor den blir.

Jeg er forresten tjueseks uker på vei i dag, og for et par dager siden fikk jeg bekreftet at magen min har blitt stor. På tirsdag spurte en om jeg skal ha baby. Etter formuleringen å dømme kunne man kanskje tro det var en femåring som spurte, men det var ikke det altså. Det var en voksen mann. Hadde det vært et barn hadde jeg nok ikke sett på det som en bekreftelse. Barn sier så mye rart uansett. Men, altså. Han spurte om jeg skulle ha baby, og et slikt spørsmål er ikke akkurat noe man pøser ut med til alle og enhver. Man er som regel litt forsiktig med å spørre om sånt, i tilfelle det ikke er noen baby inni der, men pizza, brus og sjokolade. Alle husker vel «Her har det skjedd ting»-reklamen fra TV. En slik situasjon vil man helst unngå. Da venter man heller litt, ser om magen vokser, og spør igjen senere. Derfor er det når man først blir spurt at man vet at man virkelig ser gravid ut. Og vet du hva? Det er deilig at det vises. Det er deilig at mennesker kan se at jeg er gravid. Endelig.

>

En hårete sak.>


Hadde jeg ikke vært gravid skulle jeg definitivt kjøpt denne korte pelsjakka fra Forever21. Eller, dette er vel kanskje en type jakke jeg faktisk kan bruke på tross av stor mage. Den er antagelig så kort at den ikke dekker magen, men jeg har bestemt meg for å ikke bruke så mye penger på klær fremover. Da er det kanskje ikke så veldig lurt å bestille klær fra utlandet, for om jeg først bestiller noe blir det sjeldent bare ett klesplagg. Det blir som regel litt mer… Men, denne står høyt på ønskelista. Julegave, anyone? Høhø.

Fra det ene til det andre. Har bestilt ny ultralyd nå, og fikk time neste onsdag. Håper på å få vite kjønnet litt mer sikkert denne gangen. Jeg er så nysgjerrig! Det blir spennende, og det blir godt å se babyen sin igjen. Sist begynte jeg jo å gråte litt, og det sier vel ganske så mye om hvor godt det faktisk er. Det er ganske vanskelig å forklare, men å se babyen sin sparke inni magen… ja, det er bare fantastisk, helt enkelt. Gleder meg kjempemye!

>

Under my circumcisions.>

Omstendighetene. Jeg hører alle snakke om disse omstendighetene. Det  finnes alltid en omstendighet. Alltid en eller annen form for omstendighet. Under disse omstendighetene, sier vi. Under visse omstendigheter. Under dine omstendigheter. Under mine omstendigheter. Til og med på engelsk snakkes det mye om omstendighetene, selv om jeg alltid klarer å blande ordene så jeg ender opp med å si omskjæring i stedet. Det er da ikke store forskjellen på «circumstance» og «circumcision». Uansett. Nå har jeg falt helt av fra der jeg begynte. Jeg husker ikke en gang hvor jeg ville hen. Omstendighetene gjorde til at jeg glemte hva jeg skulle poengtere. Nå tror jeg at jeg fikk det til alikevel. I'm back on track. Omstendighetene ville det. «Omstendighetene» er i grunn dårlige unnskyldninger for alt. Nesten alt, i alle fall. Omstendighetene har alltid noe med det å gjøre. Det var ikke meg. Det var ikke min feil. Det var omstendighetene. Var det ikke din feil heller, nei? Åja, var det omstendighetene? Så trist.

Sånn. Nå skal jeg slutte å skrive usammenhengede tekster som minner litt om Odd Børretzen-låter (bytt ut ordet «Måke» med «Omstendighet», og vips! vi har en helt ny sang.), og heller gjøre noe jeg burde ha gjort før jeg i det hele tatt begynte med dette tullet. Nå skal jeg legge meg. Jeg har vondt i magen grunnet større inntak av druer enn nødvendig, jeg har drukket litt for mye kakao og jeg har vært våken litt for lenge. Jeg har sett èn film for mye, og jeg har sett på magen min mer enn hva som bør være normalt for gravide. (Jeg kan ikke noe for det. Magen min har blitt toppunderholdning i det siste.) Med dette prøver jeg vel egentlig bare å si natta. Natta. (Det enkle er ofte det beste.)>

Hun som aldri forsvinner.>

Vakre Nora.

Se, nå er det ikke meg selv jeg hiver ut bilder av! Fantastisk. Jeg har allerede funnet mange negative sider ved å legge ut bilder av andre enn meg selv. Jeg havner i skyggen, rett og slett. Bildene av meg selv blir plutselig ikke fullt så fine lenger. Se på dette nydelige, lille mennesket. Dette er sjarmtrollet Nora, bestevenninna mi siden jeg var fem. Dette er venninna som aldri forsvinner. Det verste er at hun faktisk er så søt som hun ser ut til også.

Vi har altså hatt photoshoot i dag, og det var utrolig gøy! Fant plutselig på noe smart å gjøre med den innebygde blitzen, så jeg brukte blitz ute også. Ikke dumt, for bildene ble mye bedre enn om jeg ikke hadde brukt den. Trikset er å feste bakepapir foran blitzen. Masse bakepapir. Da blir ikke lyset så sterkt at ansiktet blir flatt, men mer jevnt og fint. Fungerte veldig, veldig bra. Må sies at det er lettere å ta bilder av andre enn seg selv. Det er noe annet å faktisk holde i kameraet! Mye morsommere. Jeg og Nora kommer nok til å ha fler shooter fremover, og da skal det testes utrolig mye rart. Jeg gleder meg allerede. Nora har nå blitt supermodellen jeg bare kan ringe nårsomhelst. Supert!

