Her er noen bilder fra min første fotografering i studioet på Ila. Denne lille jenta på tre måneder var utrolig søt og flink foran kamera, og jeg syns det var kjempegøy å være i gang med å ta bilder igjen! Det har jeg virkelig savna ei god stund nå. Og så var det ikke så ille å redigere bilder på en splitter ny 27″ iMac heller, da. O´lykke! Så nå håper jeg virkelig det ryr inn med fotograferinger snart, hihi. Jeg er klar!
Her er litt bilder fra helgen! Vi koste oss ute, grillet pølse, lekte i snøen og var generelt veldig glade for å kunne være ute igjen, etter mange uker med sykdom. Også feiret vi 50-årsdagen til Brynjulf (som er mammas samboer), og Vilja gikk med på å ha musefletter. Musefletter får henne til å se eldre ut. Se, hun ser jo nesten ut som en treåring! Tihi. Nå er vi tilbake i Trondheim igjen, og jeg har hatt min første fotografering i studioet på Ila. Kjempemorsomt å endelig være i gang! Så i morgen blir det redigering på kontoret. I dag brukte jeg hele dagen på å installere programmer og greier på iMacen. Ting tar litt tid, og tiden går altfor fort! Jeje. Ciao!
Noen ting forandrer seg aldri. Som for eksempel at jeg er supertreig (blant annet til å poste et innlegg om det jeg skal til å poste et innlegg om nå), at jeg roter fælt og ikke minst; at jeg ikke er verdens beste kokk. Jeg er helt grei altså. Jeg lager mat som smaker godt, men å si at jeg er gourmetkokk av dimensjoner er å ta litt hardt i. På tross av at dette er en greie som aldri ser ut til å forandre seg, har en gjeng optimister bestemt seg for å prøve å endre dette. De har faktisk et så stort ønske om å forandre dette at de sendte meg en splitter ny mikrobølgeovn og en forespørsel om å være med på en mat-i-mikrobølgeovnen-konkurranse sammen med en gjeng andre mennesker som høyst sannsynlig har mer peiling på oksesteker servert på en seng av grønnsaker og sånne… ting enn meg. Mat kan det vel i grunn ganske enkelt kalles. Anyways, jeg er altså med på denne konkurransen, og den kan du lese mer om her. Så når jeg kommer til Heimdal på mandag så blir det kokkelering (heter det det?) med splitter ny mikro, dere! Fænsi. Håper resultatet blir nogenlunde gourmet…-ish. Time will show.
Endelig. Endelig. Det har bare gått ei uke, men det føles som måneder. Tiden går så mye treigere når man savner enn når man er sammen. Men endelig. Vi har lekt og kost oss i hele dag, og jeg gleder meg veldig til å bli vekt tidlig imorgen av at Vilja hvisker «mamma» fra senga si. Da gjør det meg faktisk ikke så mye å stå opp halv syv. Kos.
Siden jeg til stadighet føler et enormt behov for å oppdatere facebookstatusen min med alt det smarte jeg kommer på, har jeg istedet laget meg en Twitterkonto. Ja, jeg har altså begynt å twittre, og om du er interessert i å se hva jeg tenker på om dagene så kan du gjerne følge meg. Great fun!
Ellers kan jeg meddele at jeg er glad. Jeg er oppriktig glad! Etter litt om og men har jeg endelig begynt å tenke positivt igjen. Jeg er altså tilbake til mitt gode, gamle, positive meg, og det er fint for alle. Selv om jeg egentlig ikke er noen stor fan av overpompøse, oppbrukte klisjeer, så må jeg allikevel innrømme at jeg faktisk lever etter en selv. Den styrer faktisk tankegangen min i så stor grad at jeg er fint nødt til å blogge om den til og med. Man lever bare en gang. Æsj, jeg spyr litt i munnen av å skrive det, men hey. Det er så sant som man får det, og det er litt viktig å huske midt i alt. «Alle dagene som gikk, ikke visste jeg at det var livet» må være noe av det mest selvsigende ordtaket jeg har hørt. Det er så selvsagt at det ikke burde få lov til å være et ordtak engang. Det er jo akkurat derfor klisjeen «man lever bare en gang» er så viktig! Da´a. Jeg blir gira av å tenke på hva som venter meg. Ih, høy på livet, dere! Fabulous!
Når man har en stykk Vilja, så er man aldri helt alene. <3
Jeg savnet Vilja så mye i dag at jeg har brukt ei god stund på å bla gjennom filmer filmet i PhotoBooth, og her er tre klipp jeg ikke har vist før. Godt å ha litt sånne å se på når jeg ikke kan være med Vilja. Nå er det heldigvis ikke lenge til det er min uke igjen. Oh joy! Og forresten, bare for at jeg lurer; hva hadde du tenkt om jeg hadde vært med på Unge Mødre? Just wondering! Hugs.
Salasavn.
Hehe, bare noe jeg lekte meg litt med i photoshop på båten på vei til Frøya i går. Funfunfun! Ellers kan jeg meddele at feberen forsvant en dag, men kom tilbake i natt igjen, og dagen i dag har jeg sovet bort. Jeg sov jo til og med under VM-stafetten! Iiiiik. Er det mulig. Så her er det ikke mye nytt å melde om altså. Jeje. Ha en fin helg da, allesammen!
Sterke Nora. Hihi.
Jeg har dratt til Frøya for å bli frisk, og har derfor litt bedre tid til å redigere gamle bilder. Nora har spurt etter sterkbilder en god stund nå, så vær så god! Her er tre i alle fall. About time! Nå skal jeg fortsette å gjøre ingenting, jeg. For det er ikke så veldig mye å gjøre på Frøya skjønner du, så derfor er det veldig taktisk å dra hit for å bli frisk. Hadde jeg vært i byen i helga hadde jeg garantert ikke klart å holdt meg i ro, og da hadde jeg antagelig bare utsatt å bli frisk eeeenda lenger. Noe som høres ekstremt kjedelig ut. Håper jeg blir helt frisk iløpet av helga, så jeg kan begynne å fungere normalt igjen til neste uke. Hugs!
Jeg trodde jeg var på bedringens vei, men iløpet av natt til i går kom plutselig feberen tilbake. Hodepina har jeg hatt hele tiden, men feberen forsvant jo etter at jeg begynte på penicillin. I dag våknet Vilja i femtiden med nesten førti i feber hun også, så derfor ble det hjemmedag på begge i dag. Derfor er det litt dårlig blogging for tiden, og jeg får jo ikke akkurat jobba så mye i studioet heller. That sucks. Jaja. Jeg kommer sterkere tilbake når formen er BRA! Nå skal jeg være rolig helt til jeg er hundre prosent frisk. Wish me luck! Hugs.