Jeg har aldri vært en av de jentene som har sett for seg og planlagt bryllupet sitt allerede som åtteåringer. Jeg har aldri hatt en stor drøm om et svært bryllup med hvit kjole, rosa blomster og hest og vogn og alt annet som blir sett på som veldig romantisk. Jeg har ingen planer om å gifte meg nå heller, og da mener jeg i det lange løp. Jeg kan selvfølgelig ikke si med sikkerhet at jeg aldri kommer til å gifte meg, men jeg kan si at jeg i nåværende øyeblikk ikke ser for meg at jeg noen gang kommer til å bli gift. Hvorfor skulle jeg? Jeg har det perfekt som jeg har det nå, jeg.

Selv mener jeg at det er ganske latterlig å forlove seg når man er seksten-sytten år også, og syns egentlig det er latterlig å forlove seg om man ikke har bryllup i tankene overhodet. Jeg føler mange ser på forlovelse som en pen ring og ekstra status i vennegjengen, og ikke mer enn det. I slike tilfeller blir det for dumt. (Det er selvfølgelig ikke slik hos alle unge som forlover seg, og jeg mener absolutt ikke å tråkke noen på tærne.) Snart forstår jeg heller ikke vitsen med å gifte seg. Før var det mer betydning i det, og dessuten var det litt greit å gifte seg med tanke på rettigheter og sånt. Nå får man rettighetene uansett. Som for eksempel den nye regelen som blir tatt i bruk fra neste år. Da arver samboere med felles barn hverandre automatisk. De slipper altså å være gift for å arve hverandre, og det er jo i grunn veldig greit. Enda en grunn til å la være å gifte seg. Den der skilsmissestatistikken taler heller ikke for bryllup. I går slo tanken meg at min generasjon antagelig er den siste generasjonen hvor det er «vanlig» at besteforeldre har vært gift i mer enn femti år. Min generasjon er antagelig den siste generasjonen som vokser opp med besteforeldre som har levd sammen så lenge de kan huske, og det er egentlig litt trist. Det kommer selvfølgelig til å finnes unntak her også, men at fler og fler par skilles er et faktum. Og statistikken er dessverre økende. 

 Hva syns du om at unge forlover seg, og bryllup generelt?

>

Først en stor gladnyhet. Vi har fått badekar! Jippi! Og det er ikke hvilket som helst badekar heller, det er et boblebad med blått lys! Vi har selvfølgelig tatt bad nummer en allerede, og jeg er i ekstase. Det gjorde veldig, veldig, veeeldig godt med massasje. Tror det kommer til å bli mange bad fremover. Deilig, deilig. Og før dere rekker å gi meg en preken om hvor farlig det er for gravide å bade; ta det med ro. Ikke stress sånn med det. Ting er faktisk ikke så farlige som noen skal ha det til. Relax.

Så over til en stor anti-gladnyhet. Argh, internettet har ikke fungert siden tidlig i går, og det er svært irriterende. Det fungerer fremdeles ikke, men vi har et mobilt nettverk som jeg kan bruke – bare for et par dager. Håper alt ordner seg til i morgen, så jeg slipper denne mobile greia. Den er irriterende treig, og går meg snart på nervene. Jeg vil gjerne ha tilbake raskt internett nå, takk. Men nå skal jeg sove. God natt!

>

God morgen! Så gøy at så mange av dere er positive til Webshoppen. Dette er et prosjekt jeg tror kan bli utrolig gøy, både for meg og dere. Det kommer kanskje ikke til å bli den mest nyttige webshoppen, men det er også noe av poenget. Jeg elsker småting jeg egentlig ikke trenger, men som bare er så søte/kule at jeg må ha dem. Anyways. Skal fortsette å jobbe litt med shoppen nå. Må sette opp budsjett og skrive ned hva jeg kjøper inn, og hva jeg har tenkt å kjøpe inn. Deretter står husrydding på dagsplanen min. Og børsting av Sala. Gud, som den hunden mister pels. Vel, hejdå!>

På lørdag var mamma og Brynjulf her og satte opp barnesenga de har kjøpt til oss, og sånn ser den altså ut. Utrolig fin! Jeg går ofte ned på rommet bare for å se på den. Bare for å tenke på at det snart skal ligge en baby der. Min og Kaj sin baby. Det blir vel kanskje litt feil å si «bare» foran der, for å tenke på alt som snart skal bli er absolutt ikke noe «bare». Det er veldig mye å tenke på, og det meste får meg til å smile. Så er det selvfølgelig noen tanker som nesten får meg til å tisse i buksa. Hvordan kommer alt til å bli? Amming, kommunikasjon, bleieskift? Hvordan kommer jeg til å klare meg som mor?

Det er vanskelig å forklare hvor mye jeg gleder meg. Først og fremst lurer jeg selvfølgelig på om det er gutt eller jente, så lurer jeg på hvordan babyen ser ut. Hvem blir han/hun lik? Meg eller Kaj? En blanding? Hvordan blir fødselen? Jeg håper virkelig at alt går bra. Det er faktisk blitt født tre februarbabyer på forumet på babyverden.no allerede. Alle født for tidlig. Noen små, noen større. Likevel ser det ut til at alle klarer seg veldig fint. Det får meg til å innse hvor kort tid det er igjen. Plutselig kan det hele begynne for oss også. Plutselig ligger jeg på sykehuset med barnet vårt i hendene. Det blir stort. Virkelig stort.

>

Meg før julebord. Hårpynt fra Forever21.

I går kveld var jeg og Kaj på julebord gjennom jobben hans. Det var virkelig gøy å komme seg ut litt, blant god mat, pepsi max og fulle, koselige mennesker. For fulle mennesker kan være koselige, altså. Det er mulig. Gøy å pynte seg litt ekstra igjen også. Det begynner å bli en stund siden sist, og jeg har faktisk aldri vært på julebord før. Nå er jeg blitt voksen, nå! Man er ikke voksen før man har vært på et ordentlig julebord. Neida, man blir vel ikke voksen uten videre av den grunn heller. Som jeg sa til Kaj i går: snart (om cirka 53 dager for å være nøyaktig. Jeg teller ned!) blir vi voksne vi, Kaj. Vi blir det samtidig! Fint at du ventet på meg. Men helt voksne kommer vi nok aldri til å bli. Heldgivis.

Nå skal jeg spise frokost, og deretter skal jeg gjøre omtrent ingenting. Skal til mammaen til Kaj en tur for å spise kake litt senere, for hun fyller faktisk femti år i morgen! ♥ Dessuten er det bare å glede seg til håndballfinale. Åh, for en deilig søndag!

>