>

Enda ett, bare for at jeg liker det.>


Jeg liker dette bildet. Lue fra H&M, øredobber fra Betties Galleria, kjole fra H&M.

God morgen! Altså, jeg er ingen selvdigger. Ikke mer enn hva som er normalt i hvertfall, og ikke mer enn hva som er sunt heller. Det har seg bare slik at jeg liker å ta bilder av mennesker. Jeg elsker å ta portrettbilder, men jeg bor ikke i hus med tjuefem supermodeller som alltid stiller opp til photoshoot når det måtte være. Jeg bor med en kamerasky kjæreste som sjelden lar seg sminkes og stæsjes opp i nerdete briller, rosa parykker eller pelsluer (rart…), og derfor må jeg som regel ty til meg selv. For jeg stiller opp i hva det måtte være. Jeg gjør faktisk akkurat det jeg ber meg selv om å gjøre, og det er veldig greit. Bortsett fra når det kommer til en pitteliten ting. Okei, to ting. For det første begynner jeg å bli lovlig lei av å ta bilder av det samme trynet gang etter gang, og for det andre kan jeg kanskje virke en smule selvopptatt til tider. Litt dumt, men… Håper dere forstår, og håper det går greit. Jeg er ikke så selvopptatt som det kan virke som.

Nå skal jeg lage meg frokost, drikke te og se litt tv, før jeg går i gang med fornuftige ting. Kanskje litt teit å gi seg selv en pause før man i det hele tatt har begynt med noe, men jeg trenger litt tid på å komme i gang. Sånn er jeg bare.

>

The perfect one.>

Nydelig Miu Miu-kopi kjøpt på Ebay. Billig!


Må bare vise denne fantastisk pene kjolen. Jeg kan selvfølgelig ikke bruke den på ei god stund, men det er godt å ha noe å glede seg til å komme inn i. Et mål etter fødsel og hele pakka. Et slankemål. Kjolen er kjøpt på Ebay, og kostet kanskje tre hundre kroner med frakt og alt. Ikke ille det, vel? Gleder meg virkelig til å danse rundt i denne til våren.

Nå skal jeg se Top Model og spise druer. Herlig, herlig. Ha en fin kveld videre!

>

Dark and blury.>


Månen.

Utrolig hvor raskt det blir mørkt nå etter at vi har stilt klokka. Det mørkner allerede i halvfem-tida. Jeg liker det. Det er godt at det er mørkt ute. Hadde det ikke vært for vinden skulle jeg gått en tur nå. Jeg elsker å gå tur i mørket. Musikk på ørene, regn rennende nedover ansiktet, Sala logrende ved siden av meg. Jeg føler meg nesten usynlig, og det kan være veldig godt av og til. Det er godt å ha litt tid for seg selv. Litt alenetid.

Ting har gått litt i ett i dag. Først var jeg på sjekk hos jordmor, deretter jobbet jeg for fullt med innsendingsoppgaven. Jeg er omtrent ferdig nå, og mangler bare å ta et godt bilde til artikkelen (som kan bli vanskelig nok). Har vært på jobb også, og siden jeg kom hjem har jeg spist middag og gitt ormekur til dyrene. Det er med andre ord først nå at jeg slapper av, så nå skal jeg virkelig slappe av. Har vært litt småstressa på grunn av alt jeg bør og gjøre i det siste, men nå er det bedre. Nå er jeg kommet inn på rett kurs igjen. Jeg føler jeg har ting under kontroll. Håper dere har det fint også! >

The girl with the geeky glasses.>


Ja, jeg syns det er kult å se skikkelig teit ut i blant.

Hei! I natt hadde vi besøk av Ulrik. Han var ikke invitert, men tok seg selvfølgelig godt til rette alikevel. Typisk. Det førte til at det ble både lite og dårlig søvn i natt, og dessuten tok Ulrik med seg internettet vårt når han dro også. Nettet fant ikke veien tilbake før nå nettopp, så derfor blir det sein søndagsblogging fra denne kanten. Det er helt og holdent Ulrik sin feil. Idiotiske storm/orkan. Håper vi aldri ser deg igjen. Aldri.

Ellers? Vel, jeg har lekt meg med kameraet igjen. Bare for at jeg har så lite å gjøre når nettet er borte. Fikk verken blogget eller jobbet med innsendingsoppgaven, så da kunne jeg vel liksågreit gjøre noe jeg syns er gøy. Ta bilder av meg selv. Gud, jeg bør skaffe meg en ny hobby. Kanskje jeg skal lage fotoalbum. Printe ut masse gamle bilder, sortere og lage album. Ikke bare bilder av meg selv altså, jeg mener alle slags bilder av alt og alle som er verdt å huske. Absolutt ingen dum idè, og det hadde egentlig vært ganske så koselig også. Greit å ha noe å pusle med på kjedelige søndager. Eller andre dager hvor man ikke har bedre å gjøre.

Vel, nå begynner jeg å bli trøtt her. Heldigvis kommer det ingen storm ved navn Ulrik på besøk i natt, så jeg skal nok få sove. Åja, det glemte jeg å fortelle. Ulrik tok med seg en del av verandaen vår også. Da snakker vi uhøflig besøk. Makan. Natta!